DEN JÆVLIGSTE JULEN JEG NOENSINNE HAR HATT
Lillejulaften. Tenk det, dere! Så sykt at det er julaften i morgen. Er det bare jeg som føler at vi fortsatt er i oktober? Det blir bare merkeligere og merkeligere jo eldre jeg blir. Jul var noe jeg gledet meg så utrolig mye til i flere måneder i forkant da jeg var yngre. Tiden gikk så forbanna sent frem til jul hvert eneste år. Men nå? Shit. Det flyr avgårde, og vipps så er det plutselig 24/12 og på tide å innta julemiddagen og åpne gaver. Jeg blir nesten litt sentimental av å tenke på at det ikke føles likt som da jeg var yngre, og hvordan det blir mer og mer fjernt for hvert år som går.
Jeg føler meg utrolig heldig som har en familie å ferie julaften med i år. Det er ikke en selvfølge for alle. Jeg tenkte å fortelle dere en historie om julen min da jeg var 17 år. Det er et av de vondeste minnene jeg har.
Jeg slet veldig med spiseforstyrrelser på den tiden, og dere som har følgt meg lenge vet at jeg bodde i fosterhjem fra jeg var 11 år. Det ble veldig vanskelig for fosterfamilien min å håndtere meg med tanke på sykdommen og til slutt fikk de vel nok antar jeg. Det resulterte i at barnevernspedagogen min kom på besøk. Hun kom opp på rommet mitt med et alvorlig ansiktsuttrykk. Allerede da visste jeg at jeg hadde dårlige nyheter i vente. Det hadde jeg rett i, for jeg ble fortalt at jeg måtte pakke sakene mine fordi at jeg skulle på en ungdoms instutisjon. Jeg hadde ikke noe valg, så jeg pakket baggen mens tårene trillet. Som om jeg ikke hadde det tøft nok med psyken min fra før av og min magre kropp, så skulle jeg attpåtil kastes ut i en instutisjon langt i fra der jeg bodde. Den lille tryggheten jeg hadde hjemme ble revet bort fra meg. Det var helt jævlig på instutisjonen og absolutt ikke et sted jeg burde bli plassert. Alle ungdommene som bodde der slet enten med rus og narkotika, eller så hadde de begått kriminelle saker. Jeg turte knapt å gå utenfor døren på det lille rommet mitt. Det ble skreket og kastet saker konstant. De ungdommene hadde det ikke bra, og de var plassert der for å få hjelp. Mens jeg? Nei, jeg var der fordi at det ble bestemt av de "voksne" at de trengte en pause. Meningen var at jeg skulle være der i en uke, men slik ble det ikke. Syv hele uker gikk det. Syv. Jeg har nok aldri følt meg så alene og redd i hele mitt liv som det jeg gjorde i den perioden. Etter disse syv ukene ble det bestemt av de "voksne" nok en gang at nå var det på tide at jeg flyttet "hjem" igjen. Fosterhjemmet føltes ikke som mitt hjem lenger. Jeg var jo åpenbart ikke ønsket der da det var så enkelt å kaste meg bort på en instutisjon så fort jeg slet med noe. Da jeg fikk vite at jeg hadde rett på å kreve en egen leilighet av barnevernet selv om jeg ikke var 18 år, var det ikke et spørsmål om hva jeg ville. Etter mye om og men ble jeg tvunget tilbake til fosterhjemmet, mot min vilje. Da var jeg 17 år som sagt, og visste hva jeg hadde krav på. Jeg fightet i 1-2 måneder, og til slutt fikk jeg viljen min gjennom hos barnevernet. En egen leilighet ble det. Jeg flyttet ut for meg selv.
Flytten skjedde noen dager før julaften. Jeg husker hvordan jeg tenkte at det skulle bli deilig å være alene og slippe å være rundt andre mennesker. Slippe å bli tvunget til å spise. På den tiden hadde jeg ikke kontakt med min biologiske mamma heller, så jeg forstod kjapt at den julaften kom jeg til å være ensom på. Da dagen kom følte jeg meg utrolig langt nede. Jeg satt helt alene i en leilighet rundt 1 time fra der jeg tidligere hadde bodd. Alle vennene mine feiret naturligvis med sine familier. Fosterfamilien min pratet jeg ikke noe særlig med, og min biologiske familie hadde jeg ikke kontakt med. Det var en forferdelig julaften som jeg får tårer i øynene av å tenke på.
Jeg er utrolig glad for at jeg har et så godt bånd til familien min i dag og ikke minst at jeg ikke sitter alene i morgen. Hjertet mitt banker for alle dere som ikke har en fin julaften i år. Jeg vil bare fortelle dere at ting blir bra, og at alt ordner seg til slutt. Tro meg. Julaften skal være en fin feiring der familiemedlemmer samles og feirer høytiden sammen. Det skal være en fin dag, men slik er det ikke for alle. Jeg vil bare fortelle dere at jeg tenker på dere, og at dere kan skrive til meg på facebooksiden min her om dere vil ha noen å prate med som kanskje kan kjenne seg igjen i følelsene du sitter med.
Det føles rart å skrive noe så personlig som dette for mange tusen mennesker å lese. Jeg synes alltid at det er skummelt å være såpass privat, spesielt når det handler om saker som gjør vondt. Jeg velger likevel å gjøre det, for jeg vet at mange andre kan kjenne seg igjen i noe av det samme. Jeg vil bare vise at dere at ting ordner seg.
Masse klemmer fra meg.
Katrine
23.12.2017 kl.17:14
23.12.2017 kl.17:17
Silje
23.12.2017 kl.17:19
23.12.2017 kl.17:19
livetmitt93
23.12.2017 kl.17:21
jeg håper du får en fin jul <3
Silje
23.12.2017 kl.17:24
23.12.2017 kl.17:28
Stor klem til deg!
Lise
23.12.2017 kl.17:29
Martine
23.12.2017 kl.17:31
Jhon Are
23.12.2017 kl.17:39
Trine
23.12.2017 kl.17:40
Er moren din, broren din og de to søstrene (Sidra og hun andre) din biologiske familien? Er det din biologiske familie?Hvordan fikk du kontakt med de igjen(dette må du selvfølgelig ikke svare på om du ikke vil!)?
Trine
23.12.2017 kl.17:41
Er moren din, broren din og de to søstrene (Sidra og hun andre) din biologiske familien? Er det din biologiske mor?Hvordan fikk du kontakt med de igjen(dette må du selvfølgelig ikke svare på om du ikke vil!)?
Mange klemmer❤️❤️
Sara
23.12.2017 kl.17:50
Du er så tøff som tør å dele dette Isabel! Beundrer deg masse❤❤ Ikke bry deg om de som skriver sånn, de ligger jo enda nærmere bunnen en du noen gang kommer til å komme. Stå på!❤❤
Linnea k.
23.12.2017 kl.17:53
Til john are
23.12.2017 kl.17:56
Håper du kan tenkte deg om noen ganger, brått er det du som selv sitter alene i en høytid som er ment for familie
23.12.2017 kl.18:29
Får helt vondt av å høre at ingen venninner inviterte deg hjem til sine familier en gang! ;(( Du må ha hatt det helt forjævlig, stakkars stakkars deg!!! ;((
Irina
23.12.2017 kl.18:32
Amalie
23.12.2017 kl.18:39
23.12.2017 kl.18:46
23.12.2017 kl.18:48
Edel
23.12.2017 kl.18:51
Kjenner dette innlegget traff selvom jeg alltid har hatt noen å feire med, kanskje fordi jeg jobber i barnevernet.
Synes det er så fint at du deler dette og at mennesker i samme situasjon kan kontakte deg- wow.
Unner deg en fin jul :)
Suzii
23.12.2017 kl.18:56
Topan
23.12.2017 kl.18:57
Forstår ikke hvorfor folk ønsker kverulere når Isabel publisere innlegg som dette her. Har du ikke noe bra og si, så la være. Så enkelt er det.
Heier på deg gode, Isabel <3
Amalie
23.12.2017 kl.19:01
Mathilde
23.12.2017 kl.19:02
23.12.2017 kl.19:26
23.12.2017 kl.19:27
Kommenterer mye irrelevant på deg; som at de mener du har for mye sminke, dyre vesker eller store lepper.
Du skal vite; det har ikke noe å si. Det er virkelig ikke noe å bry seg om. Du er en snill person og et fint menneske; det skinner gjennom! Klem og god jul!
Fia
23.12.2017 kl.19:57
Syns du er veldig tøff, og tapere som velger å kommentere noe stygt hær burde virkelig få litt selvinnsikt å forstå hvor latterlig de oppfører seg!
23.12.2017 kl.20:10
K
23.12.2017 kl.20:10
Sunniva
23.12.2017 kl.20:16
23.12.2017 kl.20:23
Eline
23.12.2017 kl.20:35
Beate
23.12.2017 kl.20:47
Jeg unner deg en helt fantastisk jul med dine kjære rundt deg<3 Må også minne deg på at du er et kjempefint menneske! Juleklem<3
Mira
23.12.2017 kl.20:52
Dette er IKKE god bv pedagogikk, og jeg gremmes over at de i det hele tatt godtok det,plasserte deg feil og det i mange uker.
Forstår ikke helt at de kan forsvare et slikt vedtak etter bvloven? og jeg er sosionom selv.
Ønsker deg alt godt,står respekt av deg, hvorfor ikke vurderer og fortsette på vernepleien selv? Er jo helt tydelig de trenger litt "hjelp" fra en som har livserfaring, slik som du har.
Nei, du. Jeg ble ikke imponert.
God jul, kos deg masse!
23.12.2017 kl.21:32
Nora
23.12.2017 kl.22:32
23.12.2017 kl.22:45
23.12.2017 kl.22:56
23.12.2017 kl.23:03
Nora
23.12.2017 kl.23:07
23.12.2017 kl.23:26
Helge
23.12.2017 kl.23:34
Silje
23.12.2017 kl.23:35
Christina
23.12.2017 kl.23:38
Anonym
23.12.2017 kl.23:45
23.12.2017 kl.23:55
24.12.2017 kl.00:07
24.12.2017 kl.01:03
Elise
24.12.2017 kl.01:05
C
24.12.2017 kl.06:03
Ønsker deg en riktig god jul, og er veldig glad på dine vegner at du har et så fantastisk godt forhold til familien din nå!! <3
Anniken
24.12.2017 kl.08:57
Helene
24.12.2017 kl.09:21
Så denne jula er vanskelig, spesielt når alle spør «skal du feire jul hjemme? Åja skal du spise med de 1 juledag da? Hva fikk du i gave av foreldrene dine?» ...
God jul Isabel ❤️ Fint innlegg
Ida
24.12.2017 kl.10:13
Linnéa
24.12.2017 kl.10:28
Ønsker deg ei fin fin julefeiring Bella - kos deg kjempemye ❤❤❤❤💙❤ Klem
Tove
24.12.2017 kl.11:18
Frida
24.12.2017 kl.12:05
Ida iselin
24.12.2017 kl.12:51
24.12.2017 kl.12:52
Ingvild
24.12.2017 kl.13:00
24.12.2017 kl.13:01
24.12.2017 kl.13:10
24.12.2017 kl.14:25
God Jul vakre <333
24.12.2017 kl.14:36
24.12.2017 kl.15:59
25.12.2017 kl.05:03
Anonym
25.12.2017 kl.10:53
25.12.2017 kl.13:45
25.12.2017 kl.18:12
Lilja
26.12.2017 kl.00:46
Uansett leit at du hadde denne opplevelsen og trist at dere ikke fikk reddet forholdet.
Masse lykke til i livet.
Med vennlig hilsen en annen fostermor som vet hvor vanskelig det kan være, selv om hjertet gjerne vil.
Vilde
26.12.2017 kl.02:05
Tae Hyung
26.12.2017 kl.20:34
Isabel S. Raad
26.12.2017 kl.20:37
Hedda
26.12.2017 kl.21:45
26.12.2017 kl.22:34
Maja
26.12.2017 kl.23:07
27.12.2017 kl.03:31
V
27.12.2017 kl.18:45
mira
27.12.2017 kl.19:25
Bodde selv på instutisjoner og fosterhjem fra jeg var 11 til jeg var 18 og det var ikke fordi familien min ikke orket meg men fordi barnevernet DRITER i hvem barn de tar kun for å få penger, har bodd på 16 forskjellige barnevernssteder og fosterhjemmet mitt som jeg endelig trodde jeg SKULLE få bo hos videre sendte meg til enda en instutisjon fordi dem ORKA ikke mer. jeg måtte feire 2 julaftener uten min familie ene gangen inne på en
helt lukket sted med bare gærninger. og det er helt jævlig.
og til deg som sier at man ikke havner under barnevernet uten grunn, DU vet virkelig ingenting om barnevernet, ta også les deg opp å se hvordan de torturer barn og familier.
Isabell du er RÅ og en av mine forbilder, kjenner meg så igjen i alt du skriver og jeg heier på deg. YOU GO GIRL
ikke mange av oss barnevernsbarn som har nådd så langt i livet som deg, så creds for det, ikke la noeen knekke deg eller dra deg ned, du er en fantastisk blogger og virker som en sykt herlig og morsom jente med masse positivt i deg til tross for alt du har gjennomgått 💖
Andrea
28.12.2017 kl.21:08