To ord: Caksel Hotel. Det er alt jeg har å si. Ha ha ha! Nesten, hvert fall. Altså, jeg synes nesten at det begynner å bli skikkelig kjedelig å se på årets sesong, det er jo for enkelt! Det er liksom Carl Aksel på toppen der, hvor han spiller og styrer på. Hans planer går som oftest i oppfyllelse, uten vanskeligheter. Jeg er selvsagt glad på hans vegner, men altså… Det blir jo kjedelig??? Eller? Hvorfor prøver ikke de andre å spille enda hardere, og fremtredende når de VET at CA er så flink med sitt spill, på forhånd? For jeg mener, det vet de jo nå – etter så mange ganger?
Nå fikk jo den andre alliansen smelt inn et lite hugg, og det var søren meg på tide. Missforstå meg ikke – jeg heier på Carl, men sånn TV-messig blir det jo kjedelig når det blir så enkelt. Jeg vil se action, drama, krig! Jeg håper at det blir mer spennende fremover, for nå begynner jeg søren meg å kjede meg, altså.
JEANS: TOPSHOP
WATCH: RIVER ISLAND
BAG: CÉLINE
TOP: HERE
SHOES: ZARA
Hei fra en meget fornøyd Isabel!
Er det like fint vær hjemme, som det er her i Sverige? Det har vært strålende sol i hele formiddag, og himmelen er skyfri. Det er så skjønt! Endelig er våren her på ekte, dere! Hvor deilig er ikke det? Det er ganske rart å se hvor mye været har å si på humøret ass. Godt humør = en super happy Bella. Jeg er nok ikke alene om å ha det slik, he he. Vi har utnyttet været for all det har vært verdt med en tur på stranden hvor vi koste oss med hver vår is. Ellers har vi vært på en kjøretur litt rundt forbi her i Falkenberg.
Pssst… Til slutt! Beklager for dårlig oppdatering de siste to dagene. Dere vet jo at jeg i utgangspunktet alltid publiserer tre innlegg daglig, men det har jeg ikke klart å opprettholde de siste to-tre dagene. Jeg vil at dere skal vite at nå er jeg back on track! 🙂 Senere i dag kommer et innlegg om årets Paradise sesong.
Vi skrives, fine. Nyt denne fridagen. Klem fra meg!
I går fikk vi en real støkk. En skikkelig, ubehagelig og jævlig wake up call. Plutselig fikk Pierre en knekk. Han besvimte, og fikk et anfall. Det var helt ekstremt, jeg tror aldri jeg har vært så redd for en annen person i hele mitt liv. Det endte opp med ambulanser, tur på akutten, videre til sykehuset da han hadde klart å få et brudd i skulderen pluss fått den ut av ledd. Hele gårsdagen ble med andre ord tilbrakt på sykehuset hvor det ble gjort masse tester, og skulderen ble tatt hånd om. Konklusjonen er at det har blitt ganske mye den siste tiden. For mye stress, farting, reising og generelt fult kjør non stop. Stressnivået har vært høyt over lengre tid, og nå sa kroppen hans i fra.
Nå er det kun en ting som gjelder fremover; slappe av, og puste ut. Lande litt. Dette her var helt for jævlig, jeg har ikke en gang ord. Dette viser virkelig hvor viktig det er å høre på kroppen, og stresse ned! Ta vare på seg selv, og ikke bare kjøre på høy gir hele tiden.
Han skremte oss veldig i går.. Det er så vondt å se de man er glad i ha det vondt. Ingen ting er verre! Nå skal vi sørge for at han bare ligger utstrekt, spiser masse god mat, får massevis av søvn og kobler helt av. Nå skal elsklingen min lade batteriene med sin stakkars arm i støttebånd ♥
Jeg vet at mange venter på å få svar. Svaret på om hvor jeg har utført inngrepet, hvilken kirurg, pris, og generelt alt rundt dette temaet.
For min del er jeg super fornøyd med valget mitt når det gjelder absolutt alt – kirurgen er fantastisk, personellet er supre og klinikken er topp. Jeg har gått noen runder med meg selv, og jeg har bestemt meg for å ikke dele den konkrete informasjonen. Det er delvis på grunn av at jeg mener selv at det er viktig å gjøre research på egenhånd, og finne den eventuelle kirurgen som er best for nettopp deg. Vi er alle forskjellige, og vi vil ha ulike resultat. Derfor synes jeg at det er risky å ha det ansvaret, om dere skjønner? Jeg håper det gir mening 🙂 Selv om jeg er super fornøyd, kan det jo hende at du ikke blir det, og da blir det litt dumt for min del hvis jeg har anbefalt deg å dra dit.
Nå er jeg godt plantet i sofaen hos svigermor etter en ganske så grei reise. Det gikk over all forventning, til min store glede! 🙂 Jeg lå for det meste utstrekt på magen, så det var null problem. Vi har vært på storhandel (mat), og kjøleskapet er stappa fult. Gleder meg som en liten unge til svigermors mat. Nam! Vi har kommet med en lang ønskeliste på middager, he he. Det er deilig å komme hit, og lande litt. Men… Det blir ikke bare gøye stunder. Vi er her i ganske så tragiske og triste omstendigheter, da det i morgen er begravelse for en nær venn av brødrene Louis. Det blir en vanvittig sørgelig dag.. Jeg skal være den beste støttespilleren de trenger, og prøve å gjøre dagen lettest mulig for min elskling. Huff, jeg kan ikke en gang forestille meg hvor tungt det er. Ah, altså, nei… Ord blir tomme. Mine tanker går ut til alle pårørte ♥
Ta vare på hverandre, kjære lesere. Husk å alltid vise kjærlighet til de rundt dere, for man vet virkelig aldri hvilken vending livet plutselig kan ta..
Nå er dagen her – oppholdet er over og vi skal videre til neste destinasjon. Vi reiser til Gøteborg, og så til Falkenberg! Jeg er sliten allerede med denne ømme rumpa på slep, men gud så deilig det er å komme seg ut litt! Jeg ser frem i mot å ha kvalitetstid med Pierres familie nå, det skal bli så koselig ♥
… Og tur på butikken ble det! Sånn her ser en craving-tur ut for frøken Isabel og mister Pierre. Han ville ha øl, jeg ville ha vannmelon. Han ville ha nøtter, jeg ville ha Sour Patch Kids. Han ville ha vanilje yoghurt, jeg ville ha Oreo dyppet i sjokolade. Og slik fortsetter det. Vi cravet hele butikken, kort oppsummert.
Ironien er at når vi kom hjem? Da fristet kun vannmelonen og Corona.
Her i gården er det aldri stille, det vet dere jo allerede. Gjett hva? I dag booket vi to reiser! Jeg gleder meg overdrevent mye, for denne uken har jeg virkelig måttet stenge inne all energi og livsglede. Ingen ting spennende har hendt, og ja.. Jeg trang nye eventyr! Jeg vil leve igjen. Gleder meg til å ta dere med på enda flere turer 🙂 Det blir en byferie og en sol – og badeferie.
Uansett – nå er jeg fortsatt i Istanbul! Jeg har akkurat spist middag (kebab, nom), og nå venter jeg på at legen skal komme hit på en check up. Jeg er i god form nå – trappene er ingen problem lenger, jeg kan sitte (til en viss grad, og på et litt merkelig vis) og ligge litt på rygg. Det er så deilig! Jeg kan ikke en gang beskrive lettelsen av å endelig være tilbake til meg selv.
Bilde fra forrige måned, i Spania.
Nå skal jeg bli kjørt en kjappis til butikken, jeg har litt cravings. Må rekke det før legen kommer! Vi skrives, masse kjærlighet fra meg ♥
Jeg fikk akkurat beskjed om at jeg er i semifinalen i Brun og Blid konkurransen! Jeg konkurrerer om å vinne tittelen som årets Brun og Blid modell, dere!!! Så sinnsykt rått, jeg er sååå giret. Herligheeeet! Jeg elsker konkurranser, så dette her er mitt rette element.
For å komme videre til finalen er det slik at de som får flest stemmer via sms, går videre til selve finalen som er i slutten av måneden. Da blir jeg å komme til Bergen, hvor jeg skal kjempe om den gjeve tittelen.
Man kjenner sjalusien bobler innvendig, for å så gå over til sinne, for og så få et utbrudd. Jeg husker så godt hvor ekstremt psycho jeg var i starten av “forholdet” til meg og Pierre. I starten var det veldig sånn at vi ikke skulle ha noe sivilstatus spikret, vi skulle bare kose oss. Du vet, ha ha. Det fungerer jo aldri.
Etter en stund i Rhodos, da vi hadde sovet (og da mener jeg bare sovet) sammen hver eneste dag typ, begynte vi begge å forstå at dette kanskje var litt mer enn hva vi prøvde å overbevise hverandre om. Jeg husker spesielt den ene gangen psycho-Bella kom frem… Hold dere fast!
Da vi var ute, og han ba en kompis hente noen jenter inn i vip-en, ble jeg den psycho kjerringa for første gang. Dusten Pierre sa det selvsagt til han her fyren mens han satt rett ved siden av meg, slik at jeg skulle få det med meg. Jeg latet som om at det ikke plaget meg, og sippet videre på drinken. Etter litt skulle jeg på “do”, og da fant jeg han som skulle ut på fisketur for P, og sa at han ikke fikk lov til å utføre denne jente-huntingen. Tror dere ikke han går rett tilbake til Pierre å sier det? Ha ha, fy så flau jeg ble når han etterpå kom ut og tok meg med til stranden for å prate. Jeg ville jo egentlig ha han, men samtidig var jeg helt sikker på at han kom til å playe meg. Derfor fikk han ikke en gang et kyss av meg alle disse dagene, men her skulle jeg komme å nekte han å se eller røre andre? Som om han var i et forhold med meg?
Og sånn fortsatte det noen uker til… Han drev på med sitt, jeg drev på med mitt og det resulterte i drama gang på gang. Heldigvis ble det bedre når vi kom hjem, hvor vi kom overens om å holde oss til hverandre og ingen andre. Men det var veldig viktig at vi ikke hadde noe status, teit som jeg var.
Jeg synes det er så sykt hva en gutt kan gjøre med ens oppførsel. Altså, jeg var tidenes psycho. Hvis noen i det hele tatt blikket Pierre på klubben så jeg svart og klikket i vinkel på han. Som om Pierre hadde gjort noe, bare fordi at en jente så på han? Ha ha, gud. Jeg er glad den tiden er over, og jeg endelig har roet ned den sjalu chihuahuaen i meg og har fått tillit til min kjære.
Dagens lille story-time. Nå skal jeg spise pannekaker og booke flybilletter! Skrives senere ♥
