affiliateslinker

Body her / jeans her

Hei fininger! Etter disse dagene har jeg som kjent vært veldig nedstemt, og jeg har gått inn i meg selv for å finne ut hvilke moment som tynger psyken min enda mer enn det jeg orker akkurat nå. Jeg har bestemt meg for å slutte å lese kommentarene som tikker inn her. Jeg har fått meg en moderator, som vil si at det er en utenforstående som blir å lese gjennom mine kommentarer, for å så luke bort alt driten, og slippe de konstruktive og fine kommentarene gjennom. På slutten av dagen vil jeg da lese gjennom mitt kommentarfelt og gi en respons på det som er godkjent. På det viset slipper jeg å få med meg alt det negative som blir skrevet om meg, og heller kun få lese det positive. Det tror jeg vil hjelpe på, spesielt i denne perioden. 

Hvorfor stenger du ikke bare kommentarfeltet, tenker kanskje du? Vel, jeg har vært inne på tanken opptil flere ganger. De aller største bloggerne har stengt sine kommentarfelt for lengs, da det dessverre er veldig “normalt” å få så mye oppgulp slengt sin vei når man er såpass stor. Det er visst en del av gamet. Grunnen til at jeg ikke stenger mitt kommentarfelt, er helt enkelt fordi at jeg elsker det å kunne kommunisere med mine lesere. Jeg liker å kunne svare på spørsmål dere måtte lure på, og ikke minst takke for fine ord. Det er utrolig viktig for meg. Jeg setter så utrolig stor pris på dere, så den muligheten til å kunne vise dere det, vil jeg ikke luke bort. Nettbøllene får ikke ødelegge det for meg, det tillater jeg ikke. 

Nå vet dere hvordan det blir på bloggen fremover! Jeg er helt sikker på at det vil bli mye bedre for både meg, og ikke minst dere. Det er ikke gøy å lese hat for hverken meg eller deg. Det gjør ikke annet enn å skape dårlig energi, og dessuten; hat skaper hat. Det vil vi ikke oppfordre til. Så, med det sagt gleder jeg meg til å fortsette å blogge som normalt. Det blir deilig å ikke måtte grue seg til å logge seg inn på bloggen, av den enkle grunn at jeg vet at jeg blir å møte mange ufine ord. Nå er det stopp på det! 🙂

Throwback thursday! Dere vet jo hvor godt både jeg og Pierre trives i Sverige. Vi er som kjent ofte på besøk hos svigermor i Falkenberg, rett utenfor Gøteborg. Hver gang vi er der, blir vi helt i sjokktilstand over de svenske prisene. Jeg mener, man kan fylle opp både kjøleskapet OG fryseren for 2000 kroner, mens i Norge får vi kanskje halve kjøleskapet til samme sum. Kanskje litt overdrevet, men dere skjønner tegninga. Det samme gjelder prisene på bolig, de er latterlig lave i forhold til det norske markedet. Nei, dere. Nå som vi er i full sving med et stort prosjekt i Sverige, har vi tenkt tanken på å etterhvert investere i en leilighet i Stockholm også. Selvsagt blir vi å kjøpe hus her i Oslo først, men i fremtiden kunne det definitivt blitt aktuelt. Vi elsker jo både Oslo og Stockholm, så et hjem i begge byene hadde vært utmerket. 

· Tilbakeblikk til forskjellige Sverige-turer ·

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

affiliateslink

Kjole her

Hvem skulle tro at jeg, som har grått mye den siste tiden, skulle gråte av glede i dag tidlig? Jeg er helt overveldet over responsen jeg fikk på mitt seneste innlegg i går kveld. Dere aner ikke hvor mye dere har varmet hjertet mitt det siste døgnet. Nå fikk jeg bekreftet nok en gang hvorfor jeg har kommentarfeltet åpent, og hvorfor jeg faktisk orker å drive med blogging. Det er kun på grunn av dere, kjære, fine lesere. Tenk at dere frivillig ønsker å spre så mye glede og kjærlighet til meg, som dere ikke en gang kjenner, utenfor denne bloggen? Det for meg er vanvittig rørende. Dere har gitt meg det lille sparket i ræva som jeg så inderlig trengte. Dere har gitt meg ny motivasjon og livsglede til å fortsette å kjempe på. Herregud, nå renner tårene igjen.. Dere er så fantastisk fine!!! ♥ Jeg skulle ønske jeg kunne gitt hver og en av dere en ordentlig varm og god bamseklem. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen; dere er som mine bestevenner. Dere heier på meg, støtter meg gjennom vått og tørt og viser meg kjærlighet konstant. Tenk at jeg er så heldig? Det er overveldende å tenke på. Fy f*en så heldig jeg er. 

Tusen, tusen, tusen takk for at dere satte tilbake gliset på denne frøknas ansikt. En bedre start på dagen kunne jeg aldri ønsket meg. Dere er gode som gull! Takk for at jeg får ha dere i mitt liv. Jeg er evig takknemlig! ♥

affiliateslinker

Jeans her / topp her / jakke Zara – nesten identisk her

__________

Det ble som jeg fryktet. Det at jeg tar til meg motet og faktisk publiserer det innlegget jeg publiserte i går, om hvordan jeg faktisk har det innvendig, ble visst til en katastrofe. Jeg tror at jeg må påminne meg selv om at det er så vanvittig mange som finner en stor glede i å se meg falle. Det fikk jeg dessverre bevist nok en gang i går. Det jeg derimot ikke forstår, er hvordan mennesker helt seriøst kan være så forbanna iskalde. Tenk dere, her sitter jeg å forteller hvor jævlig jeg har det akkurat nå, og hvor langt ned på bunnen jeg har havnet. Likevel strømmer det inn med kommentarer om hvor jævlig jeg er, hvor “lite synd” det er i meg, at jeg må holde kjeft og vokse opp. For å ikke snakke om alle de titalls ulike diagnosene jeg har fått tildelt i kommentarfeltet det siste døgnet. Jeg har ikke ord. Jeg finner virkelig ingen ord.. Tydeligvis er det nye å sparke på noen som allerede ligger nede. Jeg mener, gå inn å les kommentarfeltet her.

Det er mange som oppfordrer meg til å gå til psykolog, og av en eller annen grunn tror at jeg er i mot det å få psykisk hjelp. Det er vanvittig mye dere ikke vet. Jeg er all for profesjonell hjelp, og har gått til psykolog store deler av mitt liv på grunn av min oppvekst og mine vansker tidligere i livet. Tro meg, jeg vet at psykologhjelp er bra! Og det er definitivt noe jeg blir å gjøre dersom jeg selv føler at jeg trenger det. Det er ingen skam i å få hjelp! Det er helt fantastisk at vi har muligheten til å få det, dersom man behøver det. Nå har det seg ikke slik at jeg har et omfattende psykisk problem, som gjør at jeg behøver hjelp. Jeg tror at jeg rett og slett har klart å kjørt meg selv i grøfta med for mye jobb, mye reising frem og tilbake, og ja.. Et ordentlig hardkjør i nærmere et år. Det er klart at det tar på psyken til slutt, og nå tror jeg bare at jeg helt enkelt har blitt utmattet og rett og slett møtt veggen litt. Og det er helt greit. Det er ikke større enn som så, selv om det føles helt forjævlig å kjenne seg så nedstemt og lite motivert for øyeblikket.

Forøvrig trodde jeg ikke at jeg behøvde å utdype det jeg sa i går, om at jeg må se til å prioritere meg selv. Nei, jeg mener ikke at jeg skal shoppe, bestille reiser og ta bilder av meg selv. Jeg mener at jeg skal ta hensyn til hvordan jeg har det med meg selv, og jobbe med det indre. Ikke det ytre, som så sinnsykt mange av dere tydeligvis ikke forstod. Når hele innlegget dreier seg om at jeg ikke har det noe bra, så er det vel ganske selvsagt at det å “prioritere seg selv” betyr annet enn shopping og hva som skal stå på bloggen min. 

Til slutt vil jeg takke alle dere som faktisk viser meg kjærlighet og støtte, for det var mange av dere også. ♥ Kanskje er jeg litt vel lett påvirkelig for tiden, når det kommer til all negativitet og hat. Jeg må ikke glemme alt det positive midt oppi det hele. Tusen takk for at dere er så gode, og gir håp for menneskeheten. Liker man ikke en person, forstår jeg virkelig ikke hvorfor man skal klikke seg inn på personens blogg – kun for å spy ut piss. Husk at jeg også er et menneske med følelser, akkurat som deg. Nå skal jeg kjempe videre, og se til at den livsglade og motiverte Bella kommer tilbake igjen! Vi blir alle slått i bakken en eller annen gang, men det viktigste er bygge seg opp igjen. <3

Sponset behandling

Etter en uke i Istanbul, hvor utseendet ble sterkt nedprioritert, behøvde jeg virkelig en ordentlig pamper-day. Så i dag startet vi morgenen med en tur til vår faste frisør Ann Beate på MOODstudio. Jeg fikk en etterlengtet kur, og Pierre fikk seg en klipp. Jeg skal som sagt la håret mitt få hvile fremover, og gjør alt i min makt for å gjennoppbygge det etter blekingen jeg nylig utsatte det for. Gode produkter hjemme hjelper på, men det å få en ordentlig dyp og god kur i salong inn i mellom er verdt gull. Det er noe jeg gjør, og det anbefaler jeg samtlige til å tenke på, også. Spesielt nå som vinteren er her, og håret fort blir tørt og livløst. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Med andre ord var det en skikkelig deilig og avslappende start på dagen. Takk til Beste Ann Beate for å alltid se til at mankene våres ser smashing ut!

Oooog dere? Jeg har en gladnyhet! Ved å oppgi “Isabel” i kassen får dere 20% på fargebehandling ut hele november måned! Hvor fantastisk er ikke det? Wuhu. ♥ For å booke time: ring 22 69 61 53, eller send sms til 922 59 736. Du kan også booke tid via nettsiden her.

“Han fuckings vant!!!!” – Pierre.

Den setningen våknet jeg opp til i dag. Valget i USA pågikk jo i natt, noe hele verden prater om og følger tett med på. Det er trolig verdens største valgkamp, og kanskje den mest spennende gjennom tidene? Vel, det endte noe sjokkerende. Kan noen please forklare meg hvordan i alle dager Trump kunne vinne valget? Altså, hvordan??? Det må være en spøk! Tenk at en rasist skal styre USA? Ikke bare er han rasist, men også kvinnediskriminerende. Usch, jeg blir oppriktig uvel. Pierre er veldig interessert i politikk, og holder meg oppdatert fra tid til annen. Jeg har fått med meg både det ene og det andre, men det at Trump helt seriøst kunne stikke av med tittelen som president hadde jeg aldri kunnet forutse. Nå går vi fra Obama til fuckings Tump, liksom. Snakk om kontraster, ass.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg trodde at vi levde i en verden hvor vi strever etter menneskerettigheter og rettferdighet uavhengig av hvor du kommer fra, hudfarge eller hvem du forelsker deg i. Jeg tok tydeligvis feil, og det får meg til å innse hvilken fucka verden vi faktisk lever i. 

Jaja, nå gjenstår det å se om verden går til helvete eller ikke. 

Jeg kjenner ikke meg selv igjen. Den siste tiden har jeg blitt et emosjonelt vrak, noe som virkelig er ulikt til meg å være. Jeg hater det. Pierre og jeg var på restaurant og spiste et nydelig måltid da vi var i Stockholm, og plutselig strømmer tårene mine nedover kinnene. Det er ingen spesiell grunn til det heller – det bare skjer. Det er som om jeg fylles opp med en slags tomhet, eller kanskje tristhet.. Jeg vet ikke. Det eneste jeg vet at jeg er psykisk langt nede for tiden, og at jeg er nødt til å ta det seriøst. Det går veldig opp og ned, plutselig er jeg i godt humør, og vipps så sitter jeg gråtende i et hjørne uten å vite hvorfor. Jeg vet at det er normalt for mennesker å ha oppturer og nedturer i livet, at man ikke alltid er på topp. Det eneste som bekymrer meg, er at livet mitt er supert på absolutt alle plan. Det er ingenting som plager meg, eller tynger meg. Men utifra min psyke å dømme, stemmer gjerne ikke det. Jeg må finne ut av det. Og det fort. Jeg klarer ikke ha det slik mye lenger, jeg holder på å miste det. Det største problemet er at jeg er eeelendig på å ha det dårlig. Jeg er skikkelig dårlig på det, jeg klarer helt ærlig ikke å håndtere det. Det er rart det der, hvordan man plutselig finner seg selv langt nede på bunnen. Pang sier det, og plutselig har det skjedd – uten forvarsel.

Nå skal jeg se til å sette av tid fremover, hvor jeg skal prioritere meg selv først. Jeg skal ta vare på meg selv, og omgås med min kjæreste og familien. Det har vært hardkjør i nærmere et år nå, hvor jeg ikke har roet ned et eneste sekund. Kanskje jeg har blitt utmattet? Kroppen sier gjerne i fra, at nå er det nok? At nå må jeg gire ned fem hakk? Jeg tror kanskje det. Det verste er at jeg påtar meg masse jobb, i full vitenhet om at jeg er utslitt. Hvor smart er jeg egentlig? Kan jeg helt seriøst ikke bare ta hensyn til meg selv for en gangs skyld? Er det en ting som er veldig typisk meg, må det være at jeg alltid må lære på den harde måten.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg tar ikke hintet før det har gått for langt.

affiliateslinker

Veske Chanel / poncho her / skinnjakke her / lignende jeans her / solbriller her / boots her
 

AKKURAT NÅ

Jeg kom akkurat hjem fra en liten svipptur innom hos familien. Jeg har savnet søskna mine noe enormt, så det kunne jeg ikke vente med lenger, selv om jeg har hatt en fullstappet dag med både vippetime og diverse jobb. Det å være bortreist resulterer alltid i litt stress når man er tilbake igjen. Så fort jeg er ferdig med dagens tre innlegg, skal jeg og P ha en ordentlig kosekveld. Vi skal fyre i peisen, koke opp varm sjokolade (med masse krem.. mmm), se på film og bare myse. Åh, jippi! <3

UKENS OPPTUR

Det må nok være at operasjonen herved er gjennomført, og at den gikk knirkefritt. Jeg er i super god form nå, noe jeg ikke trodde ville skje så fort som det har gjort. HURRA!

UKENS HØYDEPUNKT

Jeg og Michelle har tilbringt en del etterlengtet kvalitetstid sammen forrige uke, noe som virkelig gjorde godt for både sjelen og hjertet mitt. Herre, hvor glad er det mulig å bli i en venninne? Faktisk er hun mer enn bare en venn, hun er søren meg familie. Sister from another mister 😉 Vi har rundet X Factor Uk, shoppet, snakket om livet, fundert over fremtiden og bare nytt hverandres selskap. Tenk at vi bodde sammen i ett år, og nå ser vi hverandre kanskje hver 3-4 måned? Krise.

UKENS CRAVING

Okei, dette er ekstremt sært. Dere vet solsikkefrø? Vel, det ble en greie i Istanbul. Jeg og Michelle satt å knasket i oss en hel pose mens vi så på serier hele forrige uke. Det er tidenes tidsfordriv, i tillegg til å smake godt. Men altså, hvem f*en spiser solsikkefrø? Vi kjente oss passe rare der vi satt, haha.

UKENS VIDEO

affiliateslink

Lignende topp her og her

.     .      .

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Hvordan tar du på deg linser med lange negler? Ødelegger det ikke linsen?

– Du, det var litt vanskelig i starten, men det blir man fort vandt til. Man må bare passe på at man bruker toppen på fingeren, og ikke komme borti med neglen 🙂

Når begynte du å drikke alkohol og hvordan var du i russetiden?

– Første gangen jeg drakk alkohol var sommeren til 10ende klasse. Litt vel tidlig, og noe jeg ikke anbefaler andre å gjøre. Man er altfor ung til å håndtere alkohol i den alderen. I russetiden hadde jeg kjæreste, så jeg var nok ikke den mest crazy, hehe. Jeg festet med jentene, var på kroene og feiret selvsagt det hele på landstreffet. Shit så gøy det var!

Savner du videregående?

– Ikke et dugg. På VGS var jeg veldig usikker på meg selv, gikk gjennom en ekstremt vanskelig periode i livet med tanke på at jeg slet med anoreksi. I tillegg var jeg ikke særlig god på skolen, så karakterene mine ble også deretter. Skole er viktig da, men på den tiden var det veldig vanskelig for meg å fokusere.

Hvor gammel er Pierre?

– Han er ett år eldre enn meg, altså 23 år. 1993 modell.

Har du og Pierre noen planer om å gifte dere? Isåfall når? 🙂

– Vi har pratet masse om det, og det er absolutt noe vi begge ønsker. Akkurat når det blir å skje, vil tiden vise. Vi er tross alt veldig unge enda, selv om man selvsagt kan gifte seg i ung alder også, altså. Jeg gleder meg til dagen det faktisk skjer. Herregud, vårt bryllup kommer til å være ekstra-ordinært. OMG, får sommerfugler i magen bare av tanken. Hihi!

Er du fornøyd med brystene etter du fikset de? Syntes de ser merkelige ut på flere bilder, men de er gjerne finere i virkeligheten.

– Det skal du absolutt få lov til å mene, hehe. Selv er jeg veldig fornøyd, ja 🙂

Du drev med fotball før, men sluttet. Har du sluttet med all trening?

– Det stemmer. Før var jeg veldig aktiv, jeg trente to ganger daglig hver eneste dag. Det ble sykelig etter en stund, og derfor sluttet jeg da jeg var redd for å havne tilbake på anorkesi-vogna.. Nå trener jeg så og si ikke, annet enn mageøvelser på stuegulvet. Sex er en fin form for trening, da. Haha.

Du sier hele tiden at du er åpen mot oss, men du er jo ikke det når du ikke gidder å fortelle om en operasjon som du har tatt?

– Jeg er åpen med dere, kanskje litt for åpen. Det kommer en video angående hele dette opplegget. Bare vær tålmodige med meg. Som sagt – jeg forteller når jeg selv er klar. Og ja, jeg har også forklart hvordan jeg angrer på at jeg i det hele tatt har fortalt om denne operasjonen. Jeg er ikke mentalt der jeg ønsker å være akkurat nå, og da er det veldig vanskelig for meg å åpne meg for mine 30.000 lesere. Det er ikke barnemat.. 

Er du med i nordic screns – youtube nettverket i norge? Dere jobber jo så hardt, så dere fortjener å få det betalt på youtube for å si det sånn.

– Vi er med i Nordic Screens, ja. Takk for det søtnos!

Hvordan har du det?

– Åh, men takk som spør! <3 Akkurat nå er jeg i en veldig emosjonell periode, hvor jeg lett kan knekkes. Det skal ikke mye til før tårene strømmer, noe som er så ulikt meg som det bare er mulig å bli. Jeg er veldig glad for å være tilbake i Oslo, så nå skal jeg sette av masse tid fremover til å ta vare på meg selv. Det tror jeg er viktig akkurat nå. <3

__________

STILL GJERNE SPØRSMÅL TIL NESTE UKE!