Ah, sofaen!! Det har vært en super fin dag. Jeg har fått unnagjort masse jobb og hatt besøk av lillebroren min. Nettet hjemme hos mamma er nede, så da ville han til big siss og game Mindcraft. Haha, luring. Jo! Også har jeg fikset neglene mine også! De er sååå fine nå. Legger ut bilde på instagram i morgen så kan dere få se. Men faen så vanskelig det er å skrive med klør… Det hadde jeg helt glemt av. Haha! Hardt å være jente, dere.
Nå surrer Teen Mom OG på tven og jeg har endelig landet i sofaen. Det blir tidlig kveld på meg, for i morgen tidlig må jeg på et møte. Ha en super kveld videre! Stor klem ♥
Hodet mitt banker litt mer enn vanlig i dag, i går ble det litt for mye vin på denne frøkna. Et glass blir alltid til to (les: seks). Jeg hadde en super hyggelig kveld! Det var litt action også, for doen ble tetta. Haha, er det mulig. Rørlegger, anyone?!
I dag skal jeg fikse neglene mine igjen. Back at it! Jeg har ikke fikset dem på en stund nå, for jeg synes det er så stress med lange negler når jeg skal ta av og på linser. Føler jeg kutter opp hele pupillen hver gang. MEN! Nå er det på tide og føle seg litt fin igjen, så da kjører vi på!
Forresten! Jeg vil takke for alle fine kommentarer på innlegget i går. Jeg må innrømme at jeg hadde gruet meg litt til å dele de første bildene da jeg selv synes det er veldig uvant, og dessuten vet jeg jo hvor frekke enkelte kan være. Jeg fikk masse fin, positiv feedback og det ble jeg sååå glad for! ♥
Annet enn det… Ja, jeg har ikke så mye mer å meddele. Ha en super søndag! Klem.
Endelig føler jeg meg litt mer komfortabel, og ikke minst har jeg fått tid til å bli litt mer vandt med det nye speilbildet mitt. Her er mitt “nye ansikt”! Hehe. Jeg er suuuuperduper fornøyd! Endelig er hevelsen gått litt ned. Man ser faktisk bare 60% av det endelige resultatet etter en hel mnd, og det har bare gått 8 dager siden operasjon. Det tar tid, men so far, so good! Jeg vet at mange av dere har ventet på dette en stund nå, men jeg har ikke følt meg helt vel da jeg har sett ut som en avatar (så oppblåst var jeg, altså). Ikke noe gøy! I dag var det mye bedre, så da fikset jeg meg og dro på middag hos mamma. På snakk om det – småsøskna mine syntes jeg så veldig rar ut. Rami syntes jeg så ut som Mikke Mus (…) og Sidra så på meg med store øyne. Eh! Haha, barn er de som er ærligst sies det… I hope not! Mamma syntes jeg var fin, da. Og Pierre. Jeg velger å høre på dem, jeg. Hah!
Nå har Pierre og jeg akkurat kommet hjem, og vinen er allerede åpnet. Vi skal ha en fin kosekveld sammen, bare vi to. En deilig armkrok, en morsom film + vin. Elsker slike kvelder! ♥
Lørdag igjen da, gitt. Jeg klager ikke! I dag har jeg en rimelig hektisk dag foran meg, for som jeg sa tidligere, det df back to reality. Jeg skal dra å prøve en kjole først, så må jeg hente ut pakker på postkontoret, innom mamma, cafè-date med småsøskna mine oooog til slutt lande i sofaen hjemme. Jeg har vurdert rolig kveld i sofaen med vin opp mot Afterski eventet til Staysman i kveld, men førstnevnte vinner. Nesen min er jo ikke helt i hundre (haha, jeg prater jo som om det er en person), så jeg tror jeg gjør lurt i å ikke hoppe rundt i Oslo Spektrum. Plutselig er det en albu i min retning, og pooooff – en skjev nese. Neida! Hahaha.
Nå skal jeg få i meg litt frokost og komme meg avgårde. Det var deilig å våkne hjemme igjen! Ah. Borte bra, hjemme best. Alltid!
Har dere noen spennende planer i dag? Vi skrives senere. PUSS!
Kjære fellow “kollegaer”. Forvent dere mye de neste par månedene. Jeg skulle ønske noen kunne gi meg en liten pekepinn og kanskje litt tips og råd etter deltakelsen. Så – dette året tar jeg det ansvaret på min kappe!
“Venner”. Folk du ikke har pratet med siden ungdomsskolen tar plutselig kontakt for “nå var det lenge siden”.. Eeeeller så er hun/han bare en jævla pr-kåt jævel som vil bli din “venn” – for nå er du på tv! Hold deg unna disse. Jeg har opplevd dette en hel del, og det er så sinnsykt pinlig. Pinlig av dem, altså.
Sponsorer. Du vil få “sponsorer”. Mange. Men please kjære deltagere – ikke vær naive og ikke vær dumme. Velg med omhu! Ikke takk ja “bare for at”. Husk at du hjelper den du promoterer for en hel del, og da skal du virkelig like det du reklamerer for også.
Blogg. Start gjerne en blogg! Seerne elsker det. MEN! Ikke start en blogg som kun er basert på PH. Blogg om annet også! Det er slik man bygger opp en god PH-blogg. På den måten vil følgerne dine fortsatt finne deg interessant etter programmet også.
Hat. Jævlig masse hat. Og dømmende folk. For gud skyld, gå ikke inn på kvinneguiden og les om dere selv. Dette gjorde samtlige av oss, og folk er så forbanna jævlige og ekle. Der har jeg ikke klikket meg inn siden April i fjor, da episodene fortsatt ble sendt på TV. Jeg lover deg at du ikke får noe godt utav det, men en ting kan jeg garantere – du vil bli lei deg.
Selfies! Get ready for makeup selv om du bare skal en tur på butikken. Folk vil ta bilder med dere overalt, og da er det ikke så gøy om man ikke føler seg fresh. Haha. Og det er dessuten super hyggelig å treffe de som kommer frem til en, også. De er super søte!
Fans. Jenter og gutter kommer til å forgude dere, og ja… Episodene blir deres liv. Vis dem like mye kjærlighet som de viser deg!
Drama i kommentarfeltet. Etter hver episode vil deres instagram koke over med kommenater angående hendelser i episoden. Hadde du sex? Ja, da vil du blo kalt hore ca 7688 ganger i kommentarfeltet ditt.
Eventer. Dere vil bli booket til events. Det er super gøy!
Vgtv Panelet. De er meget kjent for å gjøre narr av og håne PH-deltagere. Har du ikke lyst til å bli latterliggjort? Takk nei til intervjuer med dem. Jeg og flere fra vår sesong angrer på at vi har stilt opp hos dem for å så se episoden og føle oss trampet på.
Update, update, update! Oppdater instagrammene deres ofte. Deres følgere følger nøye med på dere og blir i ekstase når du poster noe nytt!
*Holder puten foran ansiktet*. Du kommer til å bli flau over deg selv når du ser deg på skjermen. Men vet dere hva? Drit i det! Det er en episode, – og det blir fort glemt. Selv om man gjerne går å gruer seg til det sendes på tv, er det ikke lenge folk tenker over det. Og om du stresser veldig mye med noe? Spør produksjonen om å få se episoden på forhånd. Det fikk jeg med min utsjekk da jeg var dritflau over hvordan jeg reagerte. Haha. Det er betryggende, for man tenker gjerne at alt har blitt tatt med, men husk at mesteparten blir klippet bort.
Byturer. Er man ute på byen er plutselig folk på vår egen alder ikke så “flaue” lenger, og kommer frem til dere. De fleste er jævlig nedlatende, men det er også super søte folk som bare vil være hyggelige. Bare pass på å vær på radaren, hehe.
Festing. De neste tre månedene blir det masse festing på dere. Bli med på alt! Det er denne tiden etter innspilling som er den gøyeste! Nyt det! Men husk å tren innimellom også, for alkoholen… Den legger seg! Hehe.
Shame. Din hjemby vil være flau over at du er fra samme by. Nordmenn har så forbanna mye mot Paradise, og de ser på oss som en “skam”. Det vil bli en heeel del gossip i hjembyen. Derfor takker jeg gud over at jeg flyttet til Oslo.
Flytt! Bor du i en liten bygd? Flytt! Helt seriøst. Flytt til Oslo. Det er her mulighetene ligger og det er her man kan bygge videre på det.
“HVA?”. Dere kommer til å sitte som spørsmålstegn etter episodene. Hele handlingene kommer ikke til å bli tatt med, og ting klippes i hytt og gevær. Det er ikke alltid man kjenner igjen storyen, liksom. Haha. Ganske kjipt i enkelte situasjoner, men slik er det med TV-produksjon. Det går gjerne på enkeltes bekostning til tider, og det er ikke cool.
Jeg hadde hverken iPhone eller Macbook. Jeg hadde en TV fra gamledager (sånn der boks vet dere), og var jævlig fornøyd med den. Spesielt da jeg fikk den inn på mitt eget rom!
Da jeg var liten kunne jeg se hvor “gjengen” var ved å se hvor syklene stod parkert. Var gjengen hos Heidi, var også hele sykkelstativet utenfor huset hennes fullt. Vi tekstet ikke hverandre via iMessage, ei heller Instagram.
Vi satt ikke med elektroniker trykt opp i trynet. Vi lekte sammen! Hele nabolaget samlet seg hver eneste ettermiddag, hvor vi fant på ulike aktiviteter. Som oftest var det “boksen går” eller gjemsel. Sinnsykt gøy!
Merker hadde ingenting å si. Vi alle løp rundt i klær fra kjedebutikker, og det var aldri snakk om hvor klærna var kjøpt. Man måtte ikke ha på seg Gant skjorte, eller Michael Kors veske på armen for å være kul. Det var aldri noe press for å passe inn i den “kule” gjengen.
Det var gøy å dra på skolen! Jeg så frem mot det. Jeg gledet meg til å lære, og jeg gledet meg til å se vennene mine igjen. Nå er det slik at skole har blitt “teit” og man prøver å skulke unna mest mulig.
Vi tok bilder med vanlig, lite digital kamera som vi måtte dra å fremkalle på fotobutikk. Vi hadde ikke selfie-stick, Canon speilrefleks eller PhotoBooth på macen.
Istedenfor Instagram, hadde vi MSN. Her chattet vi med hverandre, og kunne skrive egen status. Det mest typiske var å skrive en emo-setning av en sang. Haha! Y’all with me?! Jeg var en ekspert på disse. Skikkelig deppa, kjærlighetssorg lyrics hver eneste dag. Kul jente! Husker min msn var S-LOVE. Vi hadde Nettby også! Det var da vi var fjortizzer.
Jeg så opp til min mamma, og ikke som dagens ungdom – ser opp til bloggere. Det er klart at vi også hadde idoler (mitt var Britney Spears), men jeg gjorde ikke ALT de gjorde bare for jeg syntes hun var kul. Og dette synes jeg er det tristeste med hele forandringen opp i gjennom årene. Det er dine foreldre du skal høre på – og se opp til. Ikke de du ser og leser om på internett.
Det er sjukt hvor mye verden har forandret seg på bare noen år. Jeg er født i 1994, og det er jo ikke sååå lenge siden. Men fortsatt har det skjedd utrolig mye siden da. Det synes jeg i grunn er en bra ting! Tenk om verden ikke hadde forandret seg? Det hadde vært tragisk! Det er bra at alt ekspanderes og at saker utvikles til det større. Feks dette med all teknologi. Det er jo fucking genious!
YEY! Endelig hjemme i Oslo. Shit, for en jævla irriterende reise. Det å stå opp 05 er ingen spøk. Heldigvis sov vi godt på flyet, men da vi kom frem ble vi selvsagt stoppet i tollen. FAEN. Jeg hater tollen, selv om dette er første gangen jeg har blitt stoppet. Det er så unødvendig time of waste, ass. Nei, vi har hverken kjøtt, ost eller narkotika i koffertene. Drit irriterende. Tenk å gå gjennom hver eneste lille sak i kofferten? Det første Pierre sa var “lykke til med å prøve å lukke den igjen”, og så lo vi. Tror de angret rimelig kjapt når de åpnet den og det eksploderte. Heh! Karma.
Jeg ble litt blidere når jeg kom hjem til nyvasket, ryddet og fikset leilighet. Mamma er virkelig den beste! Kjøleskapet var til og med fylt opp med mine favoritter, og middag hadde hun lagt ferdig. Happy girl som kom inn dørene, kan man si. Enda gladere ble jeg da jeg så at det hadde kommet tre svære esker med klær og sko til meg! Jippiiiii! Leiligheten er oversvømt av klær nå, kan man si. Ser nesten ut som et lager. Kanskje jeg skal starte opp en nettbutikk for real? Haha.
A happy girl! Er dere klar for antrekksinnlegg eller? I am!
Og en fin velkomst-lapp. Men mamma? Du burde klare å skrive navnet til datteren din riktig. Hahaha! Og ser dere den lille nesen hun har tegnet? Den passer ypperlig! Ler meg i hjel. Søteste!
Nå er jeg så sykt sliten og trøtt. Planene for i resten av dagen er å slappe av og lande litt. Jeg skal få mamma og kidza til å komme til meg senere. Har savnet familien min så masse!
God morgen, fine! Det er fryktelig tidlig. I dag reiser vi hjem til Oslo! Jeg gleder meg masse til å komme hjem til min egen leilighet, til venner og til familie. Og ikke minst til Fridays!! Hehehe. Nå fikk jeg den pausen jeg trengte. Nei, dere… Det blir deilig å komme hjem til Norge igjen. Det er full fart med en gang vi lander, så nå er det back to reality. Ikke sånn som her, hvor jeg bare har slappet av og blitt dullet med. Det har vært deilig med et avbrekk, men nå er jeg klar igjen. Back to work!
Vi skrives senere, fine. Kick ass denne fredagen, og vips så er det jo heeeelg! Wuhu!
I går kjørte vi samme strekning, for jeg ønsket så innmari mye å finne gutten igjen. Problemet er at dette er på veien inn mot motorveien, så det er ikke så enkelt. Man kan ikke bare hoppe ut av bilen der, og barna løper mellom bilene i all trafikk. Det er stappa fult, liksom. Det er det som er helt sjukt – at disse små barna bokstavelig talt ofrer sitt liv i håp om å få noen få mynter til mat. Jeg får helt vondt.
Jeg kom i prat med en som bor her i Istanbul da vi satt på en cafè igår. Han fortalte meg at alle disse barna er flyktninger fra Syria. Mesteparten av dem, hvertfall. De flykter hit på grunn av krig i sitt eget hjemland, og håper på å få seg en fredfull hverdag her. Problemet er bare det at Istanbul er så forbanna dyrt. Det her er en rikmanns-by, hvor man hele tiden ser Ferrarier og Lamborghinis. Det er dyrere her enn i Oslo, liksom. Og her? Her kryr det av små, sultne barn som har rømt fra krigen.
Han fortalte videre at staten prøver å hjelpe dem så godt de kan – med “shelters”. Tak over hodet, mat og drikke. Han sa at de fleste prøver å stikke av derfra. Han visste ikke hvorfor, men det er nå slik det var blitt. Jeg merker at de som bor her ikke har så mye sympati. De synes ikke synd på dem. For de får jo hjelp, mener de.
For ikke så lenge siden hadde politiet gått ut og tatt alle barna på gatene med seg til et shelter. Her skulle de bli tatt vare på, men de fleste stakk. Jeg lurer på hvorfor? Kanskje det er fordi at de vil være fri? Kanskje er det fordi at politi er skummelt?
Det her bilde gir meg frysninger. Verden er så jævlig syk.
Jeg fikk svar på hvorfor denne guttungen pratet på arabisk. Han er en flyktning fra Syria. Jeg er så utrolig lei meg for at vi ikke fant han igjen i går… Jeg håper virkelig at det er sånn. At de får hjelp, og at alle barna blir tatt hånd om. Men det tror jeg er noe naivt av meg å tro.
