Wæh. Dette er rimelig sykt. Jeg fikk av gipsen. Og jeg ser helt… annerledes ut. Jeg ser nok størst forskjell selv, da jeg “kjenner” mitt ansikt såpass godt. Men ja.. Dette må jeg bli vandt med. Det er weird. Jævlig weird. Jeg vet ikke hvordan jeg kommer til å bli seende ut da jeg er suuuper håven og oppblåst i hele ansiktet. Pierre kaller meg for Avatar. Hyggelig! Hvordan resultatet kommer til å bli, har jeg null peiling på. Både nesen, øynene mine og ja.. hele ansiktet er super hovent.
Jeg må bare smøre meg inn med tolmodighet til hevelsen har gått ned. Kirurgen min var veldig fornøyd med nesen hvertfall, og han er helt sikker på at jeg kommer til å bli det samme. Men ikke akkurat nå. Slik er det visst for de fleste, men jeg blir bare så stresset. Jeg trodde at jeg kom til å kunne se den “nye” nesen med en gang gipsen var av, men det var ikke tilfellet. Det er så hoven at jeg ikke kan se beinet på nesen, liksom. Jeg sitter her spent og venter på at hevelsen skal forsvinne. Problemet er bare at jeg ikke eier tålmodighet. Nada.
Hun ene her begynte å gråte da hun så seg selv for første gang, for det er jo et helt annet ansikt plutselig. Jeg ble ganske taus, jeg. Og Pierre måtte ta ned kameraet (vi vlogget) etter en kort stund.
This shit is weird.






































