Haha. Jeg skjønner ikke hvordan Pierre fortsatt kan være forelsket i meg når jeg er seende slik ut. Haha, neida… Men det er ikke akkurat et vakkert syn. Jeg er skikkelig hoven i hele ansiktet, og gul og blå. Jeg sa det tidligere, og jeg sier det igjen; jeg advarer dere mot dette. Det er jævliiig vondt. Det hadde jeg jo forventet meg selvsagt, men jeg tror ikke at man kan forestille seg smertene før man plutselig sitter i det. Og det har jeg fått slengt hardt i fleisen nå (bokstavelig talt, haha). Nå håper jeg at blåveisen forsvinner kjapt slik at jeg kan se noenlunde OK ut. Jeg ser jo mørbanket ut.
Jeg har ikke så altfor mye å meddele her jeg kjeder livet av meg.. Det skjer ikke noe spesielt disse dager, som dere nok kan forestille dere. Jeg ser på serier, spiser masse mat og koser med Pierre. Ikke så mye annet, bortsett fra at det løper høner fritt rundt her som underholder meg litt nå og da. Kult liv.
Ukens craving: Appelsiner! Og sjokolade! Jeg har hatt heeelt dilla på frukt denne uken, men spesielt appelsiner. Appelsinene her i Tyrkia smaker bedre enn Napoleonskake (og det er ingenting som er bedre enn det!!). Haha, bra sammenligning… Men dere skjønner hva jeg mener! I hope. Haha.
Ukens tanke: Jeg vil bli flinkere til å tilbringe tid med småsøskna mine. De betyr virkelig hele verden for meg, og at de plutselig begynner å bli så store skremmer meg… Jeg trodde at lillesøsteren min gikk i tredje klasse, men hun går i fjerde. Da skjønner jeg at jeg ikke har vært helt til stedet, og det gjør meg trist. Familie er viktig, og det skal jeg se til å prioritere mer fremover! 🙂
Ukens opptur: Det må være å endelig ha gjennomført neseoperasjonen. Dette har jeg ønsket meg i rundt 7 år, og jeg har virkelig slitet masse med den opp gjennom årene. Det at jeg endelig hadde mulighet til å endre på noe som har plaget meg i så lang tid er ganske stort for meg.
Ukens nedtur: Smertene. Definitivt. Det at jeg har måttet være sengeliggende og kjedet meg halv i hjel. Det må være en av de kjedeligste ukene i hele mitt liv, for å være helt ærlig. Haha.
Ukens person: Her må jeg si to stk; Pierre og mamma. Pierre har vært helt ubeskrivelig disse dagene og tatt SÅ godt vare på meg. Mamma har fikset til og ordnet alt med leiligheten min slik at alt er perfekt når jeg kommer hjem. Hun tilrettelegger alltid så bra for meg, og vil alltid at jeg skal stresse minst mulig. Verdens beste!
Ukens leser: Jeg har to stk som alltid (og da mener jeg alltid) legger igjen fine kommentarer på bloggen min. Uansett hvilket innlegg det er snakk om, tikker det varme og gode kommentarer fra disse to. Amalie og Fillippa <3 Dere aner ikke hvor glad jeg blir over å lese deres fine ord til meg hver eneste dag! Tusen takk!
Ukens bilde:
Min fine. Bilde fra flyturen til Istanbul, og på turen hadde vi skikkelig deep-talk mens jeg lå i fanget hans. <3
Jeg har litt vel mange ønsker og krav disse dager, og jeg må nok være en av de verste pasientene. Jeg tåler virkelig ingen smerte og er generelt veldig pingle når det kommer til å ha det vondt. Jeg hadde så sinnsykt lyst på noe søtt, og spurte Pierre om ikke han kunne stikke opp å finne noe godt. Istedenfor fikk han dem til å kjøre han til et bakeri hvor han kjøpte en stor sjokoladekake (min favoritt) til meg. Jeg mener… Hvor sinnsykt god er ikke gutten min? Jeg begynte å gråte da han kom inn døra her. Det der viser virkelig kjærlighet – at han anstrenger seg så mye bare for å gjøre meg glad varmer hjertet mitt noe enormt. Jeg føler meg så heldig som har en mann som tar så godt vare på meg og gjør alt for å se meg smile. Jeg elsker deg, Pierre.
Nå er jeg meget fornøyd med andre ord, og skal kose meg med både kake, cola og godis. Nommis! Ha en fin søndag videre, fininger. Kanskje dere har en litt sunnere kveld enn meg? Hihi!
Det er mye snakk om uroligheter og selvbombing her i Istanbul i nyhetene for tiden. Mamma var veldig urolig da jeg fortalte at det var hit jeg skulle, og frarådet meg det sterkt. Jeg pratet mye med staffen her for å berolige mamma om at det ikke var noen fare. Vi har ikke merket til noe som helst, men vi vet jo at det finnes en viss fare. Jeg kan kun snakke for meg selv og forholdene rundt her jeg oppholder meg, og her er det stille og fredelig. Vi bor i et “gated community”, som vil si at man må ha “tilgang” for å komme inn i området.
Mammaen til Pierre ringte i går og var stresset da hun hadde lest i nyhetene at det nylig hadde sprengt i sentrale Istanbul. Det var ingenting de som jobbet her visste om, isåfall mente de at det var for en stund tilbake det fant sted. Alt vi har sett av Istanbul hittil er i grunn bare den velstående delen. Det er der klinikken, restaurantene og sykehuset vi blir tatt til er. Så jeg vet helt ærlig ikke så mye om hvordan forholdene er utenfor her, men etter hva jeg har blitt fortalt så skal det være ganske rolig nå.
Når det er sagt, så er byen utrolig fin! Jeg håper på å få sett litt mer før vi reiser hjem, for her tror jeg det er mye å oppleve. Krysser fingrene for at formen tillater det etterhvert! 🙂
I går var jeg hos kirurgen min for å ta ut de jævla (beklager språket…) silikon-tampongene som var oppe i nesen min. Så ja, dere… It was a nosejob. Og det er SÅ forbanna vondt. Jeg skal ikke gå i detaljer, men det var typ som om at hjernen ble dratt ut gjennom neseborene mine. Jepp. Ferdig snakket. Flere av dere har allerede klart å gjette dere frem til at det var neseoperasjon som var på gang. Det var ikke en hemmelighet forsåvidt heller, da jeg fortalte om det i episoden jeg var med i på Kickstart. Dessuten blir det litt vanskelig å prøve å skjule det da jeg har operert meg midt i fleisen. Jeg har Pierre med meg som støttespiller, og gud så godt vare han har tatt på meg. Verdens beste!
Nå er formen hvertfall mye bedre, og mesteparten av trykket har gitt seg. Dette har ikke vært en gøy opplevelse overhodet – det er faktisk helt jævlig. Jeg er så glad for at det verste nå er over, og at jeg endelig kan se nesen min snart. Jeg er super spent på resultatet. Men dette med operasjon er ingen spøk, altså. Nå husker jeg hvorfor jeg nesten ville dø da jeg gjorde puppene. Det er helt jævlig. Og nei, det er i grunn ikke synd om meg da jeg har valgt dette helt selv. Og det er jeg enig i 🙂 Jeg vil bare advare andre som er inne på samme tanker, for dette er utrolig smertefult. Tenk dere godt om! Og jeg oppfordrer INGEN til å gjøre dette. Virkelig. Ingen.
Nå skal jeg endelig ta på meg noe fint, og dra ut av villaen litt. Hodet mitt behøver frisk luft og litt andre omgivelser. Vi blir kjørt til et stort kjøpesenter aldeles straks, og der har jeg planer om å snope meg noe fint… Hihi! Ha en fin søndag, fininger.
Ps! Jeg har stengt kommentarfeltet på dette innlegget, da jeg ikke ønsker å lese hat og “kritikk” nå rett etter operasjon. Til dere som ønsker meg god bedring; tusen takk! <3
Okei… Dette er bittelitt pinlig å dele med dere. Gjett hva som holdt meg våken helt til 05 i natt? Candy Crush… Please, si jeg ikke er alene om å nerde det spillet? Jeg har nå kommet til level 1003. Jepp! Leven tusen! Jeg vet ikke om jeg skal være stolt eller flau… Haha! Krise. Jeg er skikkelig nørd. Spiller det hele tiden – når jeg ser på serier, når jeg venter, når jeg fester, når jeg er på do, når jeg spiser. Det visste du kanskje ikke? Nerd-Bella. Med andre ord skjønner dere hvilket super spennende liv jeg har for tiden. Haha..
1. Hvor gammel er du om 5 år? Da er jeg 26! Shit. Voksen! Da håper jeg at jeg har bygget meg drømmehuset, er forlovet med Pierre og har en Range Rover. Og at jeg fortsatt har alle menneskene, som betyr mye for meg, fortsatt rundt meg <3
2. Hvem har du vært sammen med i minst to timer i dag? Pierre. Og jeg koser meg like mye hver eneste gang. <3
4. Hvilken film så du sist? How to be single på kino med Raija. Aldri ledd så mye i mitt liv. Den filmen er spot on!
5. Hvem ringte du sist? Mamma.
6. Hvem ringte deg sist? Sara.
7. Hva stod det på siste sms’en du fikk? “I love you too!”.
8. Foretrekker du å ringe eller sende sms? Å ringe! Jeg liker å få svar kjapt, og dessuten babler jeg så mye at det vil ta så himla lang tid å skrive alt jeg har på hjertet.
9. Hva er ditt favorittsted? I Pierre sin armkror. Klissete, men sant!
10. Hvilket sted foretrekker du minst? Det må være typ en mørk, liten gate. Usch.
11. Når så du moren din sist? Noen dager siden nå, da jeg er i Istanbul og hun i Oslo. Savner henne masse!
12. Hvilken øyefarge har du? Jeg har lysebrune.
13. Hvilken sang er din favoritt? Ah, tricky. Liker godt party-musikk, jeg! Og gangster rap. Lol.
14. Er foreldrene dine gift eller skilt? Skilt, men veldig gode venner.
15. Når våknet du i dag? Jeg ble vekket 09.
16. Hvor tror du at du befinner deg om 10 år? Da er jeg 31 år. Da håper jeg at jeg har en super business som går bra, hus og bil, gift med Pierre og har to pomeranians.
17. Hva skremte deg om natten som barn? Mørket. Jeg hatet mørket. Måtte alltid sove med lyse i gangen på slik at de lyste inn på rommet mitt. Jeg var en skikkelig pyse! Hehe.
18. Hva er din beste egenskap? Det må være at jeg er en veldig åpen og ærlig. Og tar utrolig godt vare på de jeg er glad i.
19. Hva er din verste egenskap? Hehe, denne er lett du! At jeg er så forbaaaanna sta. Jeg kan se i ettertid at jeg gjerne tok feil, og da er jeg kjapp med å be om unnskyldning. Men som oftest tar det en goood stund før jeg kommer til det punktet. Haha.
20. Sover du med eller uten klær om natten? Uten. Jeg sover helst naken.
Endelig! Nå har jeg endelig surret meg til å dele mine all times favoritt produkter med dere. Jeg beklager så mye for at det har tatt sånn lang tid, men nå er det endelig på tide! 🙂 I dette innlegget viser jeg dere mine favoritter innen hår, sminke, hud og duft. La oss sette i gang!
HUD
Når det kommer til huden min er det utrolig viktig for meg å ta godt vare på den. Det fineste jeg vet er klar og ren hud. Jeg fjerner sminken hver eneste kveld, og da elsker jeg å bruke disse sminkeserviettene fra Ole Henriksen. De fjerner sminken, gir pleie og det beste av alt; den lukter himmelsk. I tillegg til det bruker jegnattkrem og dagkrem fra Clinique. Disse sverger jeg til!
HÅR
Når det kommer til volum i håret bruker jeg disse to hårsprayene. Den blå fra Bed Head lukter døøødsgodt og holder håret på plass. Den fra Redken er super til tupering!
DUFT
Parfyme og duftlys! Min favoritt parfyme gjennom tidene har alltid vært Bright Crystal fra Versace, dere vet den lyserosa diamanten? Den har kommet i en ny versjon, som lukter enda mer og er mye friskere! Den er mitt fast følge uansett hvor jeg tar veien. Du finner den her. Duftlysene fra Voluspa er best, og akkurat nå har jeg fått dilla på duften Macaron.
Sminke – hud
Til huden har jeg mine gjengangere, som jeg aldri bytter ut.
Sånn! Håper dere liker innlegget og at dere kanskje tester ut noen av mine favoritter. Alle produktene jeg har nevnt i innlegget finner dere hos Bangerhead.
Og sist men ikke minst; jeg er så heldig og har en rabattkode til leserne mine som varer til midnatt søndag. Med hele -25% på hele sortimentet eksklusive kampanjevarer. De har -20% på all hudpleie nå også. Koden er: isabel25.
Jeg blir å stenge kommentarfeltet på disse innleggene som omhandler operasjoner.
Jeg synes ikke det er noe hyggelig å lese kritikk og dritt kommentarer mens jeg ligger i sykesenga. Ganske drøyt hva folk får seg til å skrive, det finnes jo ikke medlidenhet i enkelte som spyr ut den ene stygge kommentaren etter den andre. Tror dere det er noe hyggelig for meg å lese når jeg ligger her og har det helt jævlig, og våknet opp fra narkose? Jeg har følelser jeg også, og mange kommentarer er vanvittig sårende. Tenk dere litt om og vis litt medfølelse. Greit nok at flere er i mot det, men hold det for dere selv. Jeg blir oppriktig lei meg av å lese det. Jeg er så jævlig lei. I går klarte jeg ikke lese kommentarene som strømmet inn, for jeg klarer ikke ta i mot alt det stygge som kommer inn. Så derfor ble gjerne ikke din kommetar publisert, for jeg måtte la være å klikke inn på kommentarene. Beklager til dere som kanskje skrev noe fint oppi alt dette..
Media tar helt av rundt meg også, og det er et vanvittig styr. Enkelte i mediabransjen er virkelig noen haier uten like. Maser hull i hodet på meg, og når jeg har bedd dem om å la meg være i fred og sagt klart i fra at jeg ikke ønsker å være med i deres program, prøver de seg desperat på Pierre – spør og graver angående min operasjon. Hva er deres problem, det skjønner ikke jeg. Man kan vel ta et hint snart. Alt snakk om at dette med operasjoner ikke skal skrives om, og at det er så himla feil, men enda vil dem skrive om meg for at dem ska få sine seere. Men, var det ikke nettopp så jævlig feil? Jeg får ikke skrive om det, for da er det feil. Men dem vil fortsatt bruke meg for folk liker å lese om det. Dere kan si at jeg gjør det for klikk, men det er meg selv jeg vil endre på og jeg blogger om meg. DEM bruker MEG for lesere – hvilket er verst? Jeg kjenner jeg begynner å bli utrolig lei…
Ta vare på hverandre, folkens. Jeg er glad i dere og gleder meg til å bli i bedre form slik at jeg kan fortelle dere om alt. Nå klarer jeg ikke ha en skjerm foran ansiktet lenger, så jeg må avslutte her. Jeg har noen innlegg ferdig skrevet, så bloggen kommer til å bli oppdatert gjevnlig selv om jeg ikke fungerer helt akkurat nå.
Dere betyr alt for meg! Og til slutt vil jeg takke dere som sender meg varme tanker og fine ord. Det varmer hjertet mitt. <3
Jeg blir så vanvittig godt tatt vare på her. Istedenfor å tilbringe rehabiliteringstiden på et sykehus, blir man plassert i en fantastisk fin villa. Her er det sykepleiere og kokker som gjør alt for deg og tar så godt vare på meg. Det er helt nydelig her. Biljardbord, jacuzzi, peiskos, flotte rom med eget bad og god mat. Jeg har ingenting å klage over sålangt. I tillegg har vi vår egen privatsjåfør som kjører oss hvor enn vi ønsker. Om ikke dette er luksus, så vet ikke jeg. Her vet de å behandle sine pasienter som prinsesser.
