Åh, hvor jeg skal jeg starte… Helt siden Pierre kom til Rhodos og vi hang mye sammen har vi daglig fått det samme spørsmålet, “er dere sammen?”. Jeg skjønner at dere har lurt på det da vi var mye sammen. Da han kom til Rhodos var vi bare venner. Vi hadde faktisk et utmerket bestevenn-forhold. Jeg var hans wingman (en sjelden gang, haha men det tells fordet!), han ga med tips om gutter. Det hadde seg faktisk slik at jeg holdt på med en annen da han kom til Rhodos. Det var veldig opp og ned, og Pierre var den jeg vendte meg til når jeg trang å få råd eller bare ha noen å snakke med. Etterhvert utviklet det seg litt etter litt… Da oppholdet i Rhodos tok slutt, og vi reiste til villaene i Lindos merket jeg at ting hadde forandret seg. De hadde kanskje det tidligere, men da tror jeg at jeg egentlig bare valgte å “overse” det. For det å være betatt av Pierre Louis er farlig. Det kunne jeg ikke bli. Han og jeg kunne ikke være noe annet enn venner. For hva vil folk si? Og hvordan i alle dager skal jeg kunne stole på han? Han har jo vært utro mot sin kjæreste før. Hvorfor skulle han da ikke være det mot meg også? Det var faktisk ikke lett. Hver gang vi kom hverandre nære eller samtaleemne begynte å vri seg inn på oss, stoppet jeg det. Det er for skummelt. Det går ikke.
Vi reiste hjem i den anledning at vi skulle på intervju med Big Brother Sverige. Begge vi ble kontaktet. Å reise sammen fristet mye mer enn å være innestengt i et hus fult med mennesker vi ikke kjenner. Kastet inn i et spill. Vi takket nei. Pierre sov hos meg ofte. Vi tilbringte veldig mye tid sammen etter Rhodos. Det hele startet egentlig med at vi bare skulle drite i følelser og bare.. ja. You know the drill. Det kom da ikke til å bli komplisert det, tenkte vi. Tiden gikk, og vi var i grunn bare med hverandre. Etterhvert løsnet det seg litt opp.. Sakte men sikkert. Jeg kunne endelig innrømme at jeg ble sjalu når han var med andre jenter. Jeg kunne innrømme at jeg ville ha han for meg selv. Jeg kunne endelig innrømme at jeg kjente mer for han enn bare vennskap. Endelig.
Vi er ikke sammen i dag. Vi tar det rolig og ser hvor dette går. Jeg stoler ikke på Pierre. Og jeg tror ikke at han stoler 100% på meg heller. Akkurat nå mens jeg skriver dette innlegget er han faktisk ute på byen, mens jeg ligger i hotellsenga og skriver. Jeg er drit nervøs. Jævlig nervøs. Jeg er 50% sikker på at han kommer inn døren og har gjort noe med en annen. Uten å si det til meg. Hver gang han drar ut uten meg er jeg helt sikker på at han er med en annen jente. Ikke at han nødvendigvis hooker up med noen, men at det er noe shady der. Jeg går å venter på at dette skal gå til helvette. Jeg sier det til han hele tiden. Hver gang vi krangler er jeg sikker på at nå? Nå er det over. Nå gidder han ikke mer. Men jeg er livredd for akkurat det. At det skal gå til helvette. For Pierre er noe av det fineste jeg har. Han er.. ord kan faktisk ikke beskrive hvor bra han er. Jeg må bare gi slipp på det som har skjedd tidligere. Alle har gjort misstak før. Det har du, og det har jeg. Nå handler det om vi er villige til å gi det en sjanse. Og det er vi.
Jeg vet at det kommer til å bli mye snakkis om dette nå. Men vet dere hva? Jeg gir så blanke F. Så lenge vi har det bra og så lenge vi vet hvor vi har hverandre så kan alle andre mene hva de vil. Ingen andre har noe de skulle sagt. Er dette ditt liv? Nei. Påvirker dette deg? Nei. Så please, har dere noe stygt å si – la være. Jeg følte bare for å endelig være oppriktig og ærlig med dere. For dere som følger meg og alltid støtter meg? Dere fortjener ærlighet fra meg. Tidligere var jeg veldig redd for hva andre skulle mene. Jeg var redd for å såre Martine enda mer. Selvom det ikke ble noe mellom oss før det hadde vært slutt mellom de i to måneder, vet jeg at det kunne svi for henne. Og det ønsket jeg ikke. Dessuten ville jeg vente til at jeg visste at dette kunne bli noe seriøst. Og dere? Nå har jeg endelig kommet til det punktet hvor jeg ikke lenger bryr meg om hva andre folk sier og mener. People will always talk! Martine har det veldig fint og hun har gått videre selv etter hva jeg har hørt. Nå var det på tide å ikke lenger holde tilbake.
Jeg er forelsket i Pierre. Og jeg gleder meg til fremtiden med min favorittgutt. Han får meg alltid i godt humør på to sekund. Han får meg til å føle meg spesiell. Han får meg til å føle meg som den fineste jenta i verden. Men viktigst av alt, han får meg til å kjenne meg fin uten sminke. Haha! Det skal godt gjøres for denne frøkna. Så Pierre? Den skal du få 10 poeng for. Jeg kan ikke helt forstå at han har valgt meg, men gud så glad jeg er for nettopp det. For Pierre kan få hvem enn han vil. Han er drømmegutten som jentene sikler etter. Men han? Han er min.
