Det har vært et styr uten like etter at jeg publiserte innlegget om operasjonen. Jeg har fått utallige kommentarer, både konstruktivt, direkte stygge kommentarer men også fine og støttende. Det er noe i alt dette som har fått meg til å tenke litt…
Jeg vil beklage. Jeg vil beklage til deg som kanskje begynner å tenke på operasjoner, på grunn av meg. Jeg vil beklage til deg som begynner å finne feil ved deg selv, på grunn av at jeg velger å endre på mine “feil”. Jeg beklager til deg som begynner å tvile på at det naturlige ved deg er bra nok.
Det siste jeg ønsker er å påvirke andre til å bli, ja.. like usikre på seg selv som meg. For jeg er det. Obviously. Om ikke hadde jeg klart å akseptert meg selv for den jeg er. Men samtidig føler jeg at dersom jeg ønsker å gjøre dette selv, så skal jeg få lov til det. Uten å måtte “normalisere” det. Uten å få andre, som kanskje aldri har tenkt på det, til å tenke i samme baner som meg. Men det er kanskje litt naivt av meg. Jeg vet ikke.
Jeg står alltid for hva jeg skriver her på bloggen, også i denne situasjonen. Jeg vil endre på meg selv for MIN egen del. Ingen andres. Det er kanskje synd i dine øyner, at jeg “som er så ung” driver å opererer meg. For hva skjer med dagens samfunn, om jeg gjør det? Om jeg går ut med det og er åpen rundt dette temaet? Jo, da påvirker jeg i følge mange hele Norge. Det er baksiden med å være en offentlig person, for alt jeg gjør og skriver vil nok påvirke. Om jeg vil det eller ei. Jeg vil forbedre rumpen min gjennom en operasjon. Ja, man kan trene seg til det. Ja, man kan gå til psykolog. Men JEG kan også operere meg om jeg selv ønsker det.
Det jeg vil frem til er at DU som leser dette ønsker jeg ikke at skal bli usikker på deg selv, på grunn av mine valg. Jeg skulle ønske at jeg var såpass selvsikker og såpass fornøyd med alt ved meg selv og klarte å akseptere meg selv for slik jeg ser ut. Se heller på meg som ei som er for usikker på seg selv, som tyr til “dumme” avgjørelser. For det er kanskje det det i grunn er, men for min del er det det rette. Selv om jeg så inderlig skulle ønske at det ikke var det.
Jeg ønsker bare å være ærlig. Jeg vet om flere offentlige personer som har operert både det ene og det andre, men de går ikke ut med det. De later som om at alt er naturlig. Det er kanskje smart av dem i sluttenden… For det å være ærlig rundt dette temaet var ikke så lett med tanke på tilbakemeldinger. Dette er et tema som mange har forskjellige syn på, og det er helt OK. Nå er jeg en av dem som er for plastisk kirurgi, og det har jeg all rett til. Like stor rett til som du har til å være i mot det.
Synes du det er dumt å operere seg? Fine! Don’t do it! Vil jeg legge meg under kniven? Ja. Og det er også OK.
La oss være enige i å være uenige! 🙂