Jag ligger her med Isabel nå, og vi går igenom kommentarerna deres. Vi synes några av dem er litt morsomme. Så mange som direkt assosierer den nye rompen till Isabel med värsta Kim Kardashian/Nikki Minaj røven. No hate till dem, men det er ikke de resultatet Isabel har gått for. En fin rumpa som naturligt passer till hennes kropp og pupper. Jag vet att ni kanske tror något helt annet, men så er det.
Så var det med det. Status oppdatering, veldig veldig vondt. Kan bare ligga i sengen, før det meste på mage. Det er bra å ligga på rygg tydligvis, men det gjør før vondt. Mange som synes det er på tryne og skrive om allt dette her så vi tonar vel ner det litt. Jag forstår manges reaksjoner, men det er så viktigt for Isabel att få vara helt ærlig med dere. Så vi kan vel møtes halvveis! You happy, we happy. Isabel hilser så gott till dere og så fort hon er litt bedre form så er hon back on track her på bloggen.
Hej! Fortsatt Pierre her som blogger før dere. Jag somnade fett sent inatt. Jag og sykehus går bara ikke sammen. Isabel har vaknet og sovnet av og till hele natten sier hon. Hela dagen igår var egentlig hur bra som helst, Isabel var inte så dårlig efter operasjonen. Hon var till og med sjokkert over att det ikke gjorde så vondt. Vilket er drit bra ju! Men idag så kom vår chauffør og skulle kjøre oss tillbaka till villaen, et er jo der man återhemter sig. Men jag vaknet i full panik då pløtselig Isabel skriker “nooo”, haha. Dem forsøkte få henne upp ur senga. Antagligen så har hon startet å få veldig vondt. Og ja, idag har hon extremt vondt og har sovt nesten hele tiden. Ibland vakner hon till litt og så sovner hon igjen.. Så det hon var så sykt glad over igår, att dette var jo ingenting alls! Hur enkelt som helst, ja.. det gikk till helvete, haha! Før ont har hon kan ja lova. Nå ska hon endelig få i sig litt mat, hon har knappt spist på hele dagen og jag har selv har blitt hungrig nå av å driva to bloggar pløtselig, haha!
Bilde før operasjonen, hon føler sig ikke akkurat så pigg å fresh idag, haha!
(føler mig as cool som driver en av norges største blogg)
Isabel er jo som sagt ikke så god i formen till og svare på masse vad som kommenteras og vad alla synes om operasjonen. Jag deremot uttalar mig på både hennes og mine vegner, les det HER
Hei alle sammen! Dette innlegget er litt annerledes, som dere ser. Jeg tenkte at det var på tide med et innlegg hvor dere gjerne kan bli enda bedre kjent med meg. Det er kanskje litt gøy for mine nyeste lesere! Håper dere liker det!
– Ja, det har jeg! Jeg heter Isabel Shirog Raad. Jeg vet at det er mange som har lurt på hva s-en står for. Jeg misliker det ganske sterkt, ha ha.
2. Hva var ditt favoritt fag på skolen?
– Gym! Ingen over, ingen ved siden. Jeg har alltid likt å være aktiv og holde meg i form, selv om det kanskje har forsvunnet litt den siste tiden. Kremt! Gym var motivasjonen i løpet av en skoledag, heldigvis gikk jeg idrettslinja på VGS så mye gym, det ble det.
3. Hva er din favoritt drink?
– Jeg elsker iste! Yummi! Den med ferskensmak, men også den med mango og pineapple. Den er sååå forfriskende. Ellers er jeg en sucker for Snapple med mangosmak, også.
4. Hva ville du kallet dine barn?
– Jente: Isadora, gutt: Cristiano.
5. Går du på noen form av sport?
– Ikke nå, nei. Men jeg har gått på fotball (i 8 år), håndball, turn og ballett.
6. Hva er din favorittfarge?
– På klær er det jordfarger, hvit og svart. Ellers er jeg veldig glad i baby rosa!
7. Hva er ditt favoritt dyr?
– Dverg pomeranian. Har dere sett de, eller? Herreguuuud, noe så herlig! En slik har jeg planer om å få meg når livet er litt roligere, og jeg holder meg mer hjemme.
8. Kan du prate andre språk?
– Norsk, engelsk, svensk (hehe), litt spansk, arabisk.
9. Hva er din favoritt restaurant?
– Er det nå jeg skal si Fridays? Ha ha ha!
10. Hvor høy er du?
– 160. Kjempe liten! Folk blir alltid overrasket når de ser meg in real life. Jeg er visst mindre enn det ser ut som på bilder og på TV-skjermen, I guess.
11. Har du søsken?
– Jepp! Jeg har en storesøster på 24 år, en lillebror på 12 og en lillesøster på 10.
12. Hva var det siste du kjøpte?
– To jeans og et par sko.
13. Hva gjør det glad?
– Det som gjør meg varm om hjertet er å se at de jeg elsker har det bra. Det er det viktigste for meg. Så lenge de har det bra, har jeg det bra. Helt enkelt! 🙂
14. Hvordan vil du beskrive deg selv?
– Spontan, ambisiøs, gal, snill, gavmild og omtenksom.
15. Tror du på overnaturlige krefter?
– Jeg tror på aliens. Helt ærlig, ha ha. Det høres gjerne sprøtt ut, men jeg er helt sikker på at de finnes og at de befinner oss blant oss. Creepy!
Isabel er tillbaka og hennes nye rumpe er ferdig. Operasjonen har gått sykt bra og kirurgen kunde inte varit mer fornøyd. Isabel er allt for fjern till og blogge selv, då hoppar jag in istedenfor. Hon er full av morfin men vill så gerne oppdatere dere, det er det enda hon prater om. “Er min rompe fin?” og “please oppdater mine lesare”. – Klart jag gjør det, sitter enda her å har inget å gjøre.
Jag har litt tanker kring dette og jag må si jag var faktisk ikke så redd før att resultatet inte ska bli bra. Kirurgen her er blant de beste, resultatet fra nesen blev ju riktigt bra så jag er helt sikker på att rompen blir det og. Han er faktisk med i en TV serie her i Turkia om plastik kirurgi. Så full tillit till honom.
Isabel ville ikke dele allt for drøye bilder efter all kritik fra forrige gang, hon vill gjøre det litt mildare. Så vill ni se flera bilder av Isabel så gå in på mitt innlegg HER. Jag har delt mye mer.
Jeg har en stor klump i magen. Jeg er nervøs. Ekstremt nervøs… I dag legger jeg meg under kniven. Etter forrige runde ble det en voldsom debatt og mye kritikk rundt min operasjon, og hele den biten synes jeg er veldig… dritt. Jeg kommer alltid til å være ærlig og åpen med mine lesere her på bloggen, og det er jeg i denne omgangen også. Uansett hvor mange som vil reagere og dømme meg i øst og vest, er dette noe jeg velger å utføre og stå for.
Jeg gjør dette helt og holdent for meg selv, for min egen del. Jeg gjør det fordi at jeg har lyst, og fordi at jeg kan. Jeg vil ha bedre rumpe. Noen trener seg til den, og noen (jeg) kjøper den. Så enkelt er det for min del! Dette er en sak som skaper mye blest, og det er jeg klar over. Men dette er det rette valget for meg, og det står jeg fullstendig for.
Så, nå vet dere. Jeg stenger kommentarfeltet på dette innlegget da jeg helt ærlig ikke orker å lese andres negative kommentarer. Vi er forskjellige, men heldigvis er det min kropp jeg fikser på, og ikke din 🙂 Dette er min blogg som handler om meg og mitt liv, og derfor er det naturlig for meg å dele denne biten av meg, også.
Jeg blir inspirert når jeg ser ulike personer prate høyt om sine psykiske problemer og lidelser. Når de åpner seg opp, og viser omverden at, hallo, det er ikke tabu! Det burde hvert fall ikke være det, det mener jeg virkelig. Det er ikke flaut, og du skal ikke skjemmes. For vi alle er forskjellige, og vi alle har ulike battles vi kjemper med hver eneste dag. Men vet du? Det er fryktelig mange som sliter med noe psykisk. Mange, mange fler enn du tror. Kanskje venninna di gjør? Eller moren din? Kanskje til og med gymlæreren din.
Jeg ser ofte på Terese Lindgrens YouTube videos, og den dama har virkelig fått meg til å få øya opp. Hun får meg til å forstå hvor vanvittig viktig det er å få folk til å forstå at selv om man sliter med noe, er man normal og bra nok. Det er så mange unge som skjems av å prate om sine indre problemer, da spesielt når det kommer til psykiske problemer. Jeg har vært en av dem.
Dere vet at jeg har slitt med anoreksi, og det er en vanvittig stor kamp å bekjempe. Spesielt på egenhånd. Helt ærlig vil jeg påstå at det er nærmere umulig å klare å vinne den fighten uten hjelp fra helsevesenet, eller noen som står deg nært. Da jeg var i startperioden med min spiseforstyrrelse skjemtes jeg som pokker. Jeg følte meg så unormal, rar og teit. For det var jo ikke normalt? Ingen jeg visste om hadde hatt samme lidelse (trodde jeg), og det gjorde at jeg følte meg veldig alene. Jeg ville ikke fortelle det til noen, og jeg prøvde å skjule det så godt jeg kunne. Jeg fortalte det kun til min daværende bestevenninne, og jeg krevde at hun lovet meg at hun ikke skulle si det til en eneste person. Hun merket at noe var galt da jeg aldri spiste, og tok med meg brødskiva ut for å så kaste den når mor ikke så på.
En dag var jeg på fotballtrening, og jeg følte meg helt tappet for energi, kvalm og veldig svimmel. Jeg følte at jeg var på vei til å besvime, og da skjønte jeg at denne treningsøkta måtte jeg bare gå hjem fra. And so I did. Trening uten mat funker jo ikke, det vet vi jo alle. Da jeg kom hjem, gikk jeg rett opp på rommet mitt og la meg i sengen. Plutselig banker mor på døren, og kommer inn. Hun forteller meg at hun vet. Hun vet at jeg sliter. Jeg ble forbannet. Mildt sagt… Der og da gikk forholdet mellom meg og min bestevenninne ut vinduet, for hun hadde bedt mor komme hjem til henne og da fortalte hun henne alt.
Jeg ble så sur på henne, da jeg syntes at det var så ufattelig flaut. Jeg ville ikke at noen skulle vite at jeg slet med noe, for hvem faen gjør det? Svake mennesker, tenkte jeg. Var man sterk, ble man da ikke psykisk syk. Nei, da var man svak. Hvor sjukt er ikke det?
Jeg vil så gjerne få dere, mine fine lesere, til å forstå at det ikke er noe å skjemmes over. Jeg vil få dere til å innse at om man sliter? Ja, da er det helt greit å prate ut om det. Det er det beste man kan gjøre, tro meg! Ta det fra meg som har vært der. Jeg lover deg at uansett hva din kamp er, så er det HELT OK! Du er ikke unormal, du har bare en fight du skal vinne. Og jeg lover deg at det er flere i din omgangskrets som har sine vansker, også. Problemet er bare at vi, av en eller annen patetisk grunn, synes at det er flaut og teit å snakke høyt om.
Fuck det at det er et tabubelagt tema! Det skal vi kjempe for, sammen, at det ikke lenger skal være. Er dere med meg?
Nå er jeg tilbake på plass etter en lang dag i byen. Jeg var på et møte, og så ble det god lunsj og litt shopping etterpå. Istanbul er så fantastisk fint, jeg har nesten lyst til å flytte hit. Bare nesten, he he. Temperaturen er super, det er 22 grader i luften og strålende sol. Sommeren er her for fult, og det klager jeg ikke på! Jeg hører rykter om at været er strålende hjemme i Oslo også? SÅ deilig!
En ting jeg legger spesielt godt merke til her nede er menneskene. Jeg blir så glad av å se hvor hyggelige alle er her! Alle er så blide og imøtekommende, og smiler til ukjente på gata selv om man ikke kjenner hverandre. Slik er så utrolig hyggelig! 🙂
Denne deilige mannen her, altså… I’m a lucky girl!
Da var vi her, igjen. Flyturen gikk fint, og vi er endelig på plass. Jeg ser frem i mot og forhåpentligvis se enda mer av byen denne gangen, og spise den deilige kebaben jeg spiste sist. Altså, NAM! Nå skal vi straks ut dørene her, i dag er det et møte på agendaen, og så skal vi utforske litt. Jeg tenkte bare å gi dere et livstegn fra meg, og fortelle dere hvor vi befinner oss. Nå er det deilig temperatur her, det føles nesten som om sommeren er her for fult.
Jeg rekker ikke å skrive mer nå, bilen står å venter. Jeg skal passe på å knipse masse bilder i løpet av dagen, så kommer det en real oppdatering senere. Stor klem fra meg, og god helg! 🙂
