Det er mange som lurer på hvordan resultatet er, og hvordan jeg ser ut. De fleste tror at det er en Kim K-ass jeg har fått meg, og det kan jeg avkrefte. Jeg har fått en fin, formfull rumpe med volum som ser naturlig ut i forhold til min kropp. Det var veldig viktig for meg, at det ikke skal være overdrevet. Rumpe er fint, men jeg hadde nok ikke passet i en super stor rumpe, nei. Nå er jeg ekstremt håven, så noe endelig resultat har jeg ikke fått se selv enda. Jeg trør rundt i noe som ser ut som en sykkelshorts hengende fast i et korsett. Med andre ord er jeg like nysgjerrig på resultatet som det dere er 🙂
Ah, ja… Nå er snart dag fem i Istanbul over. Jeg kan ikke fatte og begripe at vi har vært her så lenge alt? Hvor i all verden har de døgna løpt hen? Formen er nå hvert fall på bedringens vei, og godt er det! Jeg vil ut å oppleve, ikke bare ligge her å glo i veggen. Det er akkurat like lite spennende som det høres ut som, for å si det sånn.
Dagen kort oppsummert:
1. Jeg har fått unnagjort nr 2 på do for første gang (ha ha, her holder vi ikke tilbake på noen ting, dere), haha!
2. Face-timet med mamma og svigermor.
3. Spist kylling og rød ris til middag.
4. Oppdatert snapchat (isabelSraad heter jeg) med litt for mange videoer.
En bekjent av meg, som også er en offentlig person, i Sverige, ble akkurat singel. Det ble slutt mellom henne og sin kjæreste, og herregud for et stort spetakkel det har blitt i media. Det er jo allerede så belastende å i det hele tatt gå gjennom et brudd. Ikke nok med det, man skal også ha et hav av mennesker sine meninger angående det hele. Det får meg til å tenke på om jeg noensinne skulle blitt singel. Det håper jeg virkelig aldri at jeg blir, for jeg tror av hele mitt hjerte at jeg har funnet mannen i mitt liv. Men risken er jo alltid der, som i alle forhold. Tenk hvor vanskelig det hadde vært? Jeg vil ikke engang tenke tanken. Jeg kan se for meg hvordan media tar av, og følgere som mener hit og dit.
Kjærlighet er det fineste som finnes i denne verden, men gud så jævlig det kan føles også. Man vet jo ikke med hundre prosent sikkerhet at man faktisk har funnet sin soulmate, selv om man tror det. Jeg har troen på at man virkelig kan føle det på innsiden, når det er ekte kjærlighet og «ment to be». Det som er mest skremmende er at man er to stykk i et forhold, hvor man ikke vet garantert at ens partner vil føle det samme for deg livet ut, som du vil gjøre for han.
Drinken. Når folk absolutt er nødt til å dra med seg drinken sin ut på dansegulvet. Den drinken blir ikke i glasset vennen min, den sprutes over alle som står rundt deg! Det er da klart at jeg vil ha champagne i håret mitt, og hvert fall en stor, jævla skvett i øyet.
SERIOUSLY?! Når jeg er ute på byen, og ser veldig tydelig at folk stirrer meg i hjel. Ja, jeg har faktisk øyner, jeg også. Det verste er når de prøver å ta snikbilde, men GLEMMER AT BLITZEN ER PÅ! Da blir jeg så pinlig berørt på deres vegner. Kan du ikke bare komme bort, og være hyggelig? Da kan du faktisk få et mye bedre bilde, enn et kleint “seisabel29meterunnahihi”.
Cancelled. Når man har en avtale med en, og personen alltid avlyser. Gjerne i siste sekund også. ARGH. Verste jeg vet.
SÅ 2015! Når jeg endrer på utseendet og folk bare “HÆÆÆÆ HVA FAEN JÆVLA LØGNER I FØRSTE EPISODE AV PARADISE HOTEL SIER DU AT AAAALT VED DEG ER HEEEELT EKTE HVAAA FAEN AZZAAAA”. Slaaaapp for f av! Det sa jeg for ett ÅR siden! Da var alt ekte. Er det ikke lov å endre på ting ved seg selv i ETTERTID om man ønsker det?
Bitches. Når folk på byen er så jævlig falske. Det pleier å være sånn som dette: Jeg kommer ut av doen. Skal vaske hendene. Jentene som allerede er på toalettet overfaller meg med “åååh jeg er såååå fan, digger deg på blablabla, omg fnizzzz”. Hyggelig, tenker jeg da! MEN, neiiiida du. I det de snur seg, pleier det som regel plumpe opp noe som “omg, stygge bitcha der”. Jeg kan mildt sagt meddele at jeg aldri klarer å holde meg, og rett og slett går etter for å konfrontere. Vi er da faen mennesker, vi også!
Nei, takk. På snakk om byen… Dere vet når en fyr vil spandere drink på deg? Jeg takker alltid nei dersom jeg ikke kjenner fyren, for jeg kan rett og slett skaffe min egen drikke. Jeg trenger ikke noen til å betale for at jeg skal bli enda fullere. Det klarer jeg helt fint selv! Det som er downsiden da, er at gutten som regel alltid blir furt. “Du er så jævlig diva”. Nei, jeg er ikke det – din intensjon er å kunne bruke det at du har kjøpt drikke til meg, som en unnskyldning til å få deg ett hook. Det går ikke i land hos meg, gutten min!
The struggle. Vind + lipgloss + hår. Trenger jeg virkelig si mer? Dette er noe som får meg til å klikke sånn ca. hver eneste dag. Argh.
Fly. Dere vet når flyet lander, og lyset med setebeltet går av? Da hopper alle opp fra setene sine og dytter seg frem i midtgangen. Hvorfor??? Vi vet jo alle at absolutt ingen av oss kommer ut den døren før om 10 minutter uansett. Slapp av!
Kleinhet. Er det noe jeg hater er det nødt til å være kleine stillheter, og generelt kleine samtaler. Det er virkelig ikke noe for meg, og derfor sjekker jeg ut rimelig kjapt. Irritasjonen oser hos meg om jeg er nødt til å delta i en samtale hvor man bare pjatter for å pjatte, typ som med en ukjent i en heis. Asså, neeei… Ha ha!
Dagen i dag har ikke vært noe spennende, den heller. Akkurat nå er det litt kjipt å måtte ha en blogg å oppdatere, når livet er så vanvittig ensformig og pisse kjedelig, ha ha. Jeg la inn et ekstra gir i dag, da!
Meg: Pierre, kan du grave frem noe fra kofferten som jeg kan kaste på meg?
Så i dag får dere nye bilder! Og som dere kanskje ser, forstår dere hvorfor jeg ikke har vært en linselus de siste dagene. Eh! Sexy lady med den samme hårdotten på toppen av hodet i 3-4 dager. Ikke noe glam life nå, gitt! 😉 Jeg fikk hvert fall rørt litt på stumpen i ettermiddag, og det var så befriende, selv om det bare var rett utenfor døra. Under den iherdige bildeknipsinga løp det plutselig frem fire-fem høner og kaklet i vei! Ha ha, det var altså det gøyeste jeg har opplevd de siste døgna, for herregud som jeg lo. Av noen fuckings høner, liksom. Da er det på tide å revurdere livet, Isabel!
My clique!
Det var stort sett dagen min, kort oppsummert. Uten om det har jeg og Pierre kost oss masse i hverandres selskap. Jeg er så glad for at han er her med meg ♥ Det er virkelig ingen som er så god som han. Vi så på disse bildenefra i fjor. Så utrolig koselig å se tilbake på. Det er sykt å se alt vi gikk gjennom, som har ført til den store kjærligheten vi har til hverandre den dag i dag. Jeg er en lykkelig frøken, det er sikkert og visst! Og herregud, se så annerledes jeg ser ut?! Shit, litt av en forandring, gitt.
Jeg tenker mye om dagen, tankene flyr. Alt dette rundt utseendet og press er en uendelig, men interessant diskusjon, synes jeg. Jeg tror aldri vi kommer til å bli enige om det, da det er så mange forskjellige meninger rundt dette. Likevel vil jeg ta diskusjonen med dere, jeg synes at det er spennende å høre andres synspunkt. Så lenge det er saklig, selvsagt.
Jeg har, som jeg har mast om 67890 ganger, alltid en hensikt om å være ærlig og åpen. Dette gjelder alt, så lenge det handler om meg selv, og ikke involverer andre og deres privatliv. Det finnes så ufattelig mange ulike blogger på det store Internett, hvor vi alle er unike og er helt vidt forskjellige bloggere. Vi har de som driver rene inspirasjonsblogger, treningsblogger, mammablogger, moteblogger og i mitt tilfelle – livsstilblogg. Jeg blogger om mitt liv, min hverdag, mine interesser, sminke og mote. Vi bloggere er også veldig forskjellige, og har ulike sperrer. Noen synes det er helt OK å blogge om en abort, mens for andre kunne det aldri vært aktuelt. Det er det jeg synes er det fine med blogg – alle er så forskjellige!
Nå når det kommer til dette som er aktuelt i mitt liv akkurat nå, nemlig rumpeforstørring, velger jeg å dele det på min blogg. Jeg kunne jo latt være, ikke sant? Men da blir jeg uansett å få spørsmålet stilt i kommentarfeltet hver eneste dag, for da er jo bakdelen min plutselig blitt veldig mye større over natta. Dere lesere er jo ikke dumme, dere ser sånt. Dere vet at man ikke kan squate til seg en to-tre doblet større rumpe på et døgn. Så hva hadde jeg gjort da? Da hadde et alternativ vært å lyve. Og det? Det er noe jeg er sterkt i mot. Jeg er ikke interessert i å lyve mine lesere rett opp i ansiktet, da velger jeg heller å være ærlig. Men igjen så tenker jeg at det finnes flere måter å være ærlig på. Jeg har delt veldig mye om mine operasjoner med dere. Kanskje litt for mye? Jeg kunne egentlig bare svart ja om spørsmålet dukket opp, og så var det ferdig. Problemet er bare at det langt i fra er så enkelt når man er offentlig. For om man ikke “står frem” og “innrømmer” det av seg selv, blir man heller beskyldt for å være falsk. At man ikke står for det man gjør, og at man vil late som om at man er så “perfekt” av naturens side. Da fremmer man plutselig et forvridd syn på kroppen, hvor alle tror at det er sånn en ser ut, når sannheten er at det er utført inngrep. Blir ikke det også feil? Vi har jo de som lyver om det også, blant annet store, internasjonale kjendiser. Selv om man ikke står frem og innrømmer det, får man også piss. Lyver man er det feil, er man ærlig er det også feil. Uansett hvilket valg man velger å ta, vil folk reagere. Det er her jeg synes det er viktig å stå opp for seg selv, og stå for det man gjør – uansett hva andre vil mene.
Så, hva synes dere? Jeg mener at dette er et veldig vanskelig tema. Jeg er åpen og ærlig, men jeg synes at jeg kanskje kunne delt litt mindre rundt det, hvis jeg skal være helt ærlig. For ja, jeg har unge lesere, men jeg har også eldre. Det er vanskelig å finne en balanse å skrive “riktig” innhold som både egner seg for en 13-åring, men samtidig en 50-åring. Uansett hva man velger å gjøre vil noen finne feil ved det. Det er det som gjør det hele frustrerende.
Her ligger jeg fortsatt, strak ut i sengen og kjeder meg i hjel. Haha det er absolutt ikke synd i meg, trust me, jeg vet, men herreguuuud så kjedelig det er å ikke kunne bevege seg typ. Jeg spiser litt, sover litt, reiser meg opp av senga kun når jeg må tisse og sååå spiller jeg Candy Crush når jeg har fått nye liv. Og sånn går no dagan! Spennende, ikke sant? Jeg vet ikke hvor jeg skal gjør av meg snart. Heldigvis er det ny episode med Pærra, så den skal jeg underholde meg selv med nå. Wuhu! Jeg føler med jentene, Miss Paradise uken var et helvette. Iallfall for oss som ikke er så begeistret for å smelle på med et show for et publikum som skal bedømme deg.
Dette er det mest spennende jeg fikk meg selv til å knipse bilder av i dag. Vi skrives i morgen fininger! Stor nattaklem fra meg 🙂
Jeg har alltid mange og lange tlf-samtaler med mamma når jeg er bortreist. Jeg savner henne så masse hver gang jeg er borte, mammadalten som jeg er. Det tror jeg aldri jeg kommer til å vokse fra, uansett hvor gammel jeg blir. Det er ingen som kan trøste meg som henne.
Dagens samtale var sjokkerende for meg, derimot… Jeg ble noe paff… Vi pratet som vanlig om alt og ingenting, og plutselig kom vi inn på noe jeg ikke syntes var et spesielt hyggelig samtaleemne. Hun lurte på om jeg var bortreist i slutten av juni. Det klikket ikke hos meg før hun sa det selv, at da fyller hun 50 år. Jeg mener… Min mamma, 50 år? Jeg får helt angst… Ingenting ille ment, men hun begynner jo å dra på årene. Og det gjør meg så engstelig… Tiden går så forbanna fort, dere. Jeg husker fortsatt mamma som den spreke 35-åringen som alle menn siklet etter hver gang vi var i byen. Jeg blir skremt av tanken på at min mamma blir eldre og eldre. Det er jo naturens gang, men det er ikke begeistrende når det gjelder ens egen familie.
Jeg skal se til at mammas 50års-feiring blir den beste av alle hennes 50 fødselsdager. Det ansvaret tar jeg på min kappe, og jeg skal sørge for at det å runde 50 år ikke blir så ille likevel! 🙂 Mødrer er noen helter, hands down.
Men dere, til slutt.. Fra en sak til en annen – noe annet som har vært i mine tanker i dag er dette innlegget. Jeg blir så lei meg når jeg ser all kritikk, for dette er jo kun sannheten. Og det svir, men det er sant. Det er slik for meg, deg, selv for Beyoncè og selv for Obama.
Husker dere den gang jeg skrev mitt første innlegg om at jeg ville utføre rumpeforstørringen? Les det her. Jeg husker hvordan internettet kokte over. I broke the internet, akkurat som Kim K 😉 He he, neida! Men herrefred så mange som reagerte. Det skal sies at, ja, jeg forventet jo respons, men i den grad? Nei. Det var utrolig mye på en og samme gang. Jeg ble nedringt av presse som ville ha intervjuer og som hadde sine formeninger. Jeg ga ingen kommentar til nesten alle sammen. I innlegget skrev jeg aldri NÅR dette eventuelt skulle skje, jeg skrev at jeg hadde lyst til å gjøre det. Det som i etterkant gjør, og forsåvidt gjorde, meg trist var en spesifik sak. Jeg ble beskyldt for at det hele var er stunt. Et PR stunt, og et skrik etter oppmerksomhet.
Jeg vil så gjerne at dere skal vite at jeg ALDRI lurer dere, eller snakker usant på denne bloggen. Dette er min blogg hvor jeg er så ufattelig heldig som har så mange fantastiske mennesker som dere, som vil følge meg og min hverdag. Jeg skulle ønske at jeg kunne beskrive min takknemlighet og kjærlighet til dere, men ord blir for små. Det høres så klisjè ut, men tro meg, det er så sant!
Jeg skjønner at jeg til tider gjerne har litt annerledes innhold her, men det gjenspeiler kun meg, Isabel. Den jenta jeg er, helt enkelt. Jeg er ikke så veldig A4, det har jeg heller aldri vært. Alt dere leser her er mine tanker, mitt liv og mine meninger. De passer gjerne ikke inn i ditt liv, men for meg er dette min realitet. Og den skjuler jeg ikke for dere. Så selv om dere kanskje rynker på nesen til tider, håper jeg aldri at dere tenker at jeg lurer dere på noe som helst vis, eller driver med disse såkalte stuntene. I mitt liv eksisterer ikke det. Jeg gjør alt for at dere skal få se den ekte Isabel, med all bagasjen som følger med, bra eller dårlig.
Dette innlegget tok meg tre timer å skrive med mange pauser innimellom. Selv om formen min ikke er til å hoppe i taket av for øyeblikket, er det like viktig for meg som alltid å skrive til dere. Jeg måtte bare få letter litt på hjertet. Dere betyr så uhørt mye for meg, og tusen millioner takk for alle fine meldinger og kommentarer. Så fort jeg er litt bedre skal jeg få svart hver og en.
Dere er mine beste støttespillere, takk for at dere finnes. Stor, varm klem fra meg.
Jag hører mye på gangster rap. Jag liker ghetto musik, det går mest i Wiz Khalifa, King of everything er favoritten.
Jag er veldig impulsiv, som ofte booker en reise når jeg er lei meg eller sint. Dette gjør jeg nok for å fly fra situasjoner jeg synes er vanskelige. Hvilket jeg angrer på når jeg har roet meg ned, hehe.
Jeg har bitte små føtter. Skostørrelsen min er 36.
Selv om jeg brenner mye penger, så tro det eller ei, sparer jeg minst halvparten av det jeg tjener.
Jeg mistet jomfrudommen da jeg var 18 år, når jeg gikk inn i mitt første forhold.
Mitt favorittgodteri er Bamse Mums og Seigmenn. Det er farlig godt!
Jeg har en stor lidenskap for fint undertøy. Alt med blonder og fine, duse ferger faller jeg for.
Jeg hater å ta kollektiv transport og derfor prøver jeg å la være så godt jeg kan. Dette er grunnen til at det blir så mye taxi på denne frøkna.
Jeg har aldrig vært så svak for en gutt som det jeg er for Pierre Louis.
Dette som jag gjennomgår nå må være det verste som jag noensinne varit med på. Det er ett rent smerte helvete som jag ikke engang kan beskriva. Jag ligger her på magen dygnet rundt i smerter. Det jag skulle ønske meg akkurat nå er att få sove uken ut, å vakne uten smerter. Dessuten så kjeder jag meg halvt ihjel. Jag kan jo ikke gjøre annet enn å ligge her i denne posisjonen. Natten inatt må være en av de verste nettene i hele mitt liv, aldrig har jag hatt så vondt. Jag lengter till formen blir bedre og jag i de minste kan stå opp og gå ut å få frisk luft. Jag vet egentlig ikke om det er vits å oppdatere dere me disse små innleggene her… Synes dere det er fint med disse oppdateringene eller er det ikke så interessant?
