Den psycho kjerringa!

Vi har alle vært der.

Man kjenner sjalusien bobler innvendig, for å så gå over til sinne, for og så få et utbrudd. Jeg husker så godt hvor ekstremt psycho jeg var i starten av “forholdet” til meg og Pierre. I starten var det veldig sånn at vi ikke skulle ha noe sivilstatus spikret, vi skulle bare kose oss. Du vet, ha ha. Det fungerer jo aldri.

Etter en stund i Rhodos, da vi hadde sovet (og da mener jeg bare sovet) sammen hver eneste dag typ, begynte vi begge å forstå at dette kanskje var litt mer enn hva vi prøvde å overbevise hverandre om. Jeg husker spesielt den ene gangen psycho-Bella kom frem… Hold dere fast!

Da vi var ute, og han ba en kompis hente noen jenter inn i vip-en, ble jeg den psycho kjerringa for første gang. Dusten Pierre sa det selvsagt til han her fyren mens han satt rett ved siden av meg, slik at jeg skulle få det med meg. Jeg latet som om at det ikke plaget meg, og sippet videre på drinken. Etter litt skulle jeg på “do”, og da fant jeg han som skulle ut på fisketur for P, og sa at han ikke fikk lov til å utføre denne jente-huntingen. Tror dere ikke han går rett tilbake til Pierre å sier det? Ha ha, fy så flau jeg ble når han etterpå kom ut og tok meg med til stranden for å prate. Jeg ville jo egentlig ha han, men samtidig var jeg helt sikker på at han kom til å playe meg. Derfor fikk han ikke en gang et kyss av meg alle disse dagene, men her skulle jeg komme å nekte han å se eller røre andre? Som om han var i et forhold med meg? 

Og sånn fortsatte det noen uker til… Han drev på med sitt, jeg drev på med mitt og det resulterte i drama gang på gang. Heldigvis ble det bedre når vi kom hjem, hvor vi kom overens om å holde oss til hverandre og ingen andre. Men det var veldig viktig at vi ikke hadde noe status, teit som jeg var. 

Jeg synes det er så sykt hva en gutt kan gjøre med ens oppførsel. Altså, jeg var tidenes psycho. Hvis noen i det hele tatt blikket Pierre på klubben så jeg svart og klikket i vinkel på han. Som om Pierre hadde gjort noe, bare fordi at en jente så på han? Ha ha, gud. Jeg er glad den tiden er over, og jeg endelig har roet ned den sjalu chihuahuaen i meg og har fått tillit til min kjære.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Dagens lille story-time. Nå skal jeg spise pannekaker og booke flybilletter! Skrives senere ♥

Her provoserer jeg som mest!

· I LOVE MY SNAPCHAT-FAMILY ·

Et knippe med noen av mine seneste snaps! En hel haug med selfies, hverdagen min, godteri og cæsh. Noe provoserende, men jeg elsker å gjøre nettopp det. Hvert fall bitte litt sånn innimellom, folks reaksjoner er gøyale. Snapchat-storyen min får gjennomgå dette som mest – wups. He he! Det er litt gøy, da 😉 

På snakk om snapchat… Herregud, jeg har jo fått litt tabletter nå når smertene har vært som verst, og da har jeg ikke vært helt klar i skallen. Storyen min var eeeevig lang, den hadde ingen ende! Fikk litt panikk morgenen etter, da Pierre påminte meg hva jeg hadde bedrevet med kvelden før. Altså, hvor kleint??? Ha ha, jeg dør! Jeg liker når andre har lange stories, men bare når det er spennende innhold obviously. Jeg skulle ønske jeg hvert fall pratet om noe gøy, men det eneste jeg gjorde var å trykke en sjokolade i trynet, etterfulgt av Jelly Beans og til slutt en toast. Jepp! 

Legg meg gjerne til for å få et innblikk i min crazy, og til tider flaue, hverdag. IsabelSraad heter jeg!

den nakne sannheten

Jeg har gått uten sminke ganske så ofte den siste tiden. Delvis fordi at jeg ikke har giddet med tanke på formen, men også fordi at jeg synes at det er viktig å la huden puste i blant. Vanligvis sparkler jeg jo ansiktet med et ganske så heavy lag, om jeg får si det selv, og det tar både tid pluss det tærer på huden.

Jeg har akkurat begynt å se på Skam, og jeg synes det er så fantastisk at de har en karakter som Nora som så og si er sminkefri. Den naturlige looken! I serien vil jo den deiligste gutten ha henne istedenfor bertejentene (meg). Det synes jeg er bra! Det viser oss jenter at vi kan ettertraktes av guttaboys selv om vi ikke ser ut som Kylie Jenner i ansiktet. Bra moral, Nrk! Kanskje litt dobbelmoralsk av meg med tanke på hvor utseendefiksert jeg er, men den tar jeg! Ha ha. Det er viktig å føle seg vel både med og uten all glæææm.

Nå skal jeg spise opp fruktfatet mitt, og glo videre på serier. Varm klem fra meg!

Jeg hadde aldri trodd på deg

Jeg tenker på livet.

Livet mitt for ett år siden. Da hadde jeg to jobber, den ene på parfymeri og den andre som servitør. I tillegg til det studerte jeg vernepleie på høyskolen. Jeg hadde bloggen ved siden, som ikke var stor i det hele tatt. Jeg hadde vel rundt 1000 lesere daglig? Ikke noe spesielt, altså.

Jeg husker hvordan jeg klikket meg inn på toppblogger og drømte om at jeg en dag skulle bli som dem. Tenk det å kunne leve av hobbyen sin? For det var bloggen for meg, det var min hobby og jeg elsket den. Jeg la masse tid i den da også. Det var noe jeg hadde passion for.

Jeg husker hvordan jeg så på TV og tenkte “shit, så kult det må være å se seg selv på skjermen!”. Det var noe jeg kunne tenke meg. Fy søren, så gøy det måtte være! Tenk det å være så spennende at man får bli med på TV? Wow. Tenk å være kjent!

Og nå… Ett lite år senere ligger jeg her i sengen, da. Om jeg hadde blitt fortalt at en dag? En dag skulle det faktisk bli realiteten min? Jeg hadde ikke trodd på deg. Da hadde jeg fnyst det bort – for aldri om det kom til å skje. Aldri. 

Jeg får frysninger av å tenke på det. Det beviser bare nok en gang at alt, absolutt alt, er mulig om man er villig til å jobbe hardt og ofre alt for å oppnå sine drømmer og mål. Det høres så forbanna klisjé ut, men jeg er et bevis på at det fanken meg stemmer. Jeg har hatt alle forutsetninger til å ikke lykkes med noe i livet, men det har jeg trosset. Jeg har trosset alt og alle som ikke har hatt troen på meg, for så lenge JEG trodde på meg selv kom jeg til å nå langt. 

Jeg må fortsatt klype meg selv i armen når jeg plutselig ser trynet mitt på TV-skjermen. Som feks på God Kveld Norge nå nylig, hadde jeg ingen anelse om at jeg var med i et innslag. Jeg så det på snapchat, liksom. Så jeg logget meg inn på TV2sumo og satte på episoden. Og der var jammen meg jeg med i innslaget om hva som har skjedd i kjendis-verden i Norge i sosiale medier. Da var visst mitt og Mads sitt instagramstunt det mest spennende som hadde hendt den uken. Haha. Det er sjukt. Lille meg?

Det som er enda sykere er når folk kommer til meg og vil ta bilde, eller når jeg blir booket inn til eventer og nattklubber. Når folk står der, og nærmest skjelver, for de blir så glade av å få en klem av meg. Når de forteller meg at de ser opp til meg eller når de skriker av glede. Meg, liksom? Hva har hendt? Det er da ingenting spesielt med meg, tenker jeg. Men i realiteten er jeg jo det for andre. Den biten tror jeg aldri at jeg kommer til å bli vandt med. Jeg blir like overasket hver gang, selv om det skjer opptil flere ganger hver gang jeg er ute. Lille meg?

Jeg får gåsehud av å tenke på hvor mye livet mitt har forandret seg på kun ett år. Jeg lurer på hvordan det vil se ut om 2-3? Jeg har hvertfall lært at det ikke er mulig å forutse, for aldri om jeg trodde at jeg kom til å sitte her nå, suksessfull og kunne drive med det jeg elsker.

Crazy how life changes.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg dusjer ikke alene

JIPPIIII!

Min første dusj er endelig unnagjort, og jeg er sååå stolt! Herrefred, så mye krefter det der plutselig skulle kreve. Det er blitt helt naturlig for meg å sprade rundt naken (sett bort fra korsettet, som hverken dekker pupper eller nedentil) foran sykepleierne her. Hun ene hjalp meg til og med med å dusje. Ha ha, hva gir du meg… Jeg dusjer altså ikke alene disse dager, men med en dame. Livet, dere. Så nå har jeg altså rent og mykt hår, og jeg sprayet meg til og med med parfyme for anledningen. Stakkars Pierre som har måttet være med denne ufreshe frøkna, ha ha. Jeg tenkte forresten på om jeg kanskje skal lage et eget innlegg om min hårpleie-rutine? Produktene jeg bruker er helt amazing, de vil jeg gjerne anbefale videre til dere også 🙂 Hva tenker dere?

I morgen håper jeg at formen tillater en liten bytur! Hvis den forblir like bra som den er nå, eller bedre, blir det ingen problem. Happyyy! Da skal jeg spise biff, aner dere hvor mye jeg craver det eller? Nommis! Det er alt jeg har tenkt på i hele dag. 

Nå skal jeg se på vlogger på YouTube. Svenske Terese Lindgren er favoritten! Håper dere har litt mer spennende lørdag enn meg, he he. Stor klem, og god helg ♥

Ukens spørsmål

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

· senest stilte spørsmål·

Du virker så sprudlende og glad hele tiden! Men jeg lurer på, hvem er du i vennegjengen?

– Takk for det! Vel, jeg vil påstå at jeg er den gale, omtenksomme og den spontane. Jeg er den som prater lenge i telefonen med mine venninner og jeg er motiverende (endelig har Sara startet opp sin blogg igjen, dere finner den her!).

Jeg lurer så ekstremt på hvor du har kjøpt den rød bikinien og om butikken har store størrelser?

– Da tror jeg at du sikter til denne på bilde. Den har jeg kjøpt på en helt random butikk da vi var i Thailand, dessverre 🙁

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hvorfor går du rundt i støtte-bh i Istanbul?

– Jeg går ikke rundt i noe støtte-bh. De stroppene du sikkert sikter til holder korsettet jeg må gå med, oppe.

Siden dere begge tjener en god del penger, har dere tenkt litt fremover, kjøp av hus eller en stor fin leilighet eller noe i den duren?

– Du, det har vi! Det er noe vi er i gang med per dags dato 🙂

Er du enig selv i at inngrepene du har gjort har fjernet de særpregene du hadde, det som på en måte gjorde Isabel til Isabel? Hva tenker du når du ser gamle bilder, eller bilder fra et år siden kan det vel nesten bare være. Du er pen nå også, ikke misforstå. Men jeg føler bare at hadde jeg fikset på alt jeg ser på som “feil, stygt, for stort, for lite” hos meg selv, hadde jeg tatt bort mye av det som gjør meg til meg, selvom det bare er utseendemessig.

– Det er nok vanskelig for andre som ikke er i samme situasjon å forstå, men det at jeg ikke ser ut som jeg gjorde er jo det jeg ønsket med tanke på at jeg endret på det. Jeg føler meg like mye som den Isabel jeg var for et år siden, bare med litt mer fylde og mindre nese 🙂

Hvorfor snakker ikke søsknene dine stavangerdialekt som deg?

– De snakker ikke samme dialekt som meg da de har vokst opp i Oslo, og jeg i Stavanger.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Kommer du til å gå mer inn i detaljer på bloggen om spiseforstyrrelsen/anoreksien du hadde for en stund tilbake? Hadde vært utrolig spennende å lese om, men skjønner godt at det er en meget personlig sak.

– Hmmm… Man skal aldri si aldri, men jeg er usikker. Kanskje jeg deler mer på en annen plattform, vi får se. Det er litt planer på gang, hvor jeg troligvis vil være veldig personlig, og derav kan muligens dette være et tema jeg kommer til å åpne meg opp på.

Er du religiøs?

– Dette spørsmålet får jeg stilt ganske så ofte. Jeg skjønner ikke helt hva religion er så spennende for folk å vite, men det er det visst. Jeg er ikke religiøs av meg, i det hele tatt.

Når kommer innkjøps-videoen fra London som du sa du skulle filme i Istanbul? Gleder meg veldig til den!

– Den kommer! Formen har ikke vært på topp som dere vet, men jeg skal se til å få filmet snart! 🙂 Ha tålmodighet med meg, fine.

“OM HUN IKKE OPERERER SEG, SLÅR PIERRE OPP”

Herreguuuud! Jeg er så sint. Sint, og i forsvarsmodus.

Jeg kommer (dessverre) over forskjellige diskusjoner, og leser i ulike kommentarfelt, om meg selv og om min kjæreste. Det er så vanvittig masse pisspreik, og helt hårreisende påstander som får meg til å koke over. Jeg leser om meg og P som om jeg leser om to helt ukjente mennesker. For vet dere? Jeg kjenner meg ikke igjen i det disse menneskene påstår. Jeg er ikke sammen med den mannen de beskriver.

“Etter hun ble sammen med Pierre, har hun tatt tre store operasjoner. Stakkars jente, han ødelegger henne!”.

Er det lov å si, hold til helvete kjeft? Jeg skjønner ikke. Jeg skjønner ikke hvordan enkelte kan sitte der hjemme, og påstå at Pierre er grunnen til at jeg har tatt de valgene jeg har? At han ødelegger meg? At han gjør slutt om jeg ikke endrer på meg?! Hva vet du? Helt ærlig – hva faen vet du? Jeg blir så lei. Det at han skal få skylda for å påvirke meg til å endre på meg selv, for jeg tydeligvis ikke er «god nok som jeg er», er trist. Dere skulle bare visst, kjære bessevissere. Er det én som har prøvd å snakke meg bort fra det, alt hva han har kunnet, så må det være han. Han ble sammen med meg før alt dette skjedde, og allerede da hadde jeg planlagt disse inngrepene. Det er mye dere ikke vet, ha det i bakhodet.

Jeg er helt enkelt en vanvittig heldig jente, som virkelig har skutt gullfuglen. Jeg har funnet meg den mest fantastiske mannen i hele verden. En mann som støtter meg i alle valg jeg tar, selv om han kanskje er uenig i enkelte. Dere aner ikke hvor lite begeistret han har vært for hvert eneste inngrep, for gjett hva? Han ble forelsket i Isabel. Den Isabel-en uten silikon, og uten ny nese. Han gjør kun sin jobb som kjæreste når det kommer til å være her for meg, og forsvare meg når all hets blafrer inn. Han gjør det selv om han vet på forhånd at han kommer til å få en haug med kritikk mot seg, for «hva er vel det å forsvare»? Han driter i, han står opp for meg og er den støttende mannen jeg alltid har ønsket meg. Hadde din kjæreste gjort det? 

Jeg vil vel egentlig få frem at jeg selv har en egen vilje, egen hjerne og egen stemme. Uansett om jeg er i et forhold eller ei. Om jeg vil farge håret rødt eller få større rumpe, ja, da er det for faen mitt eget valg og ikke noen andres. Pierre har ikke gjort noe annet enn å være helt fantastisk, så jeg tenker ikke å sitte her å se på at han skal bli dømt og krenket på grunn av mine valg, som jeg har utført på meg selv. Jeg setter foten ned – nå er det nok.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

♥

JEG BEKLAGER

Herlighet, jeg har så dårlig samvittighet at dere aner ikke. Samtidig som jeg kjenner på skyldfølelse, vet jeg jo med meg selv at jeg har hatt gyldig grunn til det. Jeg prater selvsagt om hvor elendig jeg har vært på å svare i kommentarfeltet. Jeg har aldri vært så lite aktiv tidligere, så jeg skjønner at dere reagerer. Når man etterlater en fin kommentar, eller gjerne et spørsmål, forventer man seg at man skal få svar. Og det er noe jeg synes er veldig viktig selv også, for hey – jeg elsker å kommunisere med dere! Jeg har bare ikke hatt mulighet, eller krefter til å egentlig i det hele tatt sette meg foran Mac’en. De gangene jeg har gjort det har vært for å oppdatere dere, og da er det vel innleggene som har blitt prioritert. Jeg håper at dere forstår ♥

Men! For å gjøre det godt igjen tenkte jeg å skrive et eget innlegg med deres senest stilte spørsmål. Så om du har stilt meg spørsmål uten å få svar, har du muligheten til å stille det igjen i kommentarfeltet her. Men bare sånn at jeg har sagt det på forhånd, – spørsmål angående operasjonen vil jeg helst ikke svare på. Det jeg ønsker å dele om det, vil komme etterhvert 🙂

Klem fra meg, og tusen takk for tålmodigheten! Dere er best.

INTERVJU

Jeg var i et intervju med Dagbladet her om dagen, og nå er det ute. Hver gang jeg intervjues føler jeg at jeg er i et forhør, og må forklare meg haha. Merkelig følelse, jeg blir ofte veldig offransiv og «on edge». Faren for å bli misforstått er alltid stor, så jeg takker de høye makter for sitatsjekk! He he. Det vil si at man får tilsendt hele intervjuet, før det blir publisert. På den måten kan man selv se hva som har blitt notert og ikke 🙂

Du kan lese det her.