Hjertet mitt blør. Jeg er et dyre-menneske, og har alltid vært veldig glad i dyr – spesielt hunder. Jeg har blant annet vokst opp med familiehund, og helt siden jeg flyttet ut for meg selv, har jeg hatt lyst på en liten firbent venn. Heldigvis blir det å skje til høsten, så dere kan tro jeg gleder meg! Men, det er ikke det vi skal prate om nå.
Jeg prater jo så godt om denne fine øya, men er det en ting som drar trivselen min veldig ned, så må det være hvor mange løskatter det er her. Misforstå meg ikke, for jeg er fullstendig klar over at det er “normalt” i utlandet, men det jeg ikke skjønner meg på er hvor hjerteløse store deler av befolkningen er. Vi opplever at de som bor her er tankeløse mot dyrene, og at de ikke bryr seg et dugg. Jeg kan ikke annet enn å dele med meg av middagen min når jeg er ute på restaurant, for jeg får oppriktig vondt i hjertet når jeg får øye på magre, utslitte og skjønne katter. Servitørene blir like irritert hver eneste gang, men det gir jeg faktisk blanke F i. De fortjener mat, på lik linje som oss mennesker. Hvordan kan man se på at andre liv på denne jorden sulter, når man lett som en plett kan gi en matbit?
I dag er planen å gjøre det samme, så får vi håpe at det hjelper litt i hvert fall. Det varmet langt inn i hjerterota i går kveld, når vi så hvor mange katter vi fikk mettet. Det er godt å føle at man har gjort noe betydningsfullt.













































