Den siste perioden har jeg ikke lagt skjul på at ting har vært vanskelig. Det har vært mange faktorer som har spilt inn, og heldigvis ser det ut som om at det løser seg litt etter litt. Jeg kjenner at denne pausen fra livet mitt hjemme i Norge har vært, og er, ubeskrivelig deilig. Det å kunne koble av, være omringet av vennene mine som jeg er så glad i, leve livet og bare… være. Slippe å tenke på alt stress, slippe å kjenne på presset, slippe å måtte gå rundt med en fasade som jeg misliker så sterkt. Jeg kan bare være meg, Isabel, igjen. Her nede er det bare good vides, og det trenger jeg i en periode som dette.
Misforstå meg ikke – jeg elsker min vanlige hverdag hjemme, men av og til er det deilig å slippe å bli gjenkjent over alt. Det er deilig å ikke måtte tenke på at jeg må spille «Happy-Bella» når søte blogglesere kommer bort for å ta bilde. Jeg elsker jo det, og jeg setter så ufattelig stor pris på det livet jeg har, men akkurat nå har jeg gått på en smell. Jeg håper på at denne lille ferien vil hjelpe på, gi meg nye giv og livsglede. Gløden er nok snart tilbake, det er jeg sikker på 🙂
Jeg håper at dere kan ha liiitt ekstra god tålmodighet med meg i disse dager? ♥ Jeg prøver å levere så godt jeg kan her på bloggen, selv om jeg egentlig bare har negative tanker i hodet. Og det er jo ikke så altfor gøy å lese om for dere, selvsagt. Om dere har spesielle ønsker til innlegg, blir jeg veldig glad for å få høre de. Klem!
Vi sitter å ser på finalen her i Rhodos. Det er sykt hvor fort tiden har gått! Jeg mener, det er jo plutselig finale? Pierre vet akkurat hvordan vinnerne har det akkurat nå, derfor er det gøy å høre han fortelle hvordan ting var underveis. Han husker hvor sinnsykt spent og giret han var da han vant alle stemmer, og ble splittet fra sin partner rett etter. Da var det tid for sync, og så direkte til kule-seremonien. De fikk ikke si et eneste ord til hverandre. Tenk om den andre hadde ombestemt seg? Hva om partneren smalt kulen i bakken likevel?
Jeg synes at årets finale er ganske lik som i fjor. Det er et favorittpar som står i finalen mot rivalene, hvor alle har stått sterkt sammen over lang tid. Man kan jo egentlig si på forhånd hvem som vinner, allerede. Ikke at vi ikke vet det fra før av da, med tanke på lekkasjen. Ha ha. Vi vet jo dog fortsatt ikke hvordan hele finalen utspiller seg med tanke på kule-seremonien, men mine personlige tanker er at den blir akkurat som i fjor. Let´s see!
Kvelden i går kort oppsummert: beerpong, litt for mange drinker, mingling, møte på kjentfolk, hjem å skifte fra et nokså pent antrekk (kjole og heels) til noe litt mer comfy (sneakers), nattmat, latter, fantastisk selskap.
Ah, livet. Kvelden i går var en fryd, jeg hadde det så utrolig hyggelig! Jeg virkelig elsker Rhodos. Nå er vi tilbake på hotellet etter å ha tilbrakt hele dagen i solen på Casino-poolen. Jeg er litt sliten akkurat nå, faktisk. Jeg er noe bakfull, og så har jeg inntatt litt for lite vann i løpet av dagen. Ikke bra! Men herlighet, vi er her for å ha det gøy, og ingen avslapping er akseptert denne ferien! Det er ikke innafor, og det har jeg fått klar beskjed om. He he!
Jeg skal hoppe i dusjen og gjøre meg klar for middag med fantastiske mennesker. Vi skrives senere! Jeg håper dere har det fint der hjemme ♥ Stor klem fra meg!
Hvor mye har ikke jeg klaget og sytet om denne forbanna «sykkeldrakten-med-innsydd-korsett»? Om dere synes at jeg har klaget mye om den til DERE, her på bloggen, kan dere jo tenke dere hvor mye verre det har vært for alle rundt meg, og ikke minst for meg selv. Jeg har vært de verste klage-rotta of all times. Og det er ganske uvanlig til meg å være, men… Jeg mener, den er jo rene tvangsdrakta!
MEN dere, gjett hvilken dag det er i dag??? Dagen jeg kan kaste den til heeeelvette. YEYYYYYY!!! Dere aner ikke hvilken glede jeg har inni meg nå! Det høres kanskje overdrevent ut, og du tenker kanskje at det ikke kan være så ille? Da kan jeg fortelle deg at jo, det er det. Med mindre man liker å gå iført en trang tvangsdrakt som er en størrelse mindre enn du selv er, for å holde alt på plass. Og til dere som FRIVILLIG bruker disse waist trainerne: er dere gode i huet?! Haha, jeg hadde aaaaldri klart å gjøre det frivillig. Hvert fall ikke etter dette, en hel måned med et stramt korsett rundt livet. Jeg føler jeg er sluppet fri fra fengsel! Jepp, det er faktisk den beste beskrivelsen jeg kan komme på. SÅ lettet og glad er jeg!
Nå skal jeg dra ut og drikke vin, bare for å feire. For dette er en ekstremt stor dag! Ha ha, jeg dør av meg selv. Skakke så mye til for å gjøre denne frøkna overlykkelig, gitt!
Funny story: Da jeg møtte venninna mi igjen her på Rhodos stod hun å måpte mot meg. «Du ser ut som et annet menneske, Isabel!», sa hun. Hun har faktisk ikke sett meg etter at jeg gjorde endringer på utseendet mitt, derav hennes noe … merkelige reaksjon. Ha ha, skulle nesten trodd jeg var et spøkelse hun stirret mot. Hun har jo selvsagt sett meg på bilder og FaceTime, men det er jo noe helt annet når man ses ansikt mot ansikt. Det fikk meg til å innse at jeg kanskje ser mye mer annerledes ut enn deg jeg gjorde før. Mer enn jeg selv er klar over, kanskje? Det tydet klart og tydelig på hennes ansikt, ha ha.
Nå har jeg akkurat fikset meg ferdig, og er snart klar for første kveld ute. Jeg gleder meg til å se alle kjente fjes igjen, omgås med min clique og oppdatere hverandre på livet. Ah, det er godt å være tilbake, dere <3
Hei fra Rhodos, kjære lesere! Vi har vært oppe siden klokken 04 i morges, med andre ord har det vært en lang dag. Flyturen gikk supert, og vips så var vi fremme på favoritt øya. Dagen har gått til å drikke vin på Casinoet, slikke sol for harde livet og eeendelig blitt gjenforent med Sara og Mathias. Jeg fikk litt for mye vin innabords, så denne frøkna sluknet med en gang vi kom hjem på ettermiddagen. Og jeg har sovet helt til nå… Kremt! Blandingen av alkohol + altfor lite søvn er ikke «bare-bare».
WOOOOHO! Om en liten time sitter vi på flyet på vei til varmere breddegrader. Herregud så gøy det skal bli! Vi reiser til Rhodos – eeendelig. Jeg har lengtet sååå, spesielt etter Sara og Mathias som begge to befinner seg der hele sommeren. Det skal bli så fantastisk å komme ned igjen! Jeg gleder meg til dagfylla på Casinoet, shots på El Corazon, nattbad i havet, Paradiso, nachpiel, beachparty, middag på Local… Listen er lang, dere. Ah, mitt kjære Rhodos. Gled dere til bloggingen fremover, jeg kan garantere dere at det blir mye crazy innhold. Kjærlighetsøya og alt som skjer der er virkelig et kapittel for seg selv, for å si det sånn. JIPPI!
Nå håper jeg bare at jeg har klart å pakke med meg alt jeg behøver. Det failer jeg nemlig kraftig på hver eneste reise… La oss krysse fingrene! He he. Vi skrives, superstars. Stor klem fra en reisesyk Isabel!
Min veske er fylt til randen med sminke, kamera, kameralinser og andre overfladiske ting.
Din veske er blytung av bøker. Bøker om politikk, statistikk, administrasjon og forvaltning (hva nå enn det er…). Og penner og blyanter.
Kontrasten er stor. Veldig stor. En gang i tiden var vi veldig like, vi to. Vi var begge gærne. Vi var spontane, vi fant på masse «kødd», og vi var gaaale etter guttene. Vi begge lurte med oss sminke og stringtruse i skolesekken, for å piffe oss opp så fort vi kom oss inn på toalettet på skolen. Du og jeg var helt like. Jeg hang alltid med deg og dine venner, ofte i mot din vilje. Jeg ville bli som du da jeg ble stor.
Nå, 8 år senere, er vi vidt forskjellige. Du studerer statsvitenskap. Jeg blogger. Du bryr deg ikke noe særlig om utseendet lenger – du er naturlig, og du er ufattelig vakker. Jeg er stikk motsatt. Ikke finnes jeg naturlig, og utseendefiksert? Det er jeg. Til de grader. Du har blitt en svært smart og reflektert ung dame, som har valgt å gå en vei som krever hardt arbeid og stort fokus. Jeg er utrolig stolt over deg, og hva du står for.
Vi var ganske like en gang, mens nå er vi vidt forskjellige. Det er en positiv ting, det er bare merkelig å se hvordan vi har forandret oss. Det er godt å ha deg hjemme, Shaed. Jeg elsker deg.
HERLIGHET! Min søster er her! Åh, jeg er så glad, dere. I går ringte hun plutselig og fortalte at hun var på vei til flyplassen for å fly hjem. Hun studerer altså i Tromsø, derfor sees vi ikke så ofte lenger. Det var så deilig å gjenforenes igjen, dere aner ikke. Det er bare synd at vi kun får dagen i dag sammen før jeg reiser i natt. Det er jo typisk, men jeg visste jo ikke at hun skulle komme da jeg booket ferie. Heldigvis er hun tilbake igjen til mammas bursdag som overhodet ikke er lenge til ♥ Vi får gjøre det beste ut av den lille tiden vi har sammen hvert fall! Det er godt å ha henne tilbake – nå er familien komplett.
I dag har vi spise ute, drukket vin og kost oss i hverandres selskap. Tatt det helt piano, altså! Hun og Pierre har fått bli ordentlig kjent denne gangen, de har nemlig kun truffet hverandre en gang tidligere. Nå får vi bare forberede oss på den verste snappingen ever. Jeg mener, det finnes ingen verre enn henne. Så om dere synes jeg er ille? Vel… Ha ha!
