affiliateslink
Kjole her
. . .
Utroskap. Hvorfor er enkelte utro? Hva er det som får en person til å gå bak ryggen på den man er sammen med? Hva er grunnen? Jeg synes dette er et nokså interessant tema, og jeg tror at jeg har en forklaring. Eller, forklaring og forklaring.. Mer mine tanker, kanskje?
For meg er det slik at dersom jeg er i et forhold, har jeg gitt hele mitt hjerte til min utvalgte. Da har jeg virkelig falt pladask, og da er jeg stormforelsket. For om ikke? Da er jeg ikke sammen med personen i utgangspunktet. Det kan selvsagt endre seg mellom en person og dens respektive, det skjer jo ofte. Man kan vokse fra hverandre, ville forskjellige ting eller så kan følelsene helt enkelt fordufte etter en stund. Sistnevnte har jeg opplevd selv, og faktisk så har jeg opplevd at en tidligere kjæreste har vært utro mot meg, også. Jeg har vært gjennom alt kan man vel si, haha.
Når jeg er i et forhold og er hodestups forelsket i gutten, spyr jeg av tanken på andre gutter. Ingen andre, enn min kjære, interesserer meg. Jeg avviser, og vier null energi til andre gutter. Slik synes jeg det burde være, og det er det også dersom man faktisk er forelsket, og virkelig elsker hverandre. Det kunne aldri falt meg inn å gått bak ryggen på Pierre. Aldri. Jeg er mer slik at dersom tanken på en annen gutt blir fristende – ja, da vet jeg at forholdet jeg er i ikke lenger er optimalt. Så enkelt er det faktisk. Da er det en ting å gjøre, og det er å avslutte kapittelet med kjæresten jeg tydeligvis ikke er like forelsket i lenger, som jeg kanskje en gang var.
Pierre og jeg pratet om dette når vi hadde lagt oss i går, og vi er i grunn ganske enige begge to. Om man faktisk er utro, da er man ikke forelsket og da har man aldri elsket den andre personen. Da er det ikke ekte kjærlighet, og ikke dyp forelskelse. Kanskje mer en.. man bare vil ha det gøy med for en liten periode, og det derfor ikke blir sett på som så seriøst? For om man har samvittighet til å faktisk være med andre jenter, da er man ikke forelsket. Ikke at det er okei overhodet å faktisk være utro – for det er helt forferdelig – men det er kanskje en liten forklaring. Selv synes jeg at man skal gjøre slutt før man er utro.
En annen teori jeg har er at man kanskje er så vandt med å ha den andre personen i sitt liv, men samtidig har mistet denne “passionen”, og det heller bare har blitt som en trygghet å være i det forholdet. Ja, att man helt enkelt ikke våger å gjør det slutt, for man ikke vil miste den andre personen fra sitt liv, og at man derfor velger å forbli i forholdet selv om de romantiske følelsene er borte. Da vil jo naturligvis andre jenter bli spennende igjen, og slik blir det fort til at utroskapen oppstår.
Jeg vet ikke.. Hva mener dere? Selvsagt er aldri utroskap innafor overhodet! Men hva tror dere kan forårsake det? Jeg synes denne debatten er interessant! 🙂
