Hei fine lesere. Beklager at jeg er så nedfor og kjedelig i dag, men jeg synes det er så viktig å vise hvordan livet mitt er, både på godt og vondt. Dette er ikke et maleri av det “perfekte” livet mitt, men min hverdag akkurat slik den er. Av og til suger livet, og da vil det skinne gjennom her også. Dere skjønner greia, og etter hva jeg har fått med meg setter dere stor pris på at jeg ikke bare viser frem alt det fine, men også de tunge periodene vi alle har.
Det kom overraskende nok en del påstander i kommentarfeltet på det forrige innlegget mitt. Det tenkte jeg å besvare nå. Jeg vil bare avkrefte med en gang at jeg ikke har noen form for spiseforstyrrelser, slik som en del mente. Det er fullt mulig å være slank fra naturens side, uten å måtte lide av hverken det ene eller det andre. Jeg har derimot hatt anoreksia før, noe dere nye lesere kanskje ikke vet. Jeg har skrevet litt om det på bloggen i fjor, innlegget kan du lese her. Det er ingen grunn til å bekymre seg for meg nå, for denne frøkna spiser så hun sprekker hver eneste dag. Hehe!
Kveldens kos! Nå skal jeg trøkke innpå så mye Oreo dyppet i melk som jeg bare klarer. Finnes det i grunn noe bedre? Jeg spiste det alltid før, men har typ glemt av hvor godt det faktisk er. Nå har jeg kjøpt inn et helt lager til hver anledning jeg kan bruke sukkersuget som en unnskyldning. Haha, jeg har jo søren meg mensen også, og da er det ihvertfall lov. Så det så!
Vi skrives mer i morgen. Håper den dagen blir bedre.. God natt! <3
Jeg er et vrak. Et følsomt og vinglete vrak. I det ene øyeblikket er jeg lykkelig og glad, mens i neste er jeg nedstemt og lei meg. Jeg vet ikke med dere, men når den uka i måneden inntreffer blir jeg nærmest ugjenkjennelig. Jeg er et menneske som er avhengig av å ha kontroll, ikke bare på alt rundt meg, men også oppi huet. Sistnevnte er nok det viktigste for at jeg skal kunne ha det bra med meg selv. Jeg vil tørre å påstå at jeg har en vanvittig sterk psyke, av den enkle grunn at jeg er en mester på å kontrollere hvordan jeg skal føle meg og hvilke tanker som er “lov” å tenke. Det har nok mye med min fortid å gjøre, at jeg må ha stålkontroll over tankene, og ikke la negativitet ta overhånd. Det er en uke, hver eneste måned hvor jeg mister denne kontrollen. Jeg har ikke sjanse.
Det er rart det, hvordan noen forbanna hormoner kan fucke opp ens psyke, og hvordan man føler seg. Som dere kanskje forstår har jeg jævla tante rød på besøk as we speak, og jeg ligger for øyeblikket i senga. Her har jeg for så vidt ligget i nesten hele dag. Jeg er lei meg, har grått av og på og luftet meg en tur ute helt alene – noe som aldri skjer, kun når livet er kjipt. Jeg tåler ingen motgang når jeg blir fratatt kontrollen. Da raser alt rundt meg sammen. Og det gjør det, syv dager hver eneste jævla måned.
Nå har jeg mast om denne kyllingwoken min uten å dele oppskriften med dere, litt for lenge! Nå skal det sies at dette ikke er noe hokus pokus, som er nettopp derfor jeg mestrer denne retten, haha. Jeg står sjeldent på kjøkkenet, kun fordi jeg er udugelig og maten ikke ender opp som noe særlig spiselig. Så det så! Kyllingwoken er jeg en racer på da, så dere kan jo tenke dere selv hva som blir servert hver gang P maser seg til at jeg skal diske opp middagen for dagen? Han blir like sjokkert hver gang 😉
6 kyllingfiletter ♥ ris ♥ kokosmelk ♥ woksaus ♥ soya ♥ grønnsaker etter eget ønske
Disse er mine favoritter som jeg alltid bruker. Spesielt denne woksausen er et must, den smaker helt nydelig! Ikke for sterk, ikke for mild, ikke for krydret og ikke for tam i smaken. Akkurat slik jeg liker det – og da vet du at det er godt, for jeg er overdrevet kresen i matveien.
· SLIK GJØR DU ·
Start med å koke opp ønsket mengde ris. Kutt opp kyllingfilletene i små terninger, og stek dem til de blir gyldne og gjennomstekte. Husk å krydre over med salt, pepper og litt hvitløkspulver. Deretter steker du grønnsakene. Når det er gjort, blander du inn sausen og kokosmelk. Jeg bruker å ta hele den lille boksen som dere ser på bildet over, men det er smak og behag. Selv elsker jeg kokosmelk i mat, så jeg liker å ha i litt mye. Avslutt med å la det hele småkoke til sausen har blitt tjukkere i konsistens og trekt inn i resten. Voila!
Jeg elsker virkelig denne jakken! Jeg mener, se på den! Den perfekte jakken for de kjølige høstdagene vi har i vente. Er det noe jeg misliker sterkt er det å fryse, da jeg er den største eksisterende frysepinnen på denne jord. Jeg fryser uansett hva, så derfor slo jeg til å kjøpte meg en god, varm jakke før det er for sent. Dette året er jeg førevar! 😉
Da var dagen kommet! Dagen hvor momsen for de tre første terminene skal innbetales. Ehm, jeg kunne jo startet min dag på et bedre vis, liksom. Haha! Slik er det, og jeg skal absolutt ikke klage – men jeg skal ikke legge skjul på at det å se så mye penger forsvinne fra kontoen, ikke akkurat får meg til å hoppe i taket av glede. Det ble litt mye på en gang denne omgangen, fordi at firmaet mitt har blitt registrert og godkjent i systemet først nå. Slike ting tar jammen meg tid! Jeg er så evig takknemlig over å ha en så vanvittig hjelpsom og flink regnskapsfører som det jeg har. Geir, jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten deg. Tusen takk!
Deilig å få det unnagjort – nå føler jeg meg ti kilo lettere! Det er en deilig følelse å vite at alt er innbetalt og at ting er på stell. Økonomi er ikke bare bare, altså. Heldigvis har jeg blitt veldig flink med pengebruken den siste perioden, og det gjør meg ganske så stolt. Jeg er en «big spender», det er ikke til å legge skjul på og jeg synes det er viktig å kose seg og unne meg selv saker. Det tror jeg kommer av hvordan økonomien var i familien min da jeg var liten. Det kan jeg fortelle dere litt mer om senere, om dere synes at det er interessant? For jeg har jo fått med meg at mange stiller spørsmål ved pengebruken.
Uansett.. Nå skal jeg vaske klær, og vente på at håndverkerne skal komme å montere ekstra skapplass på kjøkkenet for en mer praktisk løsning. Det har vi mildt sagt behov for. Frem til nå har vi klemt alt av glass og tallerkner i skuffer. Kaos!
Er det bare jeg som er overlykkelig over at taxfree finnes, også på innland? Hvert fall på Gardermoen, da. Jeg elsker sminke, jeg elsker produkter og jeg elsker velvære. Det å kjøpe nye sminkeprodukter er alltid like gøy, for da kan man plutselig utforske og leke seg med enda mer. Jeg kjøpte øyenskyggepalette fra Urban Decay, min faste mascara Black Out fra Dior, en lipgloss fra Claris i nummer 8 (de har fått inn så mange nye farger!), en parfyme til P og sminkeservietter fra Ole Henriksen. Mørke lepper er så fint nå til høsten, så derfor er jeg på jakt etter dype farger til å male leppene med de kommende ukene. Så, her har dere mitt seneste kjøp! 🙂
Du vet den følelsen når du har gått på autopilot og hatt en super travel dag? Pjuh! Slik har jeg hatt det i dag, men det er helt okei. Jeg liker å ha agendaen full, for da kan jeg legge meg med god samvittighet når den tid kommer. Ingenting er bedre enn nettopp den følelsen av at man virkelig har vært produktiv. Nå derimot er det endelig tid for sofakos og Shameless på TV-skjermen! Jeg har lovet P å lage kyllingwok (søren at jeg viste han at jeg faktisk duger til å lage denne ene retten, haha), så det skal jeg straks gjøre. Magene våres rumler i kor her, så sultne er vi altså.
Fra det ene til det andre.. Innlegget mitt i går, folkens. Herre, for et styr det har oppstått i kommentarfeltet. Det er helt vanvittig! Tenk at så mange mennesker har tatt seg retten og følt behovet til å kritisere mitt arbeid og mitt valg? Dét er og helt vanvittig. Men! Er det noe jeg har lært meg så er det at det ikke spiller noen rolle hva jeg skriver. For uansett hva jeg publiserer – bra eller dårlig – får jeg både hatet og kritikken uansett. Og det av den simple grunnen; disse menneskene liker meg helt enkelt ikke. Faktisk misliker de meg latterlig sterkt. Så enkelt er det, de har bestemt seg for at jeg er et stort og stygt monster, og slik er det uansett hva jeg har for meninger eller verdier. For å være helt ærlig med dere så tenkte jeg veldig, veldig annerledes før. Jeg tvilte alltid på mine innlegg og det jeg skrev, men nå? Nå har jeg innsett at det er ikke det som er problemet. Problemet ligger blant hatet, og hatet kommer uansett til å være der – uansett om det er bra, dårlige, godhjertede eller ondskapsfulle innlegg.
Vloggkameraet har rullet en liten stund nå, den sene lunsjen er inntatt og hvert øyeblikk skal jeg hoppe i dusjen. Jeg presterte nemlig å få stekespaden full med olje i håret. Fab life! Vi har vært på møter i hele dag, og jeg er så overlykkelig! Vi skal på enda et allerede på onsdag, for å planlegge enda mer. Dette har mye å si for månedene fremover! Wæh. Dette skulle egentlig skje før sommeren, men jeg satte det på vent til fordel for Bloggerne. Vel, nå har vi tid igjen. Elsker når ting skjer!
UKENS CRAVING
Brokkoli stekt i smør med bittelitt sukker over. Altså, noe så godt! Nå er det ingen middag uten, haha. Jeg er frelst! Og for første gang kan jeg være stolt med god samvittighet, for dette er jo sunt. For uten om det bittelille sukkeret, da.
Sneakers her / bomberjakke her / t-shirt her / jeans her
UKENS TANKE
Okei, kanskje i det tidligste laget, men jeg har begynt å tenke en del på julefeiringen i år. Hvor skal vi være? Hvem skal vi feire med? Vi har allerede pratet med Anette, svigermor, om å reise til Thailand og feire jul der. Det tror jeg hadde vært så utrolig gøy! Vi får se hva det blir til. Det eneste som isåfall blir leit er at jeg ikke får feiret med søsknene mine, men da får vi ha en litt tidlig feiring istedenfor 🙂 Jeg tror ikke de blir leie seg dersom de får to feiringer, for å si det sånn. Hehe!
UKENS OPPTUR
Stavanger, treffe min kjære Michelle igjen, masse kjæreste-kos og at jeg har fått ryddet ut av garderoben. Nå er det snart på tide med klessalg igjen! Pop Up shop på frisørsalongen min eller nettbutikk? Tell me!
UKENS VIDEO
UKENS BESTE INNKJØP
Ukens beste innkjøp er produkter jeg snopet med meg hjem fra Taxfree da jeg reiste forrige uke. Jeg viser dere senere! Elsker virkelig aaaalt.. Så dere sminke-interesserte frøkner (og gutter)? Titt innom her senere!
UKENS BILDE
Hello good looking! Hans antrekk er fra Nelly – frakk her, t-shirt her, jeans her og sko her.
UKENS IRRITASJONSMOMENT
At jeg enda ikke har fått fingen ut å kjøpt inn det vi mangler til leiligheten. Varme, gode pledd til sofaen, sofaputer, planter.. Dette pyntet som jeg har mast om siden vi flyttet inn her, vet dere? ARGH. Jeg må få gang!
UKENS MEST LESTE INNLEGG
Bloggerne (les i kommentarfeltet på dette innlegget. Fy så tragiske mennesker det finnes!)
Etter innlegget hvor jeg skrev om hele situasjonen med Tv2 – at jeg ikke lenger er med på Bloggerne, kom det en haug med både kritikk og forståelse. Det er mange delte meninger om mitt valg, men mest har jeg fått kritikk for at jeg tydeligvis er for “viktig” for å delta i programmet.
Det er en måte man kan se det på, og jeg kan forstå at enkelte får det inntrykket også. Jeg forventer ikke at alle som ikke er innenfor denne bransjen selv, kommer til å forstå. I følge flesteparten er jo dette bare en avslappende og gøyal “jobb” hvor man dessuten får gratis TV-tid og pr. Jeg er fullt klar over at pr-delen hadde hjulpet meg mye, men det finnes mange ulike sett å få pr på, om det nå er slik at det er derfor man skal delta i et slikt program. Jeg skal prøve å forklare dere hvordan det er fra min side. Jeg har nemlig jobbet stenhardt og stått på for å komme meg hit jeg er den dag i dag. Så uansett hvor god PR det er å delta i et program så må jeg jo også være klar over min egen merke-verdi. Jeg må forholde meg til min prismatrise i alle ulike jobbrelaterte oppdrag, for om ikke vil det ødelegge for meg i andre oppdrag, om dere skjønner? Det er som å selge en vare – man kan ikke selge den billigere alt etter hvem som skal kjøpe den. Ikke sant? Det handler så langt ifra om å være for “viktig” eller for “bra” for noe som helst. Det handler om at dette er min jobb og mitt levebrød. For at jeg selv skal få ting til å gå rundt, må jeg også få utbetalt lønn og få betalt for det jeg gjør.
Jeg har også lagt merke til at det er mange som sammenligner Bloggerne med Paradise Hotel. Det er ikke helt riktig? Når jeg deltok på sistnevnte var jeg en ukjent jente fra Stavanger, helt uviten om hvordan jeg skulle utvikles etter deltakelsen. PH er ikke et betalt opplegg nei, det er en reality konkurranse hvor man konkurrerer om pengepremien. Det blir jo helt feil å sammenligne det med Bloggerne. Castingen som jobber på Bloggerne kontakter de personene de selv ønsker å ha i programmet, her er det ingen påmelding. Bloggerne er gratis PR ja, men alt har sin pris. De ønsket at jeg skulle dele alt – mitt liv generelt, mitt og Pierres forhold, familietrøbbel, mennesker i mitt liv og absolutt alle nedturer så godt som oppturer. De vil helt enkelt at man skal blotte seg helt, for det er jo da de får best mulig innhold i serien. Og nettopp derfor er programmet såpass godt likt også, og derfor tjener produsentene store summer på programmet. Men her kommer mitt hovedpoeng inn. Uten oss håndplukkete bloggere blir det ingen seere. Og uten seere blir et heller ingen penger. Når jeg da ikke får betalt for det jeg leverer så er jeg heller ikke villig til å levere. Det virker for meg som om at alle dere på utsiden kun ser på PR-delen, men dere glemmer bort baksidene.
Jeg ser ikke på meg selv som for viktig som ikke deltar på grunn av for lavt honorar. Jeg er derimot utviklet i denne bransjen og vet hva jeg er verdt. Jeg vet hva jeg hadde gjort for programmet, og jeg jobber ikke gratis. Uansett hvor enkelt og gøy det høres ut for dere, er ikke det en grunn for meg til å senke min pris på hva jeg er verdt og hva jeg leverer. Det gjør meg ikke for “viktig”? Det er jo bare slik det fungerer, enkelt og greit.
Jeg håper ikke at dere oppfatter meg som for stolt eller høy på meg selv når jeg fortalte at jeg ikke lenger er med på Bloggerne. Det var ikke skryt på noen som helst måte, selv om det virker som mange mener det. For min del er det jo bare slik at jeg daglig deler hva som skjer i livet mitt med dere lesere, og hva jeg gjør. I blant kan det virke som at jeg kan oppfattes som lite hyggelig, og det gjør meg trist. For jeg er virkelig ikke det. Jeg tror bare at jeg er dårlig på å formulere meg riktig i enkelte situasjoner. Jeg er tross alt fortsatt ung, og forsøker bare å ta meg videre her i livet. Kanskje var det feil å takke nei til Bloggerne, kanskje ikke? Det gjenstår å se. Jeg prøver bare å gjør min jobb på best mulig vis, for meg selv. Det er selvsagt lov å gjøre feil, selv om jeg ikke tror at jeg har gjort noe dumt i denne situasjonen. Kanskje en videoblogg i ny og ne, hvor jeg prater rett fra hjertet, kan gi dere en bedre oppfatning av meg? Jeg opplever at jeg lettere får frem det jeg vil på riktig måte gjennom video, istedenfor tekst. Så neste gang jeg skal dele noe så stort her på bloggen, tar vi det face to face – gjennom video!
Nå ble dette brått en liten roman her, haha. Håper dere skjønner meg litt bedre nå 🙂 Dere hadde vel heller ikke gått på jobb gratis?
Jeg starter som regel mine morgener med å scrolle meg gjennom de største norske bloggene. Men vet dere? Jeg blir litt skuffa, jeg! Jeg savner flere oppdateringer, flere innlegg hver dag. Mine favorittbloggere er jo i seg selv veldig spennende og interessante, og derfor er det jo alltid gøy når et nytt innlegg blir publisert. Dessverre må jeg si at jeg blir skuffet, rett og slett fordi at jeg synes at oppdateringen er knapp. Jeg sitter jo å venter på nytt, ferskt innhold! Men igjen – jeg vet at vi alle har forskjellige meninger rundt dette. Hvor mange innlegg er nødvendig i løpet av en dag? Er det innafor med korte, hverdagslige innlegg, eller må det være godt gjennomførte og planlagte innlegg som er det eneste som får bli publisert? Selv går jeg for førstnevnte. Jeg synes det er pluss poeng om innleggene er nøye tenkt igjennom og kanskje har et godt budskap, men samtidig synes jeg det er helt OK med et lite hverdagsinnlegg, også. En god blanding er det jeg har funnet ut at jeg trives best med!
Jeg har et ønske om å legge ut tre innlegg hver eneste dag, og det har jeg klart i en ganske god stund nå. Jeg vil så gjerne at det skal være nytt innhold til dere lesere som klikker dere inn her flere ganger daglig. Jeg håper at dere er fornøyde med antall innlegg per dag, og om ikke? Da vil jeg veldig gjerne få høre deres tilbakemeldinger i kommentarfeltet. 🙂
