I denne bransjen finnes det mange sterke karakterer. Selv vil jeg tørre å påstå at jeg er en av dem som stikker seg mest ut. Jeg vet jo at det vil skape mye meninger rundt meg og mitt navn, og jeg vet også at mange vil dømme meg. Det er noe jeg har blitt mer og mer innforstått med det siste halvåret. Jeg husker så godt for noen måneder siden, da andre bloggere skrev brutale og mildt sagt hånende innlegg om meg, hvor de la ved bilder av meg og brukte hersketeknikker som for eksempel å kalle meg for “Iselin” gjentatte ganger i innlegget, når de vet veldig godt at mitt navn er Isabel. Dere skjønner tegninga.
På den tiden tok jeg alt veldig personlig. Jeg ble lei meg og såret når jeg leste de lange tekstene om meg selv. Det var så spesielt for meg, at andre i samme bransje kunne sitte å nettmobbe en annen person på den måten. Naiv og godtroende som jeg var, skrev jeg mailer til de bloggerne det gjaldt, hvor jeg fortalte at jeg synes det var veldig tungt og leit at jeg skulle bli hengt ut på den måten. For vi er jo alle i samme båt, vi vet jo alle hvor vondt det gjør med netthat. Likevel kunne disse bloggerne gjøre det samme mot meg, samtidig som de preiket om hvor fælt og vondt det er med nett-troll. Den vondeste episoden var faktisk på min egen bursdag. Jeg husker så godt hvordan det dumme innlegget ødela hele min dag, og jeg endte opp med å hylgråte på min egen fødselsdag. Det var et stort slag i trynet, at jeg til og med på min egen bursdag, skal måtte bli plaget.
Jeg kommer ikke over hvor naiv jeg var på den tiden. Jeg trodde at ved å si ifra om at jeg syntes det var vondt og hvordan det påvirket meg, skulle hjelpe. At de det gjaldt skulle vise forståelse, og kanskje til og med innse at det ikke er okei? Selvsagt tok jeg feil. Jeg tok veldig, veldig feil. Den dag i dag er jeg glad for at jeg sendte disse mailene, for det har fått meg til å forså at ved å si ifra, blir det ikke nødvendigvis alltid bedre. Det som derimot gjør ting bedre, er å stå opp for seg selv og vite hva som er sant og ikke. Andre må bare få publisere og prate så mye dem vil, blogger eller ei. Jeg har blitt ekstremt mye sterkere siden den gang, og nå når jeg kommer over slike innlegg som inndirekte er siktet til meg, kan jeg bare riste oppgitt på hodet og gå videre med livet mitt. Det er deilig, det!
