I dag skjedde det igjen. Tilfeldigheter er noe som skremmer meg fryktelig mye. Her om dagen dro jeg til butikken, og mens vi gikk bortover spøkte jeg om at “plutselig begynner det å snø nå”. Lite visste jeg om at da vi var ferdige å handle og gikk ut, så hadde det begynt å snø på ekte. Slike ting setter meg skikkelig ut. Det samme skjedde i dag. Jeg spurte en venn om han hadde sett på Prison Break, og da sender han snap tilbake med Prison Break på skjermen. Jeg får gåsehud av slik, jeg. Er jeg alene? Jeg kan, uten å overdrive, begynne å gråte over slike episoder. En gang da jeg var å spiste i Stockholm skjedde noe lignende, og da begynte tårene å fosse. Jeg får en ordentlig ekkel følelse i hele kroppen hver gang. Jeg vet ikke hva greia er, men jeg synes at det er så rart. For slike tilfeldigheter kan ikke ta sted helt uten videre, tenker jeg. Jeg er helt sikker på at det er noe mer som ligger bak, og jeg tror vel at det kanskje er det som gjør meg så redd. For kanskje en måned siden skjedde det opptil flere ganger på et døgn, og jeg ble seriøst så stresset at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Klumpen i magen kjentes ut som en tikkende bombe – jeg blir helt rar av det. Vennene mine ler alltid av meg når jeg freaker ut over det, for de virker tydeligvis ikke å synes at det er hverken ubehagelig eller noe rart ved slike tilfeldigheter. Jeg mener at det er umulig at ting kan ha en slik sammenheng helt uten videre.
Haha, jeg vet ikke hvorfor jeg skriver dette her på bloggen engang, men jeg har ikke hørt om en eneste annen person som har det slik. Er det noen av dere som kjenner dere igjen? Jeg kom på å tenke på det igjen i dag, da denne episoden om Prison Break kom opp. Jeg klarer nesten ikke tenke på det engang, så mye freaker jeg ut altså. Håper dette gir mening for hvert fall en annen der ute!
