annonse ⎟ lenker nelly
I går og i dag har jeg savnet det å ha en kjæreste. Når bruddet fortsatt var ferskt og det nettopp hadde skjedd, følte jeg virkelig på ensomheten når jeg la meg. Eller, ikke bare da, men spesielt når det var leggetid. Jeg gruet meg til å gå til sengs, jeg var jo vandt med å sovne i en trygg og varm armkrok. Helt plutselig var jeg alene i den store sengen. Det var ingen som lenger strøk meg på ryggen, ingen som kysset meg på pannen og fortalte meg hvor høyt jeg var elsket. Tiden leger jo alle sår, det vet vi alle, og det ble veldig fort bedre etter bruddet. Jeg vendte meg til den nye “hverdagen” som alene, for det er noe du skal vite om meg: jeg er finner meg veldig fort til rette i nye, uvante situasjoner, men jeg tror likevel at man på et eller annet tidspunkt vil kjenne på savnet fra tid til annen uansett hvor lang tid det har gått.
Jeg ble ganske sjokkert egentlig når disse følelsene strømmet igjennom meg. Jeg har ikke kjent på de på veldig lenge nå, og jeg vet ikke helt hva årsaken er til at de plutselig lusker tilbake. Jeg har en liten aning så klart, og det er at jeg har vært på ferie og dermed delt seng og hvert sekund av døgnet sammen med en annen person i 9 dager. Det var så hyggelig å ha noen å sovne ved siden av igjen. Det var godt å ha noen å dele hele dagen sammen med, fra sekundet jeg våknet til sekundet jeg sovnet. Det har nok brakt tilbake et lite savn etter det å faktisk alltid ha en person der.
Jeg synes det er litt skummelt å skrive dette såpass åpent, jeg vil ikke gi det inntrykket av at jeg vil gå inn i et nytt forhold eller at jeg lengter tilbake til det som en gang var. Jeg kjenner bare at det å sovne alene ikke er så fett i disse dager. Er det naturlig at det går litt opp og ned? Man har vel alle dager som er bedre enn andre.. Jeg ringte en venninne i går kveld og fortalte henne akkurat det jeg skriver til dere nå, og hun antok med en gang at jeg hadde “kjærlighetssorg” som jeg kanskje ikke var ærlig om. Det gjorde meg litt fortvilet, for det er absolutt ikke slik tilfellet er. Jeg vil ikke at dere skal tro det, for det er ikke sannheten. Jeg savner bare litt nærhet, tror jeg.
Gud, jeg føler meg teit nå.. Publisere eller ikke? Jo, jeg publiserer. Jeg håper at noen kan relatere seg til dette..