Jeg holdt på å si god fredag, men det er visst torsdag… *kremt*. Jadda! Er alt bra med dere, babes? Det håper jeg. 💘 Det var stille her i går og generelt over alt på mine sosiale medier. Årsaken til det regner jeg med at hele Norge har fått med seg, uten at jeg behøver å si noe om det. Jeg logget av, dro ut i parken alene en stund før jeg møtte familien. Jeg behøvde en dag der jeg fokuserte på alt annet enn det som skjer på nettet om dagen. Jeg har lært meg selv at jeg kun er nødt til å forsøke å ignorere enkelte saker så godt det lar seg gjøre. Så klart er det lettere sagt enn gjort, spesielt med tanke på alle kommentarene dere legger igjen for å påminne meg om det (de godkjennes forøvrig ikke, så det er ingen hensikt). Når jeg lar ting gå inn på meg, går jeg seriøst i kjelleren. Jeg orker ikke det en gang til. Vi alle så hvordan det gikk på bursdagen min, og en slik makt skal jeg aldri la noen andre ha over meg selv igjen. Jeg blir oppriktig trist av å bare tenke på hvordan jeg hadde det da.
On another note.. I dag skal jeg noe veldig gøy! Jeg skal nemlig på innspilling med God Kveld Norge. Vi skal prate om litt forskjellig, blant annet mitt store prosjekt! IIIHHH!!! Dette innslaget sendes ikke før til høsten, forresten. Jeg gleder meg til å være litt fremfor kameraet igjen – det er der jeg liker meg best, vet dere. Haha. 😉
Jeg har ikke hatt på meg sminke de siste dagene, det er jo så sjukt varmt. Nå må jeg derimot nesten kjøre på med litt glam ettersom at det er innspilling, men jeg har faktisk ikke så veldig lyst. Det er lite som er styggere enn rennende sminke i solsteken. Vel, vel. Jeg får kjøre på med minimalt på huden i hvert fall, tenker jeg.
Vi avslutter med et spørsmål: skal jeg ha håret oppsatt i stram hale, eller løst? Jeg trenger deres hjelp!
1. Jeg er sjeldent på stranden i Norge, og enda sjeldnere viser jeg meg i bikini i folkemengder her hjemme. Vi var på Huk for noen dager siden, og da merket jeg noe som gjorde meg veldig trist og skuffet over meg selv. Det har nemlig blitt slik at jeg blir ukomfortabel med å vise rumpen min blant folk, i en bikinitruse. Jeg har jo blitt latterliggjort for hvor stygg den er flere ganger. Ikke bare av anonyme troll, men også av kjente profiler. Jeg ville rett og slett ikke reise meg opp for å gå å bade, ei heller sole meg på mage. Faen at det har gått såpass inn på meg. Jeg kan allerede se for meg hvor mye det kommer til å tynge meg denne sommeren, spesielt nå som det er så fryktelig fint vær og alle vil dra på Sørenga eller Bygdøy for å sole og bade. Jeg har takket nei flere ganger, nettopp på grunn av usikkerheten min.
2. Jeg er den jenta som “glemmer” vennene sine når jeg er i et forhold. Det er ikke OK overhodet, og noe jeg definitivt er klar over og innstilt på å endre. Det er tross alt vennene våres som er der for alltid. Man kan kanskje bruke “det er jo i startfasen” som unnskyldning, men ikke i mitt tilfelle. Jeg mener, vi har vært sammen lenge. Skjerpings! Og til vennene mine: takk for at dere holder ut med meg, og takk for at dere sier i fra når jeg er long gone.
3. Kommentarene som blir lagt igjen til meg angående vekten min og hvor “sykelig tynn” jeg er for tiden, vekker anoreksi-monsteret i meg. Åh, jeg merker at det stritter i mot imens jeg skriver dette.. Greia er at jeg spiser, og jeg spiser akkurat det jeg vil. Det er ikke noe streng diett (ingen diett overhodet, for å være 100% konkret) her i gården, for jeg mener det virkelig når jeg sier at jeg spiser akkurat det jeg har lyst på. Det skal derimot ikke legges skjul på at det har vært en stressende periode for meg i det siste, og det har kanskje til tider gått utover kostholdet. Jeg har rett og slett tatt meg selv i å glemme å spise, fordi at jeg har så mye å gjøre. Det er ingenting jeg gjør med vilje overhodet. Når jeg leser kommentarene om hvor tynn jeg er blitt, blir jeg veldig lei meg. Jeg har som dere vet slitt med alvorlige spiseforstyrrelser tidligere, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg er frisk i dag. Likevel blir man aldri kvitt den forbanna, jævlige stemmen opp i hodet, og det er nettopp den stemmen dere gir mer og mer plass til når dere legger igjen disse kommentarene. Vær så snill og tenk dere om før dere skriver sånne ting om en annens kropp. Og husk: det er like ille å si til en person at h*n er feit, som å si at man er for tynn.
Jeg har en evig skjønn kjæreste. Vi hadde planlagt en date for to dager siden, og imens jeg drev å sminket meg, kom han plutselig frem til meg med et antrekk han hadde kjøpt til meg! Så utrolig søøøt. Jeg ble helt overveldet, haha. Det er faktisk første gangen jeg har blitt kjøpt en outfit til av en gutt. Dere vet slik som man alltid ser på romantiske filmer eller serier, der gutten overrasker jenta med et antrekk før daten de skal på? Slik var det. Smelt!! 💘 På bildet over ser dere hva han hadde kjøpt til meg. Han liker meg litt røff, så derfor ble antrekket deretter. Jeg må si at jeg ble veldig positivt overrasket, jeg likte plaggene super godt! He sure did good.
Jeg forstår det slik at jeg nesten er nødt til å skrive dette innlegget. Ikke fordi at jeg selv vil, men fordi at det florerer så utrolig mange rykter der ute som jeg får bakoversveis av.
Tidligere i uken har jeg vært ærlig med dere og fortalt at jeg har hatt det noe tøft. Jeg har ikke skrevet hvorfor eller hva som har skjedd, men mange av dere har antatt at det har vært trøbbel mellom Pierre og meg. Jeg skal ikke lyve å si at det ikke stemmer. Vi har som alle andre par hatt en uenighet som har ført til at vi begge to har vært veldig lei oss. Jeg har ikke akkurat sagt hva som har skjedd til dere, men jeg føler at jeg på grunn av at jeg deler mitt liv med dere her gjennom bloggen, må komme med et eller annet type av innlegg der dere kanskje forstår hvorfor det blir stillere her inne i visse perioder. Jeg er en blogger, men jeg behøver også mine mentale pauser fra det å dele min hverdag, for å kunne klare å samle tankene mine.
I og med at dere har forstått at det har dreid seg om Pierre og meg, har det haglet inn stygge kommentarer om Pierre som mildt sagt ødela store deler av 17. mai feiringen min. Jeg har fått høre at han har hatt sex med en brunette, at han har spandert og klådd på andre jenter, at han er ute å flørter med dame etter dame. The list goes on. Dere kan lese selv i kommentarfeltet herogher. Det er helt vanvittig hva enkelte klarer å spy av seg anonymt, spesielt i denne settingen der Pierre ikke har gjort noe som helst bortsett fra å feiret nasjonaldagen med sine venner, og ikke med meg.
Jeg fikk tilsendt bilder av at P stod å pratet med en brunette, og da antok dere at han gjorde noe bak ryggen min. Jeg skal være ærlig å si at det stakk i hjertet i et sekund, før jeg faktisk så hvem vedkommende var. Det er en felles venninne av oss, som vi begge to kjenner. Det er ikke så veldig unaturlig å kunne kommunisere med det motsatte kjønn, til tross for at man er i et forhold. Pierre får så klart gjerne stå å prate med en venninne? Men igjen – det ses på som utroskap så fort det er av motsatt kjønn. Jeg regner med at deres partner får lov til å ha en samtale med venner, uten at det skal klikkes i vinkel?
Hver gang det er noe mellom Pierre og meg, så merker dere det veldig fort. Ikke at det er noe unaturlig ved det, for som sagt – jeg deler jo mitt liv offentlig. Men hver gang det er noe, tror dere med en gang at han har vært utro, at han har slått opp, at vi har slått opp eller at han generelt bare har vært en fitte mot meg. Det jeg vil at dere skal vite, er at alle de antakelsene er helt totalt feil. Pierre har aldri gjort noe bak min rygg mens vi har vært sammen eller holdt på, og det tror jeg oppriktig aldri at han hadde gjort heller. Han er heller ingen idiot mot meg. Det kan finnes så utrolig mange grunner til hvorfor et par har nedturer og uenigheter, annet enn at vedkommende må være utro.
Det jeg vil komme frem til er at så fort det er noe mellom oss, så forestiller dere alltid det absolutt verste. For å ikke glemme den mest typiske antakelsen, nemlig at vi faker et brudd for PR. Altså, hva gir du meg? Det mest ironiske er at jeg har vært på topp i over lang tid. Ser det ut som at jeg behøver å fake noe som helst for å ha et høyt lesertall? Ingenting av det enkelte av dere påstår gir noe som helst mening. Jeg har aldri sagt at det er slutt. Det er det dere som antar, så det å komme hit å si at vi “faker et brudd” er jo helt på jordet, når det er DERE som ANTAR at det er slutt, uten at hverken Pierre eller meg har sagt det?
Sist men ikke minst: til alle dere som tror at Pierre behandler meg dårlig eller er en douche.. Hver gang P og jeg krangler, føles det som at hele min verden raser sammen. Det er nettopp fordi at han er verdens fineste mot meg, og likevel tror dere det stikk motsatte. Forholdet vårt er det fineste jeg har. Ja, vi har hatt våre ups and downs og det kommer vi antageligvis til å fortsette å ha – slik som alle andre par. Forskjellen er bare at jeg er en veldig personlig blogger som deler alt, ikke bare det gode, men også det vonde.
Jeg tar for gitt at det er misunnelige jenter som står bak disse ekle kommentarene, som har hensikt i å forsøke å få det til å gå til helvete mellom Pierre og meg. Men til deres info: dere får det ikke til. Pierre er min og jeg er hans. Prøv så mye dere vil. Kom med hvilke usanne påstander dere vil, men dere vil ikke lykkes. Vi har et alt for sterkt bånd til å la anonyme rotter komme mellom kjærligheten og tilliten vi har for hverandre. Fortsett å spre deres patetiske Jodel poster. Jeg lurer på når dere vil få en mening med livene deres, annet enn å være små, bitre nett-troll. For hvem vet – kanskje vil dere også finne kjærligheten, dersom dere slipper alt hat og bitterhet dere har i kroppen? I’ll pray for you.
Hei.. Hvordan starter man egentlig et innlegg etter at man ikke har blogget på et par dager?
Jeg er ikke like impulsiv som jeg var før. Jeg holder problemer som oppstår i privatlivet mitt privat. Jeg har ikke lyst til å brette ut om hva som skjer og hvorfor jeg ikke har oppdatert, rett og slett fordi at det angår andre personer enn meg også. Hadde det bare gjeldt meg, hadde saken vært annerledes. Jeg er bare veldig utmattet psykisk og vet helt ærlig ikke hvor jeg har huet mitt akkurat nå. Jeg har i hvert fall funnet ut at det å ligge alene i sengen fra morgen til kveld og ikke sosialisere meg eller prate med noen, er det verste man kan gjøre. Jeg gjorde det i 2,5 døgn, før jeg i går tok tak i meg selv. Jeg dro ut i parken for å møte jentene mine, og fortsatte kvelden hos Sofie. Det var ubeskrivelig godt å komme seg litt ut og ikke minst få tankene over på noe annet.
Planen var egentlig noe helt annet i dag – jeg hadde ingen planer lenger og heller ingen lyst til å gjøre noe utav 17 mai. Men, det kom ikke på tale da jeg hang med jentene i går, så nå er jeg hjemom for å fikse meg, før jeg møter resten senere. Det er nasjonaldag kun en gang i året, og den skal ikke tilbringes i sofaen selv om det er det som frister aller mest.
Jeg må bare beklage for min lille pause uten noen slags forklaring, men jeg klarte bare ikke mer. Jeg behøvde å koble bort alt rundt meg. Slik er det for alle blant.. Jeg har savnet dere masse da, det er sikkert og visst. Som jeg alltid sier; bloggen er min lille baby. Jeg får døds dårlig samvittighet når jeg ikke presterer og leverer godt nok innhold til dere, men noen ganger må man prioritere seg selv. Jeg føler også litt på det at jeg ikke vil poste fler innlegg hvor jeg er negativ, for det kan ikke være særlig hyggelig for dere å lese. Jeg ønsker å ha en blogg der dere kan finne inspirasjon og få glede ut av, men samtidig – som jeg skrev tidligere – jeg er lei av å male opp det perfekte liv, når det ikke alltid er tilfelle.
Nedturer finnes i livet mitt også, slik som i alle andres. Hvorfor skal jeg skjule det? Grunnen til at jeg ofte er redd for å dele noe om mine nedturer, er fordi at ryktene begynner å florere på sekundet. Så kjære lesere, kritikere, hatere, venner: vær så grei å vær snille i kommentarfeltet og vær så snill og ikke anta saker. Jeg forteller når jeg er klar, og jeg forteller når jeg selv har funnet ut av ting. Akkurat nå behøver jeg bare å blogge om materialistiske og overfladiske ting. Ting som ikke krever så mye av meg.
Jeg er vanvittig glad i dere, og jeg vil takke dere for at dere alltid finnes her for meg. Verdens godeste lesere. 💕
Hadde dette vært ved en tidligere anledning, hadde jeg befunnet meg på et fly til en spontan destinasjon nå. Det er nemlig det jeg bruker å gjøre så fort jeg ikke får puste. Jeg rømmer. Det er kanskje ikke det lureste jeg gjør, men da får jeg i hvert fall puste. Og akkurat i slike tilfeller er det det viktigste.
Jeg skulle ønske at jeg befant meg på et fly nå, men ettersom at jeg har et viktig møte på onsdag, kan jeg ikke rømme. Jeg har derimot stukket til mamma. Her er jeg mye alene, det trenger jeg nå. Jeg vil bare fokusere på å puste inn og puste ut. Inhale, exhale.. Faen. Hvorfor er livet så jævlig berg og dalbane?
Jeg sitter på Starbucks som ligger i nærheten av leiligheten min. Jeg tok med meg mac-en og gikk ut, uvitende om hvor eller hva jeg skulle. Jeg har ingen aning om hvorfor jeg setter meg ned for å skrive nå, for jeg vet helt ærlig ikke hvor huet mitt er selv. Så, på forhånd – unnskyld om dette innlegget blir all over the place.
Det har blitt litt slik at jeg ikke deler mine down perioder her på bloggen like åpent og ærlig slik som jeg gjorde før. Jeg vet ikke helt hvorfor det har blitt slik, men det er vel fordi at det er enklest slik. Samtidig som at jeg føler at jeg viser dere et falskt bilde av hvordan mitt virkelige liv faktisk ser ut, på privaten.
Både i går og i dag har vært to helt forjævlige dager. Jeg føler at jeg er på vei til å miste det. Heldigvis vet jeg at dette ikke er for alltid, og at ting ordner seg til slutt uansett. Men likevel kan man ikke nekte for at det suger ekstremt hardt når ting ikke er noe greit. Jeg husker tilbake til denne tiden på året i fjor. Da ble ting såpass ille at jeg var nødt til å ta angst dempende medisiner for å klare å overleve dagene. Det har jeg aldri åpnet meg opp om på bloggen før. Mye fordi at jeg følte meg veldig.. ja, hva skal man si. Jeg syntes at det var flaut. Jeg var såpass langt nede i kjelleren at jeg faktisk ikke ville stå opp om morgenene. Det er veldig uvanlig til meg å være, for jeg elsker hverdagen min. Jeg elsker livet mitt. Men likevel opplevde jeg mye som jeg ikke en gang ønsker min største fiende å gå gjennom. Ting var tøft. Ekstremt tøft. Men da, i likhet som nå, vet jeg at ting alltid ordner seg til slutt. Det finnes alltid et lys i enden av tunnelen, til tross for at det noen ganger er vanskelig å skimte det lyset. Jeg er bare ekstremt redd for å havne der igjen. Men vet du? Jeg kommer aldri til å tillate meg selv å gjøre det.
Jeg må lære meg å puste. Jeg må lære meg å stå mer opp for meg selv og mine verdier i mye større grad enn det jeg gjør for tiden. Ikke la ting suge ut min energi. Det er ikke slik livet skal være. Det er ikke slik jeg VIL at livet mitt skal være.
Jeg pleier å skrive av meg i situasjoner som dette, for å så bare slette hele utkastet. Denne gangen vil jeg egentlig gjøre det samme, men noe i meg skriker det motsatte. Jeg orker ikke gå å late som at alt er så jævla perfekt, når det langt i fra er det. Livet suger noe så inn i helvete i blant. That’s life. Man må bare lære seg å danse i regnet, uansett hvor sykt klisjé og teit det høres ut. Akkurat nå sliter jeg med det, jeg trenger bare litt tid på å finne tilbake til den sterke jenta jeg egentlig er.
Jeg har gått litt frem og tilbake med meg selv om jeg skal orke å skrive dette innlegget eller ei. Jeg føler bare at jeg har gått lei av å hele tiden måtte forklare meg, når jeg selv vet hva mine intensjoner faktisk er. De som kjenner meg vet hvem jeg er og hva jeg står for, og det samme vet dere som leser bloggen min. Likevel er det dessverre en prosentdel av dere som tar alt jeg skriver helt feil.
Denne gangen er det snakk om dette innlegget, der jeg forteller om ti ting jeg ønsker å kjøpe meg før jeg dør. Ja, det er et veldig materialistisk innlegg, noe jeg skrev helt i begynnelsen av innlegget også. Personlig syntes jeg at det innlegget var gøy å skrive, da det er noe jeg aldri har skrevet om på bloggen før. Jeg som blogger forsøker stadig å være varierende og ikke minst komme på nye idéer når det kommer til blogginnlegg. Jeg syntes helt oppriktig at det innlegget var noe nytt her inne.
Jeg har fått massevis av kommentarer og hat i kommentarfeltet på det innlegget, som går på det at jeg ikke har ekte verdier her i livet, at jeg er ekkel, skrytende, kvalm, ulykkelig, stakkarslig.. Ja, the list goes on. Det skal visst ikke så mye til før kritikerne mine føler behovet for å fortelle meg både det ene og det andre i håp om å forsøke å såre følelsene mine. Det gikk ikke denne gangen, men jeg velger å gi dere en liten forklaring på hva hensikten med innlegget faktisk var.
Jeg er en jente med veldig gode verdier her i livet. Det materialistiske er ikke det som råder over livet mitt, men det skal ikke legges skjul på at jeg liker fine ting. Hvem gjør ikke? Jeg ser på den listen som jeg skrev som motivasjon. Det er motiverende for meg å jobbe hardt, slik at jeg en dag kan kjøpe et hus til familien min. Jeg har sparekontoer til småsøsknene mine, hvor jeg legger inn en bestemt sum i måneden. Disse kontoene skal de få tilgang til den dagen de skal kjøpe leilighet og/eller ta lappen. Jeg bruker pengene mine på langt mye viktigere ting enn Chanel-vesker og Rolex klokker. Den listen jeg skrev omhandler luksuriøse ting som jeg alltid har drømt om. Er det så farlig å ha drømmer? Er det så farlig å ønske seg reiser til eksotiske destinasjoner? Jeg mener, kom igjen.
Det er tydeligvis slike ting som provoserer folk. Jeg forstår ikke helt hvorfor min ønskeliste får folk til å mene at jeg er psykopat og ikke frisk? Jeg blir stadig forbauset over hva som får folk til å miste det helt i kommentarfeltet.
☁️ Jeg lengter etter å komme hjem til vår nye leilighet nå. Jeg har fått sovet i den i en natt bare, fordi at jeg har fartet så mye rundt omkring siden vi flyttet. Super kjedelig, jeg vil jo så gjerne installere meg skikkelig der og ikke minst få nyte vårt nye hjem. Vi reiser hjem i morgen da, og da kommer jeg ikke til å røre meg av flekken. Haha.
☁️ Det er interessant å se hvor forbanna han som står bak Classyhand.com blir når jeg gjør folk oppmerksomme på hans lureri og kun legger fakta på bordet. Disse klokkene som påstås å være “gratis” på nettbutikken, er langt i fra gratis. Man må nemlig betale 136 kroner i frakt! Og det verste er at du kan få NØYAKTIG de samme klokkene til under 20 kr INKLUDERT frakt på Wish eller på eBay. Jeg forstår ikke at visse PH-deltakere promoterer for dette og lurer følgerne sine? De må jo være fullstendig klar over opplegget, og det var nettopp derfor jeg selv aldri takket ja til et samarbeid med de. Jeg har lagt ut screenshot av meldinger Classyhand.com sender ut på min Insta-story, som beviser at alt er lureri. Ikke bare skal denne nettbutikken late som om at JEG er ansiktet for dem i tillegg til å kjøpe opp domenet Isabelraad.com slik at du kommer direkte inn på Classyhand (what the fuck), men de driver også å forsøker å lure sine kunder med “gratis” produkter som slettes ikke er gratis. Dere som ikke vet hva jeg prater om, les dette innlegget. Jeg ble mildt sagt RASENDE.
☁️ Jeg lengter etter å skaffe en hund mer enn noensinne. Nå er hverdagen våres veldig tilrettelagt for å kunne skaffe oss en liten søtnos… Stay tuned!
☁️ Jeg er SÅ sjalu på Sofie som er i LA nå… Fyyy søren, jeg vil ogsåååå. Heldigvis har vi blitt enige om at vi må dra sammen en gang snart, så jeg får krysse fingrene for at det skjer! Los Angeles er virkelig drømmebyen. Man må jo bare oppleve det!
☁️ Ine, du er savnet. Er det ikke fantastisk hvor glad man blir i mennesker? Ine er virkelig en av mine nærmeste venninner. Hun er god tvers igjennom, ekstremt morsom, tidenes gledespreder og generelt verdens fineste menneske. Flytt til Oslo da! Jeg mener, her regner det ikke hver dag en gang… 💁🏽
☁️ På fredag reiser jeg til Cannes sammen med Nelly! Jeg grugleder meg litt. Jeg kjenner nemlig ingen av de andre bloggerne som skal, annet enn at jeg har pratet bittelitt med Julia og såvidt med Eirin. Jeg gleder meg veldig til å treffe de og resten av blogg-banden som er invitert fra Skandinavia. Hadde dette vært for et år siden hadde jeg ALDRI takket ja dersom jeg skulle reist uten å kjenne noen. Jeg var fryktelig nervøs for slik tidligere, men det har gått seg veldig til det siste året. Det er jo faktisk gøy å bli kjent med nye mennesker! Og hey – alle er jo som oftest super hyggelige!! Jeg må også få tillegge at jeg synes at det er utrolig stas å være en av få bloggere som er invitert fra Norge. Det er ikke bare bare å bli invitert på en spektakulær reise til selveste CANNES! Og dere… Tenk at jeg kan kalle det for jobb? Mindblowing.
☁️ Jeg kommer fortsatt ikke over bortgangen av Tim (Avicii). Det er så utrolig trist og hjerteskjærende. Har dere sett dokumentaren? Jeg satt helt seriøst å bannet og ble så ekstremt frustrert når jeg så den at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. HVORDAN finner man logikk i å PRESSE en person som uttrykker at han ikke har det bra enda lenger og lenger? Fy faen. For en bransje. Den dokumentaren viser virkelig hvor maktsyke penger gjør mennesker. Helt forferdelig, og så forbanna trist at folk rundt han ikke klarte å respektere hans behov og hans ønsker.
OH MY GOOOD!!! Vi har funnet oss en ny leilighet, dere!! Gud så fort det går i svingene her, haha. Ettersom at jeg er nødt til å oppholde meg i Oslo fremover på grunn av forskjellig jobb og spennende prosjekter, måtte vi sette Marbella på vent og bosette oss i Oslo igjen. Det var naturligvis litt bittersweet, for både jeg og P hadde super lyst til å bli værende i Marbella. Av og til blir det endring i planene, og sånn er livet. Jeg klager dog ikke, for alt det spennende som skjer på karriere-fronten her hjemme er helt mindblowing. Marbella vil jo for alltid være der, så det å flytte dit ved en senere anledning er jo fullt mulig.
Det aller sjukeste var at i går bestemte Pierre og jeg oss for å kikke litt for å se om det fantes en leilighet der ute som falt oss i smak. Vi var ikke så veldig innstilt på å finne noe allerede så fort, men etter snaue 10 minutter falt vi over den peeerfekte leiligheten for oss. Altså, virkelig helt perfekt! Vi var på utkikk etter en leilighet som var for korttidsleie ettersom at jeg kjøper meg egen bolig i november, så derfor trenger vi bare en leilighet frem til da. Vi sendte melding og hørte om det var mulighet for å komme på visning, og det kunne vi allerede noen timer senere. Dette var altså i går, og i dag mottok vi nøklene!!! Med andre ord fikk vi leiligheten! Jeg er så sjukt lykkelig nå, dere. Altså, det er så ufattelig fint her. Vi har spilt inn en housetour allerede, så den kommer ut i morgen. 💘
BUKSER HER ⎪ BODY HER ⎪ BOOTS HER ⎪ JAKKE IDA SJÖSTEDT
Det gikk kjapt i svingene, men så fort det ble slik at vi forstod at det å bo i Marbella nå ikke kom til å fungere, måtte vi bare finne oss en leilighet. Dette er den andre leiligheten P og jeg har sammen her i Oslo. Så kos! Vi trives uendelig godt her, og det beste med alt er at den IKKE er på bakkeplan. Den forrige var jo det, og jeg måtte seriøst sove hos mamma hver dag i slutten av tiden jeg bodde der fordi at folk la ut adressen min og bilder av vinduene utenfor leiligheten min på Jodel. Det var så ekstremt skummelt når folk tok seg friheten til å oppsøke meg i mitt eget hjem, spesielt ved å banke på vinduene mine mitt på natten. Arrggh, kjenner at jeg blir så forbanna av å tenke tilbake på det. Fuck you til dere forbanna idioter som følte trangen til å poste det på Jodel og fuck you til dere som skremte livskiten ut av meg på nattestid.
Nå er jeg veldig, veldig lykkelig! I dag er vår første dag her, og i morgen flytter vi flyttelasset hit. Det er så sjukt, for jeg føler meg seriøst skikkelig hjemme allerede. Jeg mener, det har kun gått noen timer haha. I love this place! 💘Det føles også veldig godt å bli samboer med Pierre igjen. Min elskling.
