Nå har jeg benyttet meg av kollektivt i over en uke, dere! Det føles faktisk skikkelig bra. Det er så godt å føle at man gir opp noe egoistisk for å bidra til forbedringer når det kommer til miljøet. Som jeg alltid har sagt: alle kan gjøre litt. Tenk så stor forskjell det hadde utgjort om vi alle hadde endret på EN ting i hverdagen? Det krever jo helt ærlig ikke noe særlig mye av oss. Jeg må også bare få sagt hvor glad jeg ble av å se hvor glade DERE ble når jeg delte “nyheten” om at jeg nå skulle kutte ut alt av taxi og heller ta kollektivt. Det å ta bussen, trikken og t-banen har alltid vært noe jeg ikke har hatt lyst til. Sjukt teit egentlig. Jeg har bare fått for meg at det er mye enklere å ta taxi fra a-å, og at kollektivt bare er stress. Der tok jeg grundig feil! Kollektiv transport er jo så utrolig enkelt å benytte seg av. Jeg ble tipset om å laste ned den sorte Ruter-appen, for der kan man nemlig skrive inn adressen du skal til, og så får du hele ruten som viser hvordan du kommer deg dit. Det er super duper enkelt!
Jeg må jo bare fortelle dere om en veldig pinlig hendelse som skjedde forrige uke. Det var første dagen på veien til å bli mer miljøbevisst. Jeg skulle på et møte i Nydalen, og jeg skulle da altså ta t-banen dit. Jeg fikk all informasjon om hvilken bane jeg skulle ta, hvilken retning, hva den het og hvilket stopp jeg skulle gå av og på. Med andre ord, skal det veldig mye til å drite seg ut ettersom at jeg tilsynelatende hadde fått det inn med t-skje.
Vel… Jeg satte meg på banen, og der ble jeg sittende i kanskje 20 minutter.. Jeg hørte aldri “Nydalen”. Plutselig var jeg på stoppet Kaldtvedt (om jeg ikke tar helt feil nå, men det var noe i den duren). Jeg fikk en rar følelse om at jeg hadde havnet veldig feil. Jeg ringer til hun jeg skulle i møte med, og da fikk jeg beskjed om at jeg var oppe i gokk, i helt feil retning……….. Er det mulig. Jeg blir jo veldig oppgitt over meg selv når jeg presterer å drite meg så hardt ut. Det var ikke noe annet å gjøre enn å hoppe av, løpe over på andre siden og ta neste t-bane tilbake. Jeg rakk ikke møtet og måtte heller flytte det til dagen etter. Typisk det, spesielt siden det var første dagen. Jeg ga meg ikke for det, og tok kollektivt resten av dagen, og frem til dagen i dag – 1 uke senere! Jeg lærer etterhvert, jeg må bare komme inn i det først. Jeg føler at det går veldig mye bedre allerede da! Det gjelder å holde huet kaldt og ikke bli frustrert.
Yes da! Så langt går mitt lille prosjekt veldig bra, selv om jeg har møtt på noen humper på veien her og der. Det er ikke så ille med kollektivt som jeg trodde! Enkelt, kjapt og oversiktlig (om man bare tar banen i riktig retning i hvert fall, haha).
Det er noe som helt har gått i glemmeboksen, og det er å fortelle dere mer om tatoveringen min som jeg tok for rundt en måned siden. Vi postet en vlogg fra dagen der jeg tok den og viste den til dere for aller første gang (se vloggen her). Den er faktisk skikkelig morsom! Vi fikk blant annet med mammas første reaksjon på film. Ubeskrivelig, haha! Uansett. Jeg har lenge tenkt på å ta en tatovering på ryggraden da jeg synes at det er døds fint. Jeg har også alltid hatt lyst til å ha en tekst med arabisk skrift. Hvorfor? Jo, fordi at jeg synes at det er så vanvittig vakkert. Det har alltid vært planen – å tatovere en tekst på arabisk. Jeg endte opp med å tatovere mine søskens navn, samt “for alltid” på slutten! Åh, jeg blir litt emosjonell når jeg skriver dette, fordi at denne “merkingen” betyr så mye for meg. Søsknene mine betyr alt for meg, og det å bære deres navn på kroppen min til dagen jeg dør er noe jeg gjør med heder og ære.
Jeg hadde så vidt fortalt de om den før jeg gjorde den, og de ble kjempe glade alle tre. Spesielt storesøsteren min. Det er så koselig å se hvor mye det gleder de også. Familie er det viktigste man har. Det finnes ingenting som slår følelsen av å kjenne på kjærligheten fra dem. Resultatet ble helt perfekt! Jeg er så stolt over den, og ikke minst super fornøyd. Flinkeste Daniel Louis tatoverte meg! Han er den desidert flinkeste jeg vet om, så derfor ønsket jeg at han skulle utføre den på meg. Det er viktig å føle at man er i trygge hender når man skal gjøre noe såpass drastisk, og det er man hos Daniel. Dere finner han på Instagram: @Daniel__Louis.
Hva synes dere? Jeg elsker den. Den er ganske vågal til å være min første, men jeg har virkelig tenkt på denne i kanskje to år nå. Godt gjennomtenkt med andre ord!
SKJORTE HER ⎪ JEANS UTSOLGT – LIGNENDE HER⎪ SMYKKE HER
Vet du… Jeg har tenkt mye i det siste. Jeg har mange tanker som hele tiden surrer rundt i huet mitt. Ikke nødvendigvis vonde eller tunge tanker, men generelt mye jeg tenker over. Jeg er en person som er veldig følsom og tar inn alle inntrykk rundt meg konstant. I det siste har jeg tenkt på å skaffe meg en psykolog som jeg skal gå til regelmessig. Hvorfor? Svar: hvorfor ikke? Jeg tror at vi alle mennesker har godt av å ventilere i blant. Få tømme alt man har på hjertet. Føler ikke du deg tusen kilo lettere etter at du har pratet ut med en venninne? Det gjør jeg. Det jeg derimot savner er å kunne fortelle alt og bare prate ut om saker og ting med en fremmed. En som ikke kjenner meg eller har noe tilknytning til meg. En som kan gi meg gode råd og tips til å hvordan for eksempel håndtere ulike situasjoner, eller å hvordan endre tankegang på enkelte ting. Jeg tror at jeg, og forøvrig alle andre, har godt av å ha en psykolog i livet sitt.
Dere kjenner jo meg, og da vet dere også at jeg er en sucker for reality-program. Spesielt Real Housewives. Jeg har jo vært en fan i flere år, og sett hver eneste episode av samtlige serier. Og vet dere? Typ ALLE går til psykolog. I USA er det nesten uvanlig om du ikke går til noen, til forskjell fra her i Norge. Det jeg synes at er veldig synd med oss nordmenn er at det å gå til psykolog nærmest er tabubelagt og/eller flaut. Hvorfor? Hvorfor skal det være flaut å prate med noen? Bare fordi at man går til noen, betyr ikke det nødvendigvis at man sliter med enten depresjon eller noe lignende. Man kan helt enkelt bare ha behovet av å prate med noen om livet generelt.
Jeg gikk til psykolog da jeg slet med anoreksi noen år tilbake, og jeg skal være ærlig med dere å si at jeg følte skam. Jeg turte ikke å si det til noen som helst, i frykt for at noen skulle tenke at jeg var gal. For det er jo faktisk ikke vanlig eller akseptert å gå til psykolog her i Norge. Det er synd å si, men man blir sett ned på dersom man gjør det. HVOR trist er ikke det?!
Jeg velger å dele dette med dere nettopp fordi at jeg vil prate høyt om det, fordi at jeg vil at vi skal forsøke å få det til å bli mindre tabu. Hva faen er galt med å gå til noen å prate med? Ingenting. Absolutt ingenting. Det er snarere super bra!
Dere lurer på hva som skjer med Marbella. Skulle ikke vi flytte dit? Hva er planen nå? Vel… Vi flyttet jo til Marbella i midten av februar. Først reiste vi ned for å dra på visning, som endte opp med at vi fikk leiligheten vi ville ha. Problemet var bare at den kun var ledig i en måned frem i tid. Vi tok den likevel, og planen var å finne en ny leilighet innen den måneden var gått. Vi var på jakt konstant, uten hell. Vi fant ingen leilighet som falt oss i smak og ettersom at været var eeeelendig når vi var der hele måneden (storm og regn typ hver dag), booket vi oss heller en ferie til Thailand. Og nå er ferien over, og vi er tilbake i Oslo og Sverige. Pierre og jeg har pratet veldig mye sammen om hva vi ønsker å gjøre fremover. Vi har begge to veldig lyst til å bosette oss i Marbella for en stund, men ettersom at jeg har fått to super spennende og store tilbud så blir det veldig stress for meg å reise frem og tilbake hver uke. Dessuten vil vi begge være litt nærmere våres familier og venner akkurat nå, så vi har vel egentlig bestemt oss for å utsette Marbella. Vi vet ikke når vi eventuelt blir å realisere den drømmen igjen, men mest sannsynlig blir ikke det å skje før eventuelt til vinteren. Vi får se, men enn så lenge har vi satt det på vent. Vi trives best her hjemme akkurat nå, og det er også det beste ettersom det skjer så mye fremover.
JEANS HER ⎪ SKJORTE HER ⎪ BLAZER HER ⎪ SNEAKERS GUCCI ⎪ SOLBRILLER HER ⎪ SMYKKE HER ⎪ BELTE GUCCI
Marbella er virkelig et helt nydelig sted hvor vi trivdes enormt godt. Det er så fint, menneskene er døds hyggelige og hele atmosfæren er upåklagelig. Det er drømmeplassen å bo for oss, ettersom at det ikke er så alt for langt hjemmefra. Det er jo kun en 4 timers flytur, så det er absolutt overkommelig – bare ikke dersom jeg må fly frem og tilbake hver uke. Da blir det plutselig veldig stress. Nå får vi prioritere jobb og karriere, samt tilbringe masse tid med familie og venner fremover. En flytt fungerer bare ikke akkurat nå, slik som ting har blitt. Det skal sies at ting ikke så slik ut når vi bestemte oss for å flytte. Det er nå i senere tid at disse prosjektene har kommet på banen, og da krever det at vi må endre litt i planene.
De av dere som har følgt meg en stund, vet at jeg alltid flyr rundt i taxi. Uansett hvor jeg skal. Kollektiv transport er noe jeg i utgangspunktet har hatet og derfor har jeg så og si aldri tatt hverken trikk, buss eller t-bane. Det har forekommet, men det har vært svært sjeldent. Men vet dere? Jeg har innsett hvor tåpelig det er. Ikke bare når det kommer til kostnader, men spesielt når det kommer til å være litt mer bevisst på miljøet. Kollektivt er jo helt supert å kunne benytte seg av dersom man vil bry seg litt mer om miljøet og bli mer miljøbevisst. Og det dere, det har jeg bestemt meg for å gjøre noe med! Jeg har gitt meg selv forbud fra å ta taxi. Uansett hvor jeg skal, skal jeg ta kollektivt. Her i Oslo er det jo så sjukt bra opplegg når det kommer til trikk, buss og t-bane, så jeg har absolutt ingen unnskyldning.
Jeg synes at det er viktig at vi alle tenker litt mer på hvilke valg vi tar i hverdagen, slik at vi kan være med på å gjøre verden litt bedre. Jeg for eksempel trenger absolutt ikke å ta taxi hver dag. Det er egoistisk og ikke minst helt tåpelig! Jeg er nesten litt stolt over meg selv som har åpnet opp øynene mine litt. Jeg er fullstendig klar over at jeg ikke er så veldig miljøbevisst på andre fronter som for eksempel så flyr jeg mye og jeg kjøper ofte masse nye klær, men jeg synes at det er viktig å bidra med noe i hvert fall. Litt kan alle sammen gjøre! Nå har jeg tatt dette valget, og hvem vet – plutselig tar jeg enda et steg i riktig retning. Jeg har i det minste blitt mer bevisst på miljøet, og det ønsker jeg at dere også skal bli. Vi har tross alt bare en jordklode.
Så.. Er dere med meg, kjære lesere? Er det en ting du kan gjøre annerledes i hverdagen din for å bidra til det bedre for miljøet? La oss gjøre dette sammen! Hva med å begynne å resirkulere? Ta t-banen istedenfor taxi, slik som meg? Eller, hva med å kutte ned på kjøtt? Jeg har faktisk lyst til å innføre en kjøttfri dag i uken her hjemme hos meg. Jeg vil få med meg familien på det også. Da er tanken å spise meksikansk tomatsuppe, for det eeeeelsker jeg jo haha. Det er mange små ting vi kan gjøre annerledes som vil utgjøre en stor forskjell.
Det dukker jo til stadighet opp bisarre kommentarer som ikke har noe rot i virkeligheten what so ever. Jeg undrer ofte over hvordan alle disse ryktene oppstår, men da kommer jeg fort på at jeg ikke akkurat er en ukjent person og at mennesker elsker å gossipe – spesielt de som mener at de ikke er mine “fans”, men kan de virkelig mene det? Om du følger med på absolutt alt jeg gjør og er oppslukt i mitt liv, så er du faktisk en fan. Let’s be honest. Anyway! Her kommer noen rykter som jeg avkrefter og bekrefter. Good times!
– Jeg “melker” absolutt ingen situasjon ved å endelig våge å stå opp i mot mobbing.
– Jeg har ikke operert magen min og/eller fjernet ribbein.
– Jo, Rebecka er fortsatt en av mine bestevenninner.
– Jeg oppfordrer så absolutt IKKE mine lesere til å skrive stygge kommentarer til visse personer. Om dere følger med på hva jeg poster, så skriver jeg ganske TYDELIG at jeg IKKE ønsker at følgerne mine skal gjøre slik. Greit å vite fakta før man raser i fra seg til meg. Jeg kan derimot ikke stå til ansvar for hva andre mennesker velger å gjøre, annet enn å si hva jeg selv mener.
– Å jo da, jeg vet hvem som vinner Paradise og alt som skjer videre. Alle deltakerne vet hvem som vinner, uavhengig om man røk ut i uke 1 eller i semifinalen.
– Jeg forsørger ikke Pierre. Han tjener ganske godt selv, og har ikke behov for å forsørges.
Jeg sliter med å vite hvordan jeg skal skrive dette innlegget. Det har vært stille her på bloggen og på mine sosiale medier de siste tre-fire døgnene. Jeg har ikke hatt det lett i det siste, og tidlig denne uken klarte jeg ikke holde masken mer. Jeg er en ekstremt sterk jente mentalt, for tro meg – jeg har opplevd verre saker enn du kan forestille deg. Dette burde egentlig være “barnemat” for meg, men når man konstant, over tid, blir hengt ut for sitt utseendet som jeg dessuten åpenbart er veldig usikker på, tærer på psyken. Det ville det gjort på hvem som helst, vil jeg tro. Hadde det bare vært en gang, så hadde saken sett annerledes ut. Men når det har blitt lagt ut mystories av rumpen min HVER dag i stygge vinkler med enda styggere tekster, gjør det vondt. Spesielt når man ser at vedkommende har veldig behov for å poste hvor fæl min rumpe ser ut i form av å skrive at den ser ut som en dessert på en barnebursdag og at den har profilen til Holmenkollen, etterfulgt med at jeg må tåle å høre at folk ikke synes at den er fin. Jeg har ikke ord for hvor vondt det gjorde å våkne opp til dette på min egen bursdag. Over 100.000 views hadde han på videoen han la ut av rumpen min i en veldig lite flatterende “vinkel”, med 3500 kommentarer som hyllet han. Instagram fjernet posten da det var såpass mange som rapporterte det, men likevel hadde han behov for å poste det tre ganger til, der det ble fjernet like fort disse gangene også. Det at man går såpass hardt inn for å såre et annet menneske ved å latterliggjør ens utseendet, er for meg helt uforståelig. At man deretter skal begrunne det med at det er “kritikk”, er noe jeg forstår enda mindre. Du mistet din rett til å kalle det for kritikk i det øyeblikket du måtte skrive disse fæle ordene om mitt utseendet. Hvordan er det å indirekte skrive at rumpen min er stygg, kritikk? Eller er det jeg som ikke har nok hjerneceller til å forstå at det er det?
Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: jeg er heller et dårlig forbilde for å ha operert meg og skrevet om det på bloggen, enn å konstant henge ut et annet menneske og latterliggjør dens utseendet. For hva viser du da, egentlig? Jo, du viser at mobbing er forbanna KULT. Det er for meg ekstremt trist. Enda tristere er det at det blir forsvart med at det blir gjort mot mange kjendiser, når realiteten er at det er meg hovedfokuset ligger på. Det er jeg som pryder mystoriene hver eneste dag når PH sendes. Det er min kropp og min rumpe du zoomer inn på og poster med hånlige tekster hver eneste dag. Det at jeg knakk sammen var det som skulle få personen til å forstå at det hadde gått for langt, er enda tristere. Må det gå såpass langt før disse menneskene forstår at det de driver med ødelegger en annen person? Hva er det mennesker som dette vil oppnå? Å knekke meg? For det har de isåfall klart.
Dette gjør ekstremt vondt for meg å skrive, men i og med at jeg har lyst til å la dere få ta en del av hvordan jeg egentlig har det, tenker jeg ikke å skjule dette heller til tross for at det gjør så forbanna vondt å fortelle dere. Sannheten er den at etter alt dette som har skjedd, så har jeg med hånden på hjertet blitt så forbanna usikker over hvordan rumpen min ser ut. Jeg skjuler den plutselig mye mer. Jeg vil ikke at Pierre skal ta på den. Jeg vil ikke ta bilder bakfra i bikini mer. Jeg har fått panikk for hvordan den egentlig ser ut, for jeg får jo høre at den er så forbanna ekkel hver eneste dag. Jeg har begynt å tro på det. Gud. Jeg er glad for at jeg skriver nå og ikke snakker til kamera, for dette her skjærer i meg å skrive. Jeg sa til Pierre at jeg må legge meg under kniven igjen. At den må fikses, at den er stygg. Tenk det. Tenk hvordan dette egentlig påvirker meg? Jeg får så vondt av meg selv som faktisk tror på alt som blir skrevet og lagt ut av mennesker som Mads. Han har oppriktig fått meg til å bli så ekstremt usikker på hvordan jeg ser ut. Det er jo det jeg får så mye kritikk for, at jeg operer meg, men det de ikke forstår er at det er mennesker som dem som har fått mennesker som meg til å endre på utseendet i første omgang. Jeg forstår at man kanskje ikke ser alvoret i det man poster, men når jeg til og med sa i fra da han la ut så mye fælt om nesen min den gang da jeg opererte den og akkurat hadde postet bilder av mitt “nye ansikt”, fortsetter han den dag i dag. Tre år senere. Den gang fortalte jeg hvor vondt jeg syntes at det var at han latterliggjorde min nese, for det var såpass sårt for meg. Han ba riktignok om unnskyldning da, og forstod at det ikke var så heldig. Men det ble dessverre fort glemt. Jeg kan til en viss grad forstå at det er “morsomt” å parodiere og legge ut humoristiske poster om offentlige personer, men det jeg har blitt utsatt for den siste perioden finnes det ikke humor i en plass. Det er ren og skjær latterliggjøring av en rumpe som vedkommende synes er forbanna ekkel, og som han dessuten skriver at jeg må tåle å få høre at den ikke er fin.
Faen. Faen at det skal gå såpass inn på meg. Jeg er så skuffet over meg selv til syvende og sist, for det vil alltid finnes mennesker som Morten som så fint sa på direktesending at 90% av følgerne mine går inn på meg for å peke og le. Det vil alltid finnes mennesker som Dennis og Kristin som skal tagge meg i ekle memes og bilder, samt parodiere meg på en fæl måte men samtidig nekte for det og le det bort, samtidig som at mine følelser er “overdrevne” og “latterlige”. Det vil alltid finnes mennesker som Mads som er en mann på godt over 30 år, som finner glede i å rakke ned på yngre jenters utseendet. Jeg må bare forstå at ikke alle voksne mennesker har den kapasiteten til å forstå forskjellen på kritikk, og forskjellen på mobbing.
Jeg tok meg helt fri fra sosiale medier og bloggen de siste dagene. Jeg har blitt nedbrutt psykisk. Jeg har det ikke særlig bra akkurat nå. Saker og ting gjør vondt, selv for meg som alltid har hatt en slags vegg oppe. Det er måte på hvor mye et menneske skal tåle, før denne veggen sakte men sikkert forsvinner mer og mer. Det har gått såpass langt at jeg har måttet avlyse resten av ferien til Pierre og meg, for jeg vil bare hjem. Jeg har det ikke noe greit, og jeg får dessuten ekstremt dårlig samvittighet ovenfor Pierre fordi at jeg konstant går rundt og er lei meg. Jeg klarer ikke å kose meg og koble alt bort. Det blir hjemreise om noen få dager, og Bali-turen er avlyst. Nå må jeg først og fremst ta vare på meg selv og få litt kjærlighet fra familien for å klare å finne tilbake til den sterke Isabel igjen. Jeg skal nok komme meg opp og frem fra dette også, for jeg kommer aldri til å la mennesker som dette stoppe meg fra å være meg. Pierre har vært verdens fineste gjennom alt dette her, og jeg kunne aldri bedt om en mer støttende kjæreste enn hva han er. Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort uten han, for å være ærlig. For å ikke snakke om de fine meldingene dere har sendt meg. Jeg har grått en hel elv mens jeg har lest alle de støttende tekstene dere har skrevet til meg. Det er helt vanvittig hvilken fantastisk gjeng med følgere/lesere jeg har. Dere betyr så utrolig mye for meg. Jeg håper dere vet det.
Shit, dette ble et veldig langt innlegg. Jeg håper på å komme tilbake igjen nå, men jeg kommer ikke til å gå gjennom kommentarfeltet mitt selv lenger. Jeg har moderator som luker bort alt negativt før jeg får lese det positive. Jeg må ha litt retningslinjer å gå etter nå når det stormer på som verst, for ellers klarer jeg ikke dele mer akkurat nå. Jeg håper dere forstår det ❤️Jeg lover å ikke la dette ødelegge meg. Jeg skal komme enda sterkere ut av dette, tro meg. Det er bare tøft akkurat nå. Tusen takk for at dere fortsatt klikker dere inn her selv om jeg ikke er så glad og sprudlende for tiden. Fine dere!
☁️ Er det en ting jeg har satt enormt stor pris på de siste dagene, må det være den rørende støtten Pierre har vist meg døgnet rundt. Han løfter meg opp, får meg til å smile, passer på at jeg har det bra og ser til at usaklige ting preller av meg så fort som mulig. Det er ikke en selvfølge at ens partner er så ekstremt støttende døgnet rundt, og Pierre overgår seg selv til de grader. Det er så fint å se at den personen som jeg elsker uendelig høyt bryr seg så mye om meg. Kjærlighet er så fint! ❤️
☁️ Når jeg trodde at denne situasjonen hadde blitt så ille som den kunne bli etter at K & D valgte å poste videoen der de bortforklarer med hersketeknikker og ignorerer mine følelser og sine handlinger totalt, fikk jeg meg enda en smell i går. Kommentaren som Kristin presterte å lire av seg til svar angående mobbingen av Anna og meg, er for meg helt forbanna vond å lese. Jeg fikk den tilsendt på snap av en følger, og jeg delte kommentaren på min mystory på Instagram. Det verste med hele denne situasjonen er at mobbing og generelt dårlig behandling av et annet menneske forsøkes å få se ut som noe som ikke betyr en dritt. Akkurat DERFOR er jeg så sjeleglad for at jeg har turt å prate høyt om dette, slik at vi alle kan få øynene opp for hvordan slik oppførsel kan få et annet menneske til å føle seg. Jeg står ikke opp for kun meg selv, men også for alle dere som sender meg meldinger om lignende situasjoner, og da spesielt de av dere som opplever at det bare blir skyvet bort og forminsket. For sannheten er at alle mennesker er like mye verdt, og hvordan man ser ut på utsiden gir ingen retten til å gjøre narr av deg. Det er dessuten det på innsiden som betyr noe, hvordan man er som menneske. Og vet dere? Jeg vil MYE heller være et dårlig forbilde på grunn av operasjoner, enn et “godt” forbilde for å mobbe andre. De av dere som har sett kommentaren K postet (som jeg har postet på insta-story), skjønner kanskje hvorfor jeg ikke er så veldig giret på å møtes IGJEN “under 4 øyne”. Jeg gjorde jo det i Mexico, men det endte ikke så bra da det eneste jeg møtte var en reaksjon der jeg nærmest ble ledd av for å fortelle hvordan de hadde fått meg til å føle meg. Mer enn det behøver jeg ikke å si. Man kan ikke lire av seg så mye nedlatende om personer som man åpenlyst har såret, for å så forvente at vedkommende skal ville møte deg? Helt ærlig? Det er en ting som blir forventet i en slik situasjon, og det er at man innser at det man har gjort er forferdelig og ikke komme med tåpelige bortforklaringer som ikke holder mål overhodet i form av en video der man håner vedkommende ENDA litt mer. Et “unnskyld” som faktisk er velment, og kanskje det å vise til disse “14-åringene” som blir skreket så høyt om, at mobbing og den oppførselen de har hatt mot både meg og Anna langt i fra er OK. Det de viser nå er at mobbing er kult, og dersom man blir fortalt at det en gjør sårer, så kan man bare le det bort og skylde på at det var “bare for gøy”, eller at “det var jo bare en gang (som overhodet ikke er sant)”, eller at vedkommende “spiller offer og er dramaqueen”. Ingen skal måtte føle seg dum for å bli såret av latterliggjøring, og i hvert fall ikke for å våge å prate høyt om det.
☁️ Mange våger ikke å vise seg frem som et “offer”, som om det skulle være en dårlig ting. Realiteten er at den personen som gjør vedkommende til et offer, er den som burde skjemmes – ikke offeret. Jeg kommer for alltid til å skrike høyt om slik som dette i fremtiden. Mobbing er ALDRI ok uansett hvem eller hva det er snakk om, og det er ekstra vondt når det blir gjort offentlig i tillegg, for så vanvittig mange øyner å se. DET er ikke “barnslig”, men å endelig stå opp mot det? Det er tydeligvis vanvittig “barnslig”.
☁️ I morgen er det min bursdag! GUUUD, jeg har alltid delte følelser når det kommer til fødselsdagene mine. Jeg kan skrive et eget innlegg om det etterhvert. Men HALLOOOO, tenk at det er min b-day AGAIN! Det føles langt i fra som et helt år siden sist.
☁️ At jeg skal få feire dagen min her i Thailand er ubeskrivelig! Jeg er så forbanna takknemlig. WIII!!! 😍
☁️ Nå er jeg lei av negativitet – nå er jeg klar for å gå tilbake til vanlige innlegg med positive vibes og den type blogging som vi er vandt med her inne. Dere vet! Back to normal. Det var bare vanvittig befriende å endelig våge å prate høyt om noe som har pågått såpass lenge og som har vært veldig vondt for meg.
☁️ Klokken er alt for mye, nok en gang. Når skal jeg lære meg å legge meg i tid? Døds trøtt hver morgen, men likevel lærer jeg aldri. Haha. MÅ bare se svenske Ex On The Beach før jeg hopper til køys. Andre enn meg som ser det? Herregud, det ser så sjukt psykisk utmattende ut å være med på det.
☁️ Kinder egg i Thailand er de beste i verden! De er ikke som i Norge, nemlig. Mmmm!! Skal ta bilder til dere til et senere innlegg, for det er faktisk såpass interessant.
☁️ Kveldens Paradise Hotel episode er faktisk SJUKT gøy!!! Hahaha, elsker å se Erik så sur spillmessig 🙂 🙂 🙂 Hihi! Nå er Bella i form, vet du!
God dag, verdens mest fantastiske mennesker. Først og fremst vil jeg uttrykke min takknemlighet ovenfor dere etter at jeg postet videoen i går. Det tok mye mot å faktisk våge å snakke høyt om det, og da spesielt mitt aller svakeste punkt. Fra mitt perspektiv burde det jo ikke være en overraskelse for folk at mine operasjoner grunner i ekstremt dårlig selvtillit. Likevel blir det brukt til å gjøre narr av, slik at andre skal le av meg. Hvordan dette er noe man klarer å forsvare og forsøke å bortforklare, samtidig som man prater om det med sarkasme og hersketeknikker, viser for meg at vedkommende ikke har empati for andre mennesker. Jeg vil egentlig ikke prate mer om det nå, da jeg føler at jeg vil gi dere positivitet her inne på bloggen men det skal sies at det er vanskelig å forsøke å være glad og inspirerende her inne, når noe så vondt plager meg.
I dag delte Anna Rasmussen en video, der hun forteller at hun har blitt utsatt for nøyaktig det samme som meg, av ingen andre enn Kristin og Dennis. Se videoen til Anna HER. Igjen, har det skjedd. Det er så vanskelig for meg å forstå hvordan det i deres øyner er OK? Jeg er fryktelig glad for at jeg ikke er den eneste som har fått nok av å bli behandlet så ekkelt av andre mennesker, og som endelig våger å prate høyt om det og ikke minst sette foten ned. Anna er en vanvittig sterk jente, som jeg alltid har hatt enorm respekt for. Jeg visste ikke at dette hadde skjedd med henne også – før i dag, og for å være helt ærlig gjør det vondt i hjertet mitt å høre at enda en har blitt utsatt for dette. Samtidig er jeg typ “glad”, for gjennom å høre det får jeg det bevist ovenfor meg selv at jeg ikke er en “dramaqueen” og at jeg faktisk har rett i dette. For nå er det tydeligvis ikke bare meg de har utsatt dette for. Det viser også at det er den som er mest relevant akkurat da, er den personen Kristin og Dennis velger å hoppe på, for å synes selv. Det er jo ren taktikk, og så mener de at det er JEG som gjør business på dette. Klikk, klikk, klikk… Jeg angrer nesten på at jeg har postet video om de to i utgangspunktet, for det er jo det de vil. Men samtidig synes jeg at det er viktigere å stå opp i mobbing, så de kan få den.. Folk må begynne å forstå at å håne, latterliggjøre, MOBBE og være ekkel mot andre på nett IKKE er OK! Det burde folk som er over 30 år forstå. I det minste kunne stå ansvarlig for, og faktisk innse at det de har gjort ikke er greit en plass.
Det er ofte jeg ser gjennom kommentarfeltene mine på mine sosiale medier og leser enormt ekle kommentarer fra andre mennesker, og da spesielt yngre. Det er jo ikke rart at de sprer så mye hat og så mye fælt i form av kommentarer, når de lærer av folk som for eksempel Kristin og Dennis at slik oppførsel er “kult”. Men samtidig mener hun at VI er dårlige forbilder. Referer til hennes egne ord: “bloggere ANER ikke hvilken ENORM påvirkningskraft de har blant unge”.
Jeg må bare avslutte med å si at jeg blir ekstremt rørt av å se at en annen blogger i denne bransjen våger å stå opp for meg. Det er ikke ofte slik skjer, spesielt ikke i blogg-verden. Det kan grunnes i at man ikke vil blande seg, eller at man ikke har lyst til å ytre sin mening høyt fordi at man kanskje er redd for responsen. Samtidig er det så stort av Anna å faktisk gjøre det, og det setter jeg så enormt stor pris på. Tusen takk Anna. Tusen takk for at du deler din side, og tusen takk for at du står opp for meg og mot mobbing. ❤️I love you!
