Det er rart hvordan søskenkjærligheten aldri avtar. Jeg og storesøsteren min har vært veldig, veldig close hele vårt liv. Vi har dog ikke bodd sammen fra jeg var 11 år og frem til nå. Hun ble flyttet til er fosterhjem i Horten, flere timer unna meg som ble plassert på Jæren. Likevel beholdt vi det gode forholdet oss i mellom. Vi ringtes hver dag og besøkte hverandre nå og da.
Nå som vi begge to er blitt såkalt “voksne” har vi fått et annerledes forhold til hverandre. Vi ringes ikke like ofte som før, og vi ses veldig sjeldent da hun bor og studerer i Tromsø, og jeg i Oslo. Hun har fullt opp med skolearbeid, eksamener, sitt sosiale liv der oppe og alt som følger med. Og igjen – jeg har mitt. Tiden er knapp for begge to for tiden, som resulterer i mindre kontakt. Det er veldig kjipt og leit at det blir sånn, og jeg skal bli flinkere på å høre av meg. Det er jeg generelt veldig dårlig på til absolutt alle jeg er glad i…
Det som likevel er fantastisk fint er å se hvordan ingenting forandrer seg så fort vi er under samme tak igjen. Sånn som nå da hun er på besøk her i Oslo. Vi krangler akkurat som før (enkelte ting forandrer seg virkelig aldri, haha), vi ler og vi har det gøy i hverandres selskap. Akkurat som gamledager! Det er vel det som er det fine med familie – de båndene er like sterke uansett hva. Jeg vet at jeg kan regne med at hun stiller opp for meg uansett hvilken tid på døgnet, og jeg vet hvor jeg har henne. Det er jo tross alt min storesøster! 🙂
Jeg kjenner det stikker litt i hjertet av tanken på at du snart drar igjen. Jeg er redd for at vi skal ha like lite kontakt igjen. Kan ikke vi to love hverandre at når vi ikke lenger er sammen, skal vi likevel ringes og opprettholde en god kontakt? Jeg elsker deg, Jasmine.
Hei! Jeg har hatt en rimelig stressende dag, for å være ærlig. Det ble en dagstur til Gøteborg, og den turen ble som den ble. Kjipt å tilbringe så mange timer av dagen innendørs når været har vært så nydelig. Blæh! Nå er jeg tilbake i leiligheten min i Oslo, og er straks klar for å dra ut en tur. Litt vin og babbel står på planen. Jeg orker ikke sitte inne å deppe i kveld. Denne dagen har vært så kjedelig at nå er det på tide at jeg får opp humøret litt! 🙂
. . . Det med ny leilighet er litt uvant. Jeg liker ikke å være her alene, haha. Eller, det er jo deilig det også, men det føles så tomt. Dessuten er den helt ny, og det lukter derfor helt… nytt, om dere henger med? Det har ikke rukket å bli særlig hjemmekoselig her enda heller. Jepp, her kommer den sutrete Isabelen som har fått angst for å være alene frem igjen! Vel vel. Jeg klarer vel å beseire den følelsen også, til slutt.
Husker dere da jeg fortalte dere om målet jeg hadde som gikk ut på å bli flinkere til å gi blanke F i hva alle rundt meg mener og tenker? Vel, de to siste månedene har jeg endelig begynt å mestre det! Jeg har klart å innse at hva andre babler om ikke har en damn shit å si. Jeg gjør akkurat det som passer meg, så langt det ikke sårer noen andre selvsagt. Hvorfor skal man være redd for å gjøre eller si noe? Hvorfor holde tilbake i frykt for at andre skal reagere negativt på det du har å komme med? Hva har egentlig deres meninger å si for deg, i ditt liv? Nada. Det har absolutt ingen betydning overhodet. Tenk over det.
Det har vært ubeskrivelig befriende å endelig komme til dette punktet. Jeg har det så mye bedre med meg selv at dere aner ikke! Jeg har prestert enda høyere på jobbfronten og jeg har vokst mye som person – alt takket være at jeg kun har fokusert på hva jeg selv ønsker og tenker. Ikke hva andre skulle ha sagt. Det gjelder bare å drite i dem! Det å bry seg for mye holder deg bare tilbake – tro meg, det har jeg erfart. Jeg skulle bare ønske jeg hadde innsett det tidligere, men bedre sent enn aldri?
Jeg husker spesielt episoder hvor jeg skulle skrive personlige innlegg her på bloggen. Jeg turte ikke alltid å publisere det jeg hadde brukt flere timer på å skrive. Hvorfor, spør du? Fordi jeg var redd. Redd for hva andre ville tenke om meg, dersom jeg la det ut. Ville folk mene at jeg var rar? Hva om de skiftet syn på meg? Disse tankene skremte meg.
Nå som jeg har sluppet disse tankene, og helt enkelt sluttet å bry meg, føler jeg også at innholdet her på bloggen har blitt mer ærlig og ekte. Det har blitt Isabel, usensurert. Og det er jeg veldig, veldig glad for.
Min første debut på tv-skjermen er, som dere allerede vet, deltakelsen på Paradise Hotel. Det var sinnsykt gøy å være med, tv-produksjon er noe jeg trivs utmerket med. I fjor var jeg mer usikker på meg selv enn det jeg er per dags dato, noe man lett kan se når man ser på fjorårets episoder. Jeg var jo ganske så frempå, bydde på meg selv og var vel egentlig ganske lik meg selv som jeg er OFF cam. Men nå som jeg har vært med en gang, vet jeg hvordan man gjør bra TV. Jeg vet hva man skal levere, jeg vet hva seerne liker. Jeg er ikke lenger redd for å gi av hele meg selv til titterne – snarere tvert i mot.
Jeg er så giret på å delta i flere TV-program, da spesielt reality. Jeg elsker det! Jeg er tidenes reality-slave, og glor på serier hele tiden. Keeping Up With The Kardashians er min desidert største favoritt. Hvorfor? Fordi at det er så ekte. Hele familien gir hundre prosent av seg selv, og de deler så og si alt. Krangler de med sin kjæreste? Eller kanskje familiemedlemmer er i fight? Vel, da får vi det servert på skjermen. Har Kim et pinlig øyeblikk, eller driter hun seg kanskje ekstremt ut? Vi får se det! Kylie gråter – det ser vi, også. Scott er på rehab, Caitlynn skifter skjønn. Skjønner dere hva jeg mener?
Ah, nei dere. Jeg elsker TV! Vi får se hva fremtiden bringer, men en ting er ganske sikkert – plutselig dukker jeg opp igjen. Kanskje på PH Sverige? Eller kanskje Farmen? Hva med 71 Grader Nord? Hehe. Man vet aldri når Diva-Bella plutselig er tilbake på skjermen 😉 Hold utkikk!
Laidback and chill. Slik ser du meg ikke ofte, altså! Hehe. Jeg er oftest mye mer pyntet enn dette, men vet dere hva? Jeg trivdes i dette antrekket! Jeg hadde sneakers til også, som ikke fikk ble med på bildet tydeligvis. Jeg må virkelig vurdere å kle meg så komfortabelt oftere – det er jo så deilig!
– Jeg har en kombinasjon av litt forskjellig leppeprodukter som jeg bare eeelsker. Det er ikke bare et produkt, men flere som jeg bruker på en og samme gang. Jeg tenkte at jeg kunne lage et eget innlegg om det da forespørselen har vært såpass stor. Det kommer i løpet av uken! 🙂
– For øyeblikket jobber han med et stort prosjekt som vi gleder oss til å røpe for dere. Og til dere som lurer på om han fortsatt skal jobbe i studoet: nei. Hele den situasjonen ble for useriøs, så han velger heller å kjøre på med noe eget! 🙂 Man vil jo gå på jobb å ha det hyggelig, ikke jobbe sammen med en eller annen person som tror den kan nekte ens egen kjæreste adgang til et studio man selv skulle vært deleier i. Haha, da takket han fint for seg, for å si det sånn! 🙂 Hehe.
Hei. Eg har fullt med bloggen din ein periode nå, og nå begynne eg og bli lei av alle negative og drittslenging til deg, kan du vennligst stenga kommentarfeltet for en liten periode? Du vil få de møje bedre au! Takk 🙂
– Hei! Så søt du er. Jeg har jo vurdert det et par ganger, spesielt når jeg har vært litt nedstemt i perioder, men nå tror jeg at jeg har fått en fin balanse på det. Det er selvsagt ikke gøy å lese negativitet og piss, men det at jeg har et system hvor jeg må godkjenne kommentarene før de blir publisert hjelper veldig. På det viset kan jeg sile ut all pisspreik! 🙂
Hvor er bikinien fra?
– Den er fra Nelly, du finner toppen her og underdelen her.
Jeg lurte på når dere skal begynne å legge ut videoer på youtube-kanalen deres?
– Godt spørsmål, du! Jeg har en video som venter på å bli redigert, så den vil komme ut om ikke så alt for lenge, håper jeg. Grunnen til at det har vært lite aktivitet på kanalen vår er helt enkelt fordi at vi er i en veldig travel periode hvor vi ikke har tid eller kapasitet til å begynne å filme en masse og klippe videoer. Jeg håper vi kommer sterkt tilbake snart, da! Det jeg derimot tenker at jeg kan bli flinkere til er å legge ut noen små videoblogger i ny og ne. Det tror jeg kunne blitt bra!
Hva bruker du i håret for at baby håra ikke står til alle kanter?
– Yeeey, dette MÅ jeg vise dere! Jeg kom over et genialt tips på YouTube som virkelig har gjort mitt liv enklere, haha. Jeg regner med at du sikter til de bildene hvor jeg hadde en sleek, høy hestehale? Jeg skal lage en video og vise dere. Wuhu!
Det er ikke lenge siden du skrev et innlegg etter at du hadde sett Sweatshop. Du skrev i innelgget ditt noe i den dur at du skulle bli mer bevisst over hvilke klær du kjøpte, og det er bare bra. Men du har fortsatt lagt ut en del innlegg siden den tid av nye innkjøp til nokså lave priser. Skulle ikke du slutte med det? Og hvordan kan du avbilde deg i en kjole fra H&M og i tillegg legge til en link hvor man kan kjøpe kjolen siden du for et par innlegg siden understrekte at du overhodet ikke støttet H&M og hvordan de behandler tekstilarbeiderne sine? Som sagt, det er ikke ment som kritikk, men jeg tror det er flere som stusser på at du kanskje sier noe, og så gjør du noe annet. Selv om det kanskje er ment godt. Jeg vet ikke, derfor lurte jeg på om du kanskje kunne uttale deg litt om akkurat det.
– Jeg kan skjønne at du lurer. Da jeg så Sweatshop kjente jeg et ekstremt sinne, og jeg står fortsatt for det innlegget jeg skrev. Men det jeg har lært i etterkant er at dersom man slutter å handle, vil disse arbeiderne få ENDA dårligere levevilkår, nettopp fordi vi ikke kjøper det de produserer = mindre jobb for dem. Den tanken har gått inn på meg, så det å ikke kjøpe disse klærne hjelper dem jo ikke på noen som helst måte.. Jeg vet ikke hva som blir rett og hva som blir galt, men jeg tenker slik at jeg skal redusere innkjøp av de billigste slagene, og spesielt HM, og det har jeg gjort også. Men klær må man jo uansett ha, vi kan jo ikke gå rundt nakne. Det jeg tror er det essensielle i denne situasjonen er å få ordet frem og sette lys på hvordan arbeiderne har det. Det er jo kun fåtall av personer som faktisk kan endre på det, og det er nettopp lederne i disse store kjedene.
Hvis mammaen din er så fantastisk, hvorfor bodde du i fosterhjem?
– Det kan være ekstremt mange grunner til hvorfor et barn blir plassert i fosterhjem, og i mitt tilfelle var det aldri på grunn av min mamma. Hun er og har ALLTID vært fantastisk! 🙂
Det var alt for denne gang. Kommenter gjerne spørsmål i kommentarfeltet til neste ukens spørsmål! <3
Jeg ser meg nesten nødt til å kommentere dette med hårfrisyrer som er på gang om dagen. Er jeg nødt til å klippe bob? ALLE har jo plutselig bob, dere. Alle! Plutselig faller de lange lokkene av på de fleste, både på kjente og ukjente fjes. Hva skjer? Er det SKAM som har fortryllet hele norges befolkning til de grader? Eller er det fordi at det er sommer, og derfor veldig varmt og klamt med det lange håret? Eller er det bare fordi alle plutselig ble lei av den lange manken? Misforstå meg ikke – jeg synes det er kjempe fint med bob, men hva er greia med at ALLE plutselig går til frisøren og klipper den samme frisyren? Haha, jeg forstår ikke. Dere kommer ikke til å se meg med bob i nærmeste fremtid, hvert fall. Jeg lover! Men jeg kjenner på presset, ass. Haha!
Vel, uansett. Nå er jeg ready til å ta fatt på denne dagen. Jeg skal i et møte, og etter det reiser jeg faktisk utenlands. Hvor forteller jeg senere! Det er en travel tirsdag for min del, skjønner dere.
Forresten, her er innkjøpet fra i går som jeg la ut på snap. Mange av dere ønsket at jeg skulle legge det ut, så her er det:
Fruktfat. Hva er greia med meg og frukt, egentlig? Det er en never ending story, ass. Jeg har cravet kokosboller, også!! Jeg var på en aldri så liten coffeerun for Mathias og Pierre, og da kjøpte jeg tilfeldigvis med to kokosboller til dem. Jeg spiste halve Pierre sin, for å si det sånn. Og jeg kunne lett spist 14 til… Jepp!
Jeg har hatt forferdelig dårlig samvittighet hele denne uken. Følelsen av å ikke strekke til på de viktigste frontene i livet mitt. Familie og venner MÅ bli bedre prioritert i min hverdag. Jobb kan ikke overgå alt annet. Det er ikke okei, og det har tynget meg de siste dagene.
UKENS OPPTUR
Jeg kan ikke fortelle så mye (som vanlig, sorry), men det skjer sååå mye spennende på jobbfronten for tiden! Drømmene mine går virkelig i oppfyllelse, og det gir meg så utrolig mye giv og motivasjon. Herreguuud, jeg blir så giret av å tenke på det! Jeg gleder meg ekstremt til jeg kan fortelle dere alt -jeg kan garantere dere at dere kommer til å elske det! Det kommer dog til å irritere mine kjære kritikere noe vanvittig og det er gøy! Haha! Please, la tiden går foooort…
UKENS NEDTUR
Som sagt, disse tankene og den dårlige samvittigheten har gjort denne uken litt kjip. Foruten om det har denne uken vært veldig fin, og jeg har fått gjort mye! Stressfaktoren har vel vært den største nedturen, da.
UKENS MEST LESTE INNLEGG
Dette innlegget: “må jeg i fengsel nå?”. Jeg fortalte om denne personen som prøvde å true meg med anmeldelse, noe jeg fant hysterisk morsomt. Haha! Les mitt svar til det i innlegget.
UKENS SANG
Arigato – Julie Bergan. Den er feeet! Like fet som Julie herself. Jeg har virkelig fått sansen for sangene hennes – de er jo så fengende og bra! I love music.
UKENS BILDE
Dette bildet fikk jeg så mange fine komplimenter på av dere, så ukens bilde må definitivt bli dette. Dere er for snille med meg! <3
Jeg har ikke vært så stresset som det jeg er nå på lang, lang tid. Til og med når jeg sover får jeg ikke til å koble av, og la tankene ligge. Det er et evig tankekaos om alt jeg må få gjort, dårlig samvittighet om at jeg ikke strekker til… Jeg klarer ikke å puste ut, ta meg litt fri og bare.. være. Jeg er nødt til å finne en bedre balanse mellom jobb og mitt liv utenom. Nå er det jobb-delen som spiller den største rollen i livet mitt, og det gjør meg engstelig. Det skal ikke være sånn..
Jeg mener, det er selvsagt viktig å jobbe hardt og oppnå mer suksess. Men samtidig er det også viktig å fokusere på andre ting, som kvalitetstid med familien, Pierre og venner. Jeg tar meg jo tid til familien, for all del, men det blir fort bare små besøk som jeg skulle ønske kunne vare mye, mye lengre. Istedenfor forter jeg meg hjem for å jobbe enda mer. Det blir for mye fokus på kun jobb, jobb, jobb. Det har virkelig gått til huet på meg, om jeg skal være ærlig med dere.
Jeg spør meg selv; er det virkelig verdt det?
Det er jo det. Jeg har jobbet steinhardt for å komme hit jeg er i dag, og det er jeg så forbanna stolt over. Jeg ønsker å fortsette på samme vei, og bli enda mer suksessfull, men det kan ikke komme på bekostning av andre viktige faktorer. Nå gjelder det bare å få en fin balanse på alt. Da er jeg helt sikker på at jeg vil få det bedre, både med meg selv, men også et bedre forhold til de jeg er glad i.
Nå er jeg allerede i full gang med å leve opp til ordet mitt. Jeg sitter hos mamma for øyeblikket, og her planlegget jeg å være leeenge. Helt til jeg skal sove! Vi har akkurat spist en nydelig middag (det finnes ikke bedre mat enn mammas), vært en tur i byen og nå sitter vi bare å myser i sofaen. Mamma ble glad da jeg fortalte henne det samme som jeg forteller dere nå. Det gjør meg glad! 🙂
Slik ser det ut hos meg for øyeblikket! Jeg er i full sving med å pakke og sende avgårde bestillingene deres. SÅ mye av klessalget har blitt klikket hjem av dere. Det er så gøy å se at dere liker klærne jeg ikke lenger har bruk for. Dere finner nettbutikken min her. Jeg har besøk av lillebroren min, Rami. Han hjelper meg gledelig hver gang jeg behøver en ekstra hånd. Det er en fin liten jobb når man bare er 12 år, hehe.
Jeg skal prøve å få sendt av gårde alle bestillingene har har mottatt hittil, i verste tilfelle må jeg ta det jeg ikke rekker i morgen. Mamma venter på oss – hun har stelt i stand en real familiemiddag. Vi blir visst liiiitt for sene, som vanlig… Sorry mams – jeg skal kjappe meg!
