Det er DEG det er noe galt med. Ekle, jævla nett-troll.
Først vil jeg bare starte med å takke alle dere fiiiine folk som legger igjen koselige kommentarer til meg hver eneste dag. Dere er gull verdt! Jeg er så utrolig heldig som har så fine mennesker som dere som faktisk vil følge min blogg og som støtter meg i godt og vondt. Jeg er så takknemlig for dere at dere aner ikke. KJÆRLIGHET! <3
Men til dere ekle, jævla netttroll:
At du faktisk gidder å ta deg tid til å trykke innpå andre sine blogger kun for å kommentere dritt. Ja, – dritt. Det er ingenting annet enn dritt. Synes du ikke at det er flaut? At du har ett sånt patetisk behov for å trykke andre ned? Eller – tro at du kan trykke andre ned. For det er det du prøver på. Og du prøver så jævlig hardt også. Ynkelig! Rett og slett ynkelig. Misliker du meg? Synd i seg selv men helt ok, MEN hvorfor i alle dager klikker du deg inn her da? Absolutt ingen tvinger deg. Liker du ikke det du ser? Misliker du det du leser? Vær så god og klikk på krysset! Klikk deg til helvette ut fra denne bloggen! Jeg er så forbanna lei av deg, feige, jævla “anonym”. Du har ikke engang baller nok til å stå frem. I steden for gjemmer du deg bak et lite, stakkarslig “anonym”. Hvor flaut er ikke det? Hvor flau er ikke du? Jeg tar i mot alt som blir skrevet, og vær du sikker: med en gang det står anonym scroller jeg fint videre uten å engang orke å lese hva som står. For det er som regel bare stygge og feige ord fra en eller annen som kjeder seg fælt bak skjermen sin hjemme i sofaen. Mitt liv er jeg overlykkelig over, jeg synes ikke at jeg ser ut som en fjortissdukke og jeg er fornøyd med bloggen min. Du og dine ord knekker meg desverre ikke.
For hva er egentlig dealen? Hvorfor i alle dager kan ikke jeg få se ut akkurat som JEG vil? Hvorfor kan ikke jeg få leve livet MITT som JEG vil? Det har ikke jack shit med DEG å gjøre! Ja visst, jeg har selv valgt å være en offentlig person gjennom å delta på PH. Men det gir ikke deg tillatelse eller noen som helst grunn til å slenge dritt og hakke ned på meg. Vi har faktisk følelser vi også. Jeg liker å spille “hard og overlegen”, for da ser det forhåpentligvis ut som om jeg ikke bryr meg. Men vet du hva? Jeg bryr meg. Spesilet på dårlige dager. Alle har dårlige dager, og når disse inntreffer og jeg leser stygge kommentarer kan jeg love deg at det gjør vondt. Jeg har jo selvsagt blitt vandt med det nå, for vi har alle fått stygge ord helt fra første episode ble sendt på TV.
Jeg får endel kommentarer her på bloggen som er mindre hyggelige. Jeg har derfor valgt å ha det sånn at jeg må godkjenne kommentarene før de blir publisert på bloggen. Hvorfor? Jo, fordi at jeg ikke er interessert i å måtte se på disse kommentarene. Konstruktiv kritikk godtar jeg med en eneste gang, for det er helt OK! Men med en gang det blir useriøst som “du er så jævlig stygg, se på det botoxtrynet ditt du ser helt jævlig ut gå å dø” – ja, da sletter jeg! Når jeg sletter dem er det som om de aldri har eksistert, and I can go on with my day. Jeg velger å fokusere på det positivet!
Jeg lurer bare på hvorfor og hvordan mennesker faktisk får seg selv til å gjøre sånn mot andre. For å føle seg bedre? For å prøve å knekke meg? For at du er sjalu? Du har det neppe bedre med deg selv etter at du etterlater en fæl kommentar. Jeg ville følt meg tvert i mot. Bry deg om deg og ditt, og la alle andre være i fred! Har du ikke noe fint å si? Lukk like så godt munnen din fint igjen.
Det lille oppdraget ditt går desverre ikke i boks. Du klarer ikke å knekke meg.
// Jeg beklager så mye for ett noe hissig innlegg, men jeg er bare så vanvittig lei. Til slutt renner begeret faktisk over, og det er måte på hvor mye man skal tåle.
