Jeg får chills over hele kroppen. I dag tidlig satte jeg på alarmen i tide for å få med meg årets Victorias Secret Fashion Show. Det er med hånden på hjertet årets høydepunkt for meg. Modellene er breathtaking, på lik linje med outfitene. Jeg mener, finnes det noe mer sexy? I think not! Jeg husker da jeg var yngre, min største drøm var å en dag bli en av englene. At jeg skulle få gå på catwalken med Candice og Adriana Lima. Etterhvert innså jeg at 1. jeg kom aldri til å bli høyere enn 160, 2. den drømmen kom aldri til å gå i oppfyllelse. Haha! Hjertet mitt ble helt knust, vet du!
AH, for en inspirerende start på dagen. Jeg skulle ønske jeg var både Kendall Jenner, Gigi Hadid og Adriana Lima på en og samme gang. Jeg føler seriøst at jeg blir lesbisk for en dag hvert eneste år når showet sendes. Vakrere kvinner skal man lete lenge etter! Jeg så det på YouTube forresten, om dere skulle lure. 🙂
Okeeeei! Jeg har lagt merke til at jeg ikke helt har klart å gjenspeile den uhøytidelige Isabel på bloggen den siste tiden. Jeg er ikke så prippen, jeg tar ikke meg selv høytidelig overhodet. Faktisk eier jeg en så stor dose med selvironi at det nesten bikker over. Det kan de fleste som kjenner meg på privaten skrive under på, tro meg. Den siden av meg ønsker jeg å fronte enda mer her inne, men det er litt vanskelig å vise det gjennom tekst. Så, i dag tenkte jeg å dele “glansbilder” fra ulike shoots. Jeg ser jo helt skrullete ut, haha! Viktig å by litt på seg selv, ikke sant? 😉 Let´s go – bildene som aldri kom på bloggen!
Jeg har akkurat hatt en lang telefonsamtale med Michelle. Det var så godt å få pratet ordentlig med henne igjen. ♥ Etter det forrige innlegget er det mange av vennene mine som ble bekymret, så jeg hadde litt forklaringer jeg måtte gi. Det er ikke så rart, da. Jeg er så heldig som har så fine og genuine venninner rundt meg. Skulle ønske alle sammen var her akkurat nå. Det er så kjipt når man ikke kan møtes så ofte da vi alle bor i forskjellige byer, og til og med land som for eksempel Sara og Linn. Savnet er SÅ stort..
UKENS OPPTUR
Å få leke meg litt foran kamera igjen. Det var så gøy å spille inn sammen med Pierre igjen, tilbake i vårt rette element. Hehe! Reality er jo vår greie, det er jo der det hele startet og i en slik situasjon vi faktisk møtte hverandre for første gang. For det er jeg evig takknemlig!
UKENS HØYDEPUNKT
Selv om visitten ble kort, var det ekstremt deilig å være tilbake i varmen igjen. Sol, sand mellom tærne, eksotisk mat, palmer.. Vi koste oss de få dagene vi tilbrakte der. Det er rart hvordan livet plutselig blir ti tusen ganger bedre så fort man skifter ut kulden og mørket med sol og varme.
UKENS INNKJØP
Jeg har ikke hatt tid til å shoppe, jeg har jo vært utenlands på innspilling. Tid til shopping ble det definitivt ikke, hehe. Kanskje like så greit! 😉 Det er ikke akkurat slik at jeg lider noen nød.
UKENS CRAVING
Red Bull. Jeg har hatt lite energi og minimalt med søvn, så Red Bull har vært et must for meg. Om ikke hadde jeg seriøst ikke kommet meg gjennom dagene, haha. Jeg sitter faktisk å sipper på en i skrivende øyeblikk. Fun fact: jeg synes ikke det smaker godt en gang. Lol.
UKENS IRRITASJONSMOMENT
Å måtte avbryte innspillingen. Når man først er innstilt på noe, og det motsatte skjer blir man selvsagt nedstemt. Jeg hater (virkelig haaater) når ting skjer utenfor min kontroll. Jeg er tidenes kontrollfreak, så med en gang jeg ikke kan styre noe får jeg helt panikk. Slik har det vært den foregående uken. Helsen kjører sitt eget løp, uansett hva jeg skulle mene. Haha.
Det å måtte tilbringe SÅ mange timer på å sitte rett opp og ned på et fly i løpet av en så kort periode er ikke akkurat noe å skryte over. Snakk om å kjedes seg, ass! Flyturen hjem føltes ut som tre døgn, helt seriøst. Aldri har 11 timer gått så sent før!
UKENS TANKE
Jeg har virkelig fått øynene opp for hvor fort livet plutselig kan snu. Man vet ikke hva som kan skje i neste sekund – plutselig går det fra 0 til 100. Det skremmer meg veldig. Så lenge vi har det bra og tar vare på hverandre tar vi oss gjennom alt, men det er likevel skummelt hvordan ting du aldri hadde trodd ville skje deg, plutselig skjer. Eye opener.
Det har vært vanskelig å blogge den siste tiden, rett og slett fordi jeg har måttet holde kortene tett til brystet. Det har skjedd så utrolig mye på veldig kort tid, men grunnet taushetsplikt har jeg ikke kunnet dele så mye med offentligheten. Men ting har endret seg drastisk på få døgn. Mange av dere har mistenkt at vi ikke har vært i Norge (til tross for at jeg ikke har sagt et pip om det på bloggen) og det har dere hatt helt rett i. Vi befant oss på en eksotisk øy, klare for tv-innspilling til et reality-program. Det er dette jeg har hintet til den siste måneden. Husker dere da vi var i Stockholm på jobbreise? Vel, alt har vært tilknyttet dette eventyret. Vi var frem og tilbake lenge i forhold til om vi faktisk ønsket å delta eller ei. Castingen kontaktet oss direkte, og ville ha oss med. Det gikk veldig fort, to dager senere var vi i møte med kanalen og produksjonen. Fortsatt var vi i tvil. Ville det være verdt det? Vi var så usikre. Etterhvert som tiden gikk, fikk vi et enda bedre tilbud. Dette kunne vi ikke takke nei til, så plutselig to dager senere satt vi på flyet. Vi hastet hjem fra Falkenberg, tok første fly hjem fra Gøteborg, spilte inn med et tv-team for å så pakke koffertene. Om vi bare visste hva vi hadde i vente… Jeg er ikke komfortabel med å dele så sensitiv informasjon – spesielt ikke når det kommer til helsen-, så derfor går jeg ikke inn i detaljer. Kort fortalt: vi ankom øyen, shootet første del av innsjekken og fikk fortalt planen angående det kommende døgnet da alt skulle starte. På slutten av kvelden endte vi opp på et sykehus hvor vi raskt konkluderte med at vi måtte reise hjem igjen, og avbryte innspillingen og kontrakten. Der vi var hadde de ikke pålitelige leger som vi følte oss komfortable med, vi måtte hjem til Norge. Og her er vi nå – hjemme i leiligheten.
Jeg føler at hodet mitt er på vei til å eksplodere av alt stress som har pågått de siste dagene. Jeg klarer ikke henge med i svingene i mitt eget liv kjennes det som.. Det viktigste er å prioritere riktig, og det er ingen tvil om at helsen kommer først. Det er selvsagt utrolig kjipt at vi måtte trekke oss fra programmet, men jeg tror at alt har en mening. Vi var jo så usikre helt fra starten av, og når vi ankommer skjer dette.. Vi tror helt ærlig at vi ikke er ment til å delta. Det er som om at alle odds er mot oss når det kommer til dette programmet, så egentlig er vi litt “lettet” at det ble som det ble. Jeg tipper at mange av dere lurer fælt på hvilket program det er snakk om, men det kan jeg dessverre ikke si enda. Men når det sendes på TV til enten våren eller høsten, da lover jeg å fortelle! 🙂 Det jeg kan si er at det er lignende Paradise Hotel, eller.. Det er i samme gaten, bare egnet for par OG singler. Det er alt jeg kan gi dere, hehe.
Jeg håper at dere kanskje forstår litt mer nå, om hvorfor det har vært mindre oppdateringer på bloggen og hvorfor jeg har vært treig i kommentarfeltet. Det er jo absolutt ikke fordi jeg ikke gadd, men fordi at jeg hadde tusen ting som pågikk på en og samme gang. Jeg hadde gjort klar mange innlegg i forkant av reisen, slik at bloggen skulle oppdateres hver dag selv om jeg var på innspilling. Dere kan tro jeg kranglet meg til en times datatid hver dag, haha. Alt for bloggen! Jeg vil avslutte med å fortelle dere alt det står bra til meg både P og meg nå. Vi har time hos legen i morgen, så alt ordner seg nok! 🙂
Forrige uke var jeg atter en gang på besøk hos frisøren min Ann Beate på MOODstudio. Jeg er der ganske så ofte, men det er som oftest for å få en real runde med kur i håret. Det gjør sååå mye, jeg har virkelig ikke ord! Det anbefaler jeg dere til å gjøre en gang i blant – håret blir så mye sterkere og ikke minst finere av det. Da jeg var der nå fikk jeg både kur, men også en touch up på hårfargen pluss en liten stuss. Det er en stund siden vi farget det sort nå, derfor følte jeg at det hadde blitt litt utvasket da vi har valgt å gå for mini color. Grunnen til at vi gjør det er fordi at da setter ikke fargen seg like godt i håret, så dersom jeg blir lei av å ha det så mørkt, vil det ikke være like vanskelig å få ut pigmentene som det hadde vært dersom vi hadde gått for permanent farge.
Man blir tatt godt vare på på MOODstudio, med både kunnskapsrike frisører og god service. Og ikke minst pepperkaker og kakao, hehe!
På bildene ovenfor ser dere produktene jeg bruker for øyeblikket! Olaplex hårkur, shampoo og balsam fra Hempz, hårspray fra NOIR og olje fra Miriamquevedo. Frisøren min brukte alle de nevnte produktene i håret mitt i salongen, og da jeg fikk se resultatet insisterte jeg på at absolutt alt hun hadde brukt, måtte bli med meg hjem. Aldri har håret mitt vært så skinnende og fint før!
Som sagt – jeg går alltid til min faste, dyktige frisør, Ann Beate, på MOODstudio. For å booke time: ring 22 69 61 53, eller send sms til 922 59 736. Du kan også booke tid via nettsiden her.
Hei fininger! Har dere det fint? Det håper jeg! ♥ Selv har jeg det bra, men jeg er veldig sliten kjenner jeg. I natt sov jeg knappe fire timer, så dere kan jo gjette dere frem til hva denne dagen har gått til. Haha. Jeg hater når man prøver å sove for harde livet, men det er umulig å falle i søvn. Det finnes ingenting verre.. Spesielt ikke når man er så usedvanlig trøtt at man til slutt begynner å hallusinere i tillegg. Da er man trøtt, altså. Fra en ting til annen: det er nesten litt uvirkelig at det allerede er andre søndag i advent alt. Jeg skulle så gjerne ønske at jeg våknet opp til en dag hvor julekakebaking stod på skjemaet. Det er virkelig ingenting som gir meg mer julestemning enn nettopp det. Iiih, det er snart jul, dere!
Nå skal jeg runde av her, jeg skal ikke gjøre annet enn å slappe av og lade batteriene resten av kvelden. Det er så mye som skjer på privaten at jeg er sikker på at hodet mitt kommer til å eksplodere anytime. Pust inn, pust ut… Ønsker dere en fin kveld videre, stor klem fra meg!
De fleste av oss har opplevd å gå gjennom et brudd. Kanskje det var et lett og “fint” brudd, eller kanskje det var helt forferdelig, hvor man sitter igjen med et knust hjerte og gråter fosser? Uansett hvilket type brudd det er, er det en stor omvending i livet. Vi reagerer forskjellig. Vi håndterer vårt “nye” liv annerledes. Men er det en ting jeg virkelig ikke forstår meg på, må det være når vi jenter (og kanskje gutter) plutselig forvandles til en annen person, så fort man vet at det er slutt for godt. Selv føler jeg at det gjelder spesielt de som har blitt dumpet, og gjør alt i sin makt for å prøve å få sin eks tilbake. Plutselig fester man torsdag, fredag og lørdag hver eneste uke. Alkoholinntaket ganges med tusen. Antrekkene blir utfordrende og alt skal blottes. Snapchat og instagram spammes med bilder hvor personen poserer med x antall random gutter. Alt dette for å få eksens oppmerksomhet.
Jeg kan delvis forstå taktikken. Du vil få eksen din sin oppmerksomhet. Du vil vise han at “fuck you, jeg klarer meg SÅ bra uten deg”. At du fester og har det gøy. At guttene svermer rundt deg. Men problemet er bare at det som oftest backfirer på deg. For slik oppførsel ender veldig ofte opp med at den andre parten får avsmak. Hvorfor skal du plutselig gjøre alt i din makt for å bli sett? Det er så lett å gjennomskue. Dessverre ser jeg at dette skjer så utrolig ofte, og jeg er helt sikker på at flere av dere har opplevd en lignende situasjon hvor enten du selv, eller din venninne har kjørt nettopp denne strategien. Strategien som skal føre til at eksen blir sjalu og skal vise at han bryr seg.
Jeg føler at det har blitt så mye “spill” rundt dette med kjærlighet. Man skal hele tiden gjøre greier for å få den andre sjalu, eller for å vise at man er ettertraktet. Jeg blir så oppgitt. Hvorfor? Hvorfor er det sånn? Hvorfor kan vi ikke bare være ærlige og åpne oss opp for hverandre, istedenfor å leke rundt? Om du vil ha din eks tilbake – SI DET. Om han er interessert vil han vise det, uten at du behøver å bli et bytryne og danse på bordet med Carls champagneflaske i den ene hånda. Nå er jeg kanskje litt hard, men jeg ønsker bare godt! Vi jenter er så mye bedre enn som så! Det er sjeldent du ser en gutt oppføre seg slik dersom han har blitt dumpet. Det er som oftest vi jenter som plutselig blir helt ekstreme, og det lyser ingenting annet enn desperasjon.
Det er ofte slik at begge parter konkurrerer om å vise hvem som har det minst kjipt etter bruddet – istedenfor å være åpne mot hverandre, og ikke prøve å ødelegge eller såre den andre. Begge to går jo gjennom det samme, det ER kjipt når et forhold tar slutt. Hvorfor skal man da ikke heller støtte hverandre – så langt det lar seg gjøre – gjennom driten? For det er jo ingen hemmelighet at begge to antageligvis har det vondt. Da slipper man den dårlige stemningen, så kan man heller se tilbake på de fine minnene man skapte sammen i den tiden da forholdet faktisk var bra. På det viset får man en bra avslutning på det hele, og kapittelet kan avsluttes på en okei måte hvor man slipper å bli fiender. Forholdet har jo tross alt vært bra en eller annen gang, så hvorfor la alt gå til spille bare fordi at det ikke lenger funket?
Jeg er nysgjerrig på hva dere mener angående dette? Jeg ønsker gjerne å høre deres synspunkt på det. Kjærlighet er noe av det mest fascinerende jeg vet om.
Jeg lurer på hvor du kjøper Chanel ansiktsrensen din? Er det mulig å kjøpe den på nett? 🙂
– Jeg kjøper min som oftest på taxfreen, men de selger den i alle vanlige parfymerier som f. eks Fredrik & Louisa og Kicks. På nett vet jeg ikke, isåfall må det være en nettbutikk som fører Chanel-produkter.
Krangler du og Pierre ofte?
– Det er klart at vi har våres disputer som alle andre kjærestepar, og av og til kan vi kanskje gå hverandre litt ekstra på nervene. Hehe! Vi er begge to veldig stae personer, så det kan kræsje fra tid til annen. Med det sagt er det svært sjeldent at vi har store krangler, det er som oftest småklaging og bitching, om man kan si det slik.
Mitt spørsmål er hva bruker du å spise på julaften og har du noen tradisjoner rundt jula?
– På julaften foretrekker jeg helst ribbe, men pinnekjøtt faller også godt i smak! Åh, nå lengter jeg.. Det finnes virkelig ingenting bedre enn julemat! Tradisjoner rundt juletiden er å lage julestrømper til søskna mine, og pynte fint hjemme. Ellers er det jo veldig hyggelig å pynte pepperkakehus, bake julekaker og høre på julemusikk. Også bruker jeg aaaalt for masse penger på julegaver hvert eneste år. Å gi gaver er det gøyeste jeg vet!
Hvor høy er du? Og lengden på beina? Siden jeg tenker på å skaffe meg den genserkjolen, men jeg er ganske usikker på det når det gjelder høyden min, haha. Er selv noe med 1.65 elns, men har ikke så fryktelig lange bein. Og har du noen tanker om fasong, størrelse, osv til den kjolen?
– Jeg er 160 cm høy (eller lav…). Genserkjolen passer meg ypperlig selv om jeg er en liten dverg, hehe. Fasongen og alt ser du på bildet ovenfor. Den selges bare i one size, men den passer veldig fint likevel. Vanligvis bruker det å bli altfor stort til meg, men ikke i denne kjolen.
Er din “moderator” Pierre?
– Nei. Det hadde neppe vært gøy for min kjæreste å gå gjennom alt av kommentarer som går på hvor stygg og fæl hans dame er, haha. Jeg har ansatt en moderator som siler ut alt av negativt oppgulp, og godkjenner konstruktiv og positiv respons. Det har funket ypperlig hittil, jeg er så glad for at jeg tok det valget!
Er du sponset av Nelly?
– Nei, det er jeg ikke. Alt jeg klikker hjem fra den nettsiden betaler jeg fra egen lomme. 🙂
Er det noen av operasjonene du angrer på?
– På et merkelig sett “angrer” jeg på hver og en. Eller.. Angrer og angrer.. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare.
Hvilket firma er det du har da?
– Det er visst veldig mange som ikke helt skjønner dette med å ha et eget AS. Hvem som helst kan starte et AS dersom man ønsker å starte sitt eget firma. Det som kreves er en minstekapital på 30.000,-. I mitt tilfelle er bloggen mitt AS, som jeg tjener penger på og som har utviklet seg til å bli større enn et enkeltmannsforetak.
Hvor fikser du håret ditt? 🙂 Elsker bloggen din!
– Jeg går alltid til min faste frisør Ann Beate på MOODstudio. Beste dama i byen!
Jeg husker hvor spent jeg var da de første pressebildene skulle publiseres i media. Det var så stort og så nytt for meg. Paradise Hotel deltagerne skulle røpes, og jeg satt spent som et barn på julaften der jeg satt å ventet på at den store nyheten skulle slippes. Det var få som visste at jeg hadde tilbrakt to måneder i Mexico på innspilling, så jeg visste at sjokket kom til å bli stort. Vel, dagen kom og deltagerne ble sluppet en etter en.. Altså, HVAAA gir du meg? Da jeg så bildet av meg fikk jeg total latterkrampe. Jeg husker hvor forbanna lenge hver og en av oss satt å poserte mens vi ble shootet til portrettbildene våres. Og det der var de beste de kunne velge ut? Haha, jeg har ikke ord. Men hva vet jeg, kanskje det faktisk var det “beste”? Kanskje de andre 150 bildene var enda verre? Dette bildet hunter meg fortsatt, jeg blir stadig tagget i innlegg og får det tilsendt av venner.. Hahaha! De kjenner meg for godt, de vet jo at jeg vrenger meg av flauhet. En aldri så liten storytime, hehe. #BellaOnFleek.
Okei, jeg kan ikke la være å kommentere dette. I gårsdagens innlegg skrev jeg “psykisk påfristende”, som fikk mange til å “klikke” på meg i kommentarfeltet:
– Hva faen betyr “psykisk påfristende?
– Psykisk påfristende? Har aldri hørt det før. Skjer med at du finner på egne fancy ord hver dag?
– Psykisk påfristende? Vet du egentlig hva det betyr? Fortell meg, gjerne.
– Jeg prøvde også i går å få svar på hva påfristende betyr… Det er virkelig ikke et ord, men vil gjerne høre hva du mener det betyr?
Altså, slik som kommentarene lød skulle man jo trodd at jeg hadde begått et ran. Alt jeg er nødt til å forklare meg for, ass.. Det har seg sånn at samboeren min er svensk. Det vet de fleste. Med andre ord hører jeg svensk dagen lang, og da er det veldig naturlig at jeg blir påvirket av språket, på samme måte som Pierre har begynt å få inn norske ord i sitt vokabulær. Det er slik det blir, spesielt når vi har bodd sammen i et år. Det er liksom ikke så merkelig at vi blir påvirket av hverandres språk da. Derfor blir det slik at jeg kanskje skriver et fremmedord en gang i blant i tekstene mine, for jeg helt enkelt ikke kommer på det selv. Det er ikke større enn som så, selv om det ser ut som om at det er ekstremt big deal for flere i kommentarfeltet. Slapp av, take a chill pill og nyt livet. Det er en ting å faktisk genuint lure på hva det betyr, men å spørre med en frekk tone og bli så provosert av en slik grunn, synes jeg blir komisk. Psykisk påfristende = psykisk påkjenning.
