Er dere klar for tidens mest cray cray innlegg? Jeg er super nervøs før jeg setter i gang, for jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å bli veldig flau over mye av det jeg nå blir nødt til å dele med dere. Jeg mener, jeg husker ikke hva min siste samtale på messenger er (eller hvem den er med, for den saks skyld), ei heller husker jeg hva det siste bildet jeg tok var. Dette kan med andre ord bli ganske interessant (for dere). Let’s do this!
Haha ganske kleint å dele dette med så mange, meeen det er vel en del av gamet. 🤓
SISTE SELFIE
Prøvde meg på en selfie på benken hos Kasja, før vippetimen i dag. Det gikk så som så. 💁🏽
SISTE NOTAT
SISTE SAMTALE PÅ WHATS APP
EKSPONERINGE PÅ DE NYESTE INSTAGRAM-POSTENE
_____
That’s it for denne gang! Syntes dere dette innlegget var morsomt? Let me know! Det er jo ganske nytt for meg, men det har jo blitt en ny trend blant bloggere og YouTubere, så jeg tenkte at jeg kunne vel teste det ut ettersom dere har etterspurt det i tillegg. Dette var absolutt gøy, men ganske kleint også. OG privat!! Haha.
Det er en ting jeg har på hjertet, som jeg gjerne vil prate med dere om. Jeg er klar over at jeg har mange unge lesere, og jeg vil så gjerne kunne være en dere føler at dere kan vende dere til. Jeg har forstått hvor viktig det er å prate om ting som dette, for det er ganske “tabubelagt” og kanskje flaut for enkelte å åpne seg om.
Det vi skal prate om i dag, er sex. Nærmere bestemt: det å miste jomfrudommen.
Jeg kan med hånden på hjertet si at nærmest alle vennene mine som forteller om den første gangen de hadde sex, altså da de mistet jomfrudommen, ikke har en positivt historie å komme med. Hvor mange har ikke du hørt om som hadde sex for aller første gang, fordi de følte på presset i vennegjengen? Jeg kjenner mange som har opplevd det. Det er å kjipt! Jeg er så vanvittig glad for at jeg ventet til det året jeg fylte 18 år. Jeg følte meg ikke komfortabel med noen andre gutter som jeg holdt på med eller som jeg var betatt av. Når jeg endelig fikk meg kjæreste, følte jeg meg trygg. Tenk det, at jeg var jomfru til jeg var rundt 18? Mange synes det er super merkelig, noe jeg kan forstå ettersom at majoriteten mister jomfrudommen når de er mye yngre enn som så. Jeg er dødsstolt over meg selv som klarte å stå i mot presset! Venninnene mine hadde sex mange år før meg, og tro meg – sex var et hett tema som ble pratet om hele tiden. Hvem hadde hatt sex alt, og hvem var egentlig jomfru enda? Folk pratet. Vi pratet. Likevel lot jeg meg ikke bli presset av det faktum at jeg så og si var den eneste som fortsatt ikke hadde “gjort det”.
For meg var det alltid veldig viktig at jeg skulle kunne se tilbake på min “første gang” som noe fint, om du forstår hva jeg mener? Og viktigst av alt: jeg skulle føle meg hundre prosent komfortabel med partneren min. Det siste jeg ønsket var å ha sex bare for å ha det, og spesielt ville jeg ikke at det skulle være slik som alle andre: når man var full, på fest, med en random person, kun for å få det gjort. Det er skikkelig standard, for det er såpass mange som stresser så sykt med å nettopp få det unnagjort.
Første gangen man har sex er veldig spesiel. Det er en veldig uvant situasjon, og man vet ikke helt hvordan man kommer til å føle seg hverken underveis eller etter. Derfor er det ekstra viktig å være trygg på partneren sin, og ikke minst trygg på seg selv. Jeg håper at de av dere som leser dette, som ikke har mistet jomfrudommen enda, kan finne litt styrke og støtte i dette innlegget. Jeg vil så gjerne at dere ikke stresser, at dere venter til dere er klar og så klart, at partneren din er en person du stoler på og som du føler deg trygg på.
Jeg skulle ønske at jeg kunne få lest et slikt innlegg som dette når jeg selv var yngre. Så klart følte jeg meg rar og kanskje til og med litt “unormal”, for alle andre hadde jo tross alt allerede hatt sex, bortsett fra meg. Jeg vil bare at dere skal vite at det er helt normalt! Det er helt greit å vente. Det er viktig å gjøre det som føles rett for nettopp deg. ❤️
Jo, og en siste ting: husk beskyttelse!! Du vil hverken bli gravid eller få kjønnssykdom.
Gud, denne dagen er stor her hos familien Raad. I dag er nemlig ingen vanlig dag, for i dag fyller nemlig prinsessa vår Sidra hele 13 år! Tenk at hun ikke lenger er et barn, men en tenåring? WÆH! Hvor blir tiden av, sånn helt seriøst? Kan vi stoppe litt opp, eller? Hun vokser opp aaalt for fort, jeg er ikke klar for dette haha.
Jeg husker hvor glad jeg ble dagen jeg fikk vite at mamma var gravid på nytt, og ikke minst at babyen som gjemte seg i magen var en jente. En lillesøster hadde jeg alltid drømt om, og plutselig fikk jeg det! Jeg lovet deg fra du var en liten baby at jeg alltid skulle beskytte deg, passe på deg, lære deg om livet og alltid være her for deg. Det står jeg fortsatt ved, uansett om du er 13, 19 eller 40 år. Jeg er alltid her, og jeg kommer for evig til å være verdens stolteste storesøster som får ha deg som lillesøster. Jeg kan ikke få sagt det nok: du er så vanvittig fantastisk, Sidra. Verdens mest godhjertede, inkluderende og gøyeste 13-åringen jeg vet om! Du har alltid mye energi, du er alltid glad og du er alltid så god og snill mot de rundt deg. Jeg er SÅ stolt over deg, Sidra! 💕
Se så nydelig hun er! Jeg DÅNER!!! 😩💕 Er det rart jeg er verdens stolteste storesøster, dere?
HIPP HIPP HURRA! Jeg elsker deg evig høyt. Håper du er fornøyd med dagen din og at du fikk alt du ønsket deg, for det fortjener du! Klem fra en klein storesøster som er så stolt over deg at hun holder på å sprekke. 😅💕
💭Jeg gleder meg så ubeskrivelig mye til LA-turen nå at jeg holder på å sprenge. Jeg lengter sånn etter å spise frokost på Egg Slut, shoppe i Rodeo Drive, feste på 1 Oak, kose meg med jentene, hike i Running Canyon, gå på Sephora (hehe), dra på sjuke afterparty og bare leve lifeee. Kan det bli avreise snart? Please?
💭Det er så mye som skjer i livet mitt akkurat nå som gjør det vanvittig vanskelig for meg å sovne på nettene. Jeg går i seng rundt 23-24, men likevel har jeg ikke sjanse å sovne før rundt 03-04. Det er døds irriterende. Du vet når tankene bar spinner, uansett hvor trøtt du egentlig er? Argh. Det er umulig å stenge av, til tross for at jeg prøver hardt. I dag sovnet jeg liksom midt på dagen, ettersom jeg var så sjukt trøtt etter en natt med altfor lite søvn. Det er veldig uvant til meg å være, jeg sover aldri på dagen, ei heller har jeg behov for powernaps. Vi får håpe at dette går over snart, for jeg holder på å bli gal.
💭Jeg driver å ser på Kim Kardashian og Kanye’s forlovelse om og om igjen. Det er såååå fint!! Tenk å få seg en mann som Kanye, dere? En som legger SÅ mye energi og tid i å planlegge verdens fineste forlovelse der han nøye har gjennomtenkt hver minste detalj? For ikke å snakke om at han til og med har passet på å samle alle familiemedlemmer og vennene deres. Jeg blir helt tårevåt hver gang jeg ser den. Det er så nydelig! Jeg vil også finne meg en så omtenksom, romantisk og god mann i fremtiden. Jeg mener, han behøver ikke å leie en helt stadion og fly x antall mennesker til et helt annet land i en privat jet, men dere skjønner tegninga. Hehe!
💭Det gleder meg at høsten har meldt sin ankomst. Jeg går kledd i tjukke, varme strikkegensere hele tiden! Finnes det noe bedre? Det er seriøst noe jeg ser frem i mot hvert eneste år, haha. Jeg har en spesiell kjærlighet for varme, strikkagensere.
💭Jeg er uendelig glad for at jeg delte dette innlegget. Jeg var veldig redd i forkant, for jeg visste ikke hvordan det ville oppfattes av dere som leste det. Jeg har jo ingen kjærlighetssorg, men jeg savner bare det å ha en person der. Heldigvis var det mange av dere som kunne relatere til følelsene mine, og det var veldig godt å lese for meg. Det er jo slike tanker man kanskje ikke vil dele med andre, inkludert meg, men jeg tror likevel at det er ganske normalt å føle det slik. Takk for at dere delte deres tanker og erfaringer med meg. Det betyr mer enn dere tror! 💕
💭Jeg har fått skikkelig troen på meg selv i det siste. Mye mer enn før. Jeg tror at vi alle kan tvile på oss selv fra tid til annen, spesielt i dagens samfunn der det forventes så mye av oss til tider. Jeg kan føle ekstremt mye på det presset, og det kan føre til at jeg noen ganger føler meg totalt mislykket og udugelig. Men vet dere? I det siste har jeg fått opp selvtilliten noen hakk, og det kommer faktisk av mestringsfølelsen jeg kjenner på om dagen. Det er så utrolig godt å føle seg bra! Et tips jeg har å komme med når det kommer til å få bedre selvtillit er å notere 10-15 ting du er fornøyd med ved seg selv. Plutselig får du det litt i perspektiv, og du får frem dine gode sider ved å fokusere på de. Det har hjulpet meg masse i perioder. Det høres kanskje litt teit ut, men for meg funket det.
I går og i dag har jeg savnet det å ha en kjæreste. Når bruddet fortsatt var ferskt og det nettopp hadde skjedd, følte jeg virkelig på ensomheten når jeg la meg. Eller, ikke bare da, men spesielt når det var leggetid. Jeg gruet meg til å gå til sengs, jeg var jo vandt med å sovne i en trygg og varm armkrok. Helt plutselig var jeg alene i den store sengen. Det var ingen som lenger strøk meg på ryggen, ingen som kysset meg på pannen og fortalte meg hvor høyt jeg var elsket. Tiden leger jo alle sår, det vet vi alle, og det ble veldig fort bedre etter bruddet. Jeg vendte meg til den nye “hverdagen” som alene, for det er noe du skal vite om meg: jeg er finner meg veldig fort til rette i nye, uvante situasjoner, men jeg tror likevel at man på et eller annet tidspunkt vil kjenne på savnet fra tid til annen uansett hvor lang tid det har gått.
Jeg ble ganske sjokkert egentlig når disse følelsene strømmet igjennom meg. Jeg har ikke kjent på de på veldig lenge nå, og jeg vet ikke helt hva årsaken er til at de plutselig lusker tilbake. Jeg har en liten aning så klart, og det er at jeg har vært på ferie og dermed delt seng og hvert sekund av døgnet sammen med en annen person i 9 dager. Det var så hyggelig å ha noen å sovne ved siden av igjen. Det var godt å ha noen å dele hele dagen sammen med, fra sekundet jeg våknet til sekundet jeg sovnet. Det har nok brakt tilbake et lite savn etter det å faktisk alltid ha en person der.
Jeg synes det er litt skummelt å skrive dette såpass åpent, jeg vil ikke gi det inntrykket av at jeg vil gå inn i et nytt forhold eller at jeg lengter tilbake til det som en gang var. Jeg kjenner bare at det å sovne alene ikke er så fett i disse dager. Er det naturlig at det går litt opp og ned? Man har vel alle dager som er bedre enn andre.. Jeg ringte en venninne i går kveld og fortalte henne akkurat det jeg skriver til dere nå, og hun antok med en gang at jeg hadde “kjærlighetssorg” som jeg kanskje ikke var ærlig om. Det gjorde meg litt fortvilet, for det er absolutt ikke slik tilfellet er. Jeg vil ikke at dere skal tro det, for det er ikke sannheten. Jeg savner bare litt nærhet, tror jeg.
Gud, jeg føler meg teit nå.. Publisere eller ikke? Jo, jeg publiserer. Jeg håper at noen kan relatere seg til dette..
“Endelig er Bella tilbake”, sa venninnen min til meg i helgen.
Jeg synes at det er skummelt å se hvor annerledes jeg er når jeg er i et forhold, kontra når jeg er singel. Det har absolutt ingenting med gutten å gjøre, kun meg selv. Jeg har alltid hatt den svakheten, at så fort jeg er seriøs med en gutt, har jeg en tendens til å “miste” meg selv litt. Jeg blir så utrolig avhengig av den andre personen at alt jeg tenker på er han. Det er jo absolutt ikke bra for meg. Jeg irriterer meg sjukt over det, for jeg er jo klar over at jeg blir sånn, men likevel klarer jeg ikke å unngå det. Er ikke det trist? Nå har jeg vært singel en god stund, og for å være helt brutalt ærlig med dere, føles det så utrolig lettende å endelig føle at jeg er meg selv 100% igjen. Samtidig som det er lettende, er det også litt scary. Jeg blir nemlig utrolig spontan (mye mer enn vanlig), og det er ikke alltid det er så bra ettersom at mange av påfunnene mine ikke nødvendigvis alltid er like godt gjennomtenkte. Skjønner dere hva jeg mener? Jeg tenker ikke alltid konsekvenser. Jeg vil bare leve, oppleve og bare.. ja, jeg vet ikke. La være å tenke så mye?
Jeg er mye mer livsglad og giret på livet når jeg kun har meg selv å tenke på. Det høres gjerne litt egoistisk ut, men det er slik jeg fungerer. Jeg tror kanskje det har noe med det at jeg har vært i to seriøse forhold i nesten de 5 siste årene. Før PH i 2015 var jeg i et seriøst forhold som varte i 2 år, og så var jeg singel i 7 måneder, før jeg gikk inn i neste forhold som nylig tok slutt. Jeg tror alle behøver tid for seg selv, spesielt i denne alderen hvor man skal vokse opp på ordentlig, finne ut hvem man faktisk er, hvilke verdier man har og generelt finne ut hva man vil oppnå her i livet. Den tiden for meg selv har jeg ikke hatt enda, og det føles godt at jeg får den tiden nå.
Jeg var lenge redd for å bli singel, redd for å bli ensom. Men vet dere? Ofte skremmer man seg selv opp, for realiteten er som oftest ikke like ille som man hadde sett for seg. Jeg klarer meg utrolig fint alene. Singellivet er ikke så verst likevel. Det er ikke ensomt. Jeg får mye mer tid til familie og venner nå for eksempel, og jeg er faktisk utrolig sjeldent alene.
Nå skal jeg fortelle dere den eneste ulempen ved single-Bella. I går pratet jeg med Rebecka, hun spurte hva jeg skulle til helgen. Da foreslo jeg at vi kunne dra til Ibiza fra fredag-tirsdag, sånn helt ut av det blå. Jeg har jo masse jobb jeg må få gjort, møter jeg har booket og avtaler jeg må holde, men likevel er jeg veldig kjapp til å klikke meg inn på momondo for å booke neste fly og hotellopphold. Det er jo ikke helt bra, jeg må jo tenke steget lenger. Jeg blir LITT for giret og LITT for spontan for mitt eget beste, så akkurat det må jeg jobbe litt på. Haha. Det ser ikke ut som at det blir Ibiza til helgen, noe som er for det beste. Det får vi heller ta igjen! Hehe.
💭 Nå er det under to uker til jeg reiser til Dubai med Newa! Jeg gleder meg så sjukt mye! Jeg har vært i Dubai to ganger tidligere, og jeg storkoste meg begge gangene. Jeg elsker å reise til samme destinasjon flere ganger, da blir man rutinert og vet hva som burde oppleves dit man reiser. Elsker det! Jeg har lyst til å hoppe i fallskjerm denne gangen, men jeg er i tvil på om jeg kommer til å våge.
💭 Er det ikke rart hvordan livet plutselig endrer seg? Det er så rart å se hvor annerledes livet mitt er i dag, kontra for to-tre måneder siden. Ting forandrer seg fort, ass.
💭 Jeg har hatt en fin dag i dag. Jeg sov over hos mamma i natt og har tilbrakt store deler av dagen i dag der. Hun holder jo på å flytte, så det var en av de første dagene i den nye leiligheten deres. Selv om det så og si er helt tomt, var det sjukt koselig å samles der. Heldigvis fikk jeg mail om at sofaen er sendt og på vei, så jeg tror ikke at det tar mange dagene før den er på plass. Flytting er så sjukt stress, dere! Nå er det ikke lenge til min tur.
💭 Det er en forbanna flue som har irritert meg i flere dager nå, men jeg har ikke samvittighet til å drepe den. Jeg har forsøkt å la den få muligheten til å fly ut ved å åpne opp alle vinduene i leiligheten på vidt gap, men tror dere den lille fisen vil forlate meg eller? Neppe. Jeg blir gaaaal.
💭 Jeg føler for å reise i hele oktober. Nå var jeg akkurat på Kypros og om to uker reiser jeg til Dubai. Jeg er hjemme i midten av september, og slik som planen ser ut nå blir jeg å reise bort så og si hele oktober. Det er ingenting som gjør meg lykkeligere enn å reise, sånn helt oppriktig. Det er når jeg befinner meg på nydelige destinasjoner jeg virkelig finner inspirasjon og livsgløden. Jeg klarer ikke sette ord på det, men jeg føler meg som et helt annet menneske når jeg er utenlands.
💭 Huskjøp stresser meg som bare fanken. Jeg driver å kikker på nye hus som er lagt ut på markedet hver eneste dag. Alle de husene jeg har falt pladask for, har vært alt for dyre. Blæææ… Drømmen hadde jo naturligvis vært å bygge mitt eget drømmehus fra scratch, men det hadde jo tatt lang tid og den tiden har jeg ikke akkurat nå.
💭 Jeg klikket meg hjem en fet bestilling fra Nelly som jeg gleder meg stort til å få på døren. Nå er det lenge siden jeg gikk loco der sist. Jeg antar at jeg ikke er den eneste som trenger å fylle på høstgarderoben?
💭 Sist men ikke minst: nå fikk jeg litt angst for at bildet jeg valgte å bruke til dette innlegget er litt drøyt? Synes dere det er det? Jeg liker bildet så godt.. Det er fint med litt kropp.
Nå skjer det sjukt mye i livet mitt. Ikke bare har jeg nylig gått gjennom et brudd, vært på tre ferier, vært sjukt opptatt med et prosjekt som jeg enda ikke kan røpe – for å toppe det hele er leiligheten jeg bor i blitt solgt. Pust, Isabel. Pust! Jeg har vært all over the place den siste perioden, og jeg prøver i grunn bare å henge med i svingene selv. Det skjer virkelig for mye på en og samme gang.
Nå må jeg altså ut av leiligheten i slutten av september. Jeg har visst om det en liten stund, men jeg har helt glemt av å fortelle dere det. Det er fortsatt en liten stund igjen, og jeg prøver egentlig bare å nyte det å bo her så lenge jeg kan. Denne leiligheten er er så fin, og jeg føler meg så sjukt hjemme her. Men men, alt har sin slutt i guess, og jeg var jo klar over at dette kom til å skje før eller siden.
På en måte er jeg glad for at det skjedde såpass tidlig, for det tvinger meg til å få fingern ut og kjøpe meg et hjem nå. Jeg har pratet mye med regnskapsføreren min om huskjøp en god stund, men jeg er utrolig nervøs for det å kjøpe meg noe eget nå. Jeg er faktisk livredd. Jeg aner ikke hvorfor, men det er nå slik det er. Jeg får skrive et eget innlegg om huskjøp senere, og fortelle dere litt mer om hva jeg er på jakt etter og hvordan jeg ligger an i prosessen.
Jeg håper, håper, håper at jeg finner det perfekte hjemmet før jeg må flytte ut herfra, men jeg tviler sterkt på at det kommer til å skje. Jeg har jo begynt å kikke, og alt jeg har kommet over har ikke falt i smak hos meg. Jeg har funnet ut at jeg er usedvanlig kresen. Jeg tror at det er bra da, jeg skal jo tross alt investere døds masse penger i dette. Om jeg ikke finner noe jeg faller før innen den tid, er planen å dumpe alle mine ting i mammas bod, reise masse samtidig som jeg er aktiv på huskjøp-jakten. Spennende tider! Jeg føler meg plutselig enormt voksen… Wæh.
Da er kapitelet i denne leiligheten over om 1,5 måneder. Det er trist, men samtidig lettende ettersom jeg flyttet inn her med eksen min. Dette var jo i utgangspunktet vårt hjem, selv om jeg beholdt den når det ble slutt. Det skal bli godt å starte på nytt, helt alene.
Hva er greia med gutter som skriver til meg, som har kjæreste? Jeg blir direkte kvalm, seriøst. Hvorfor er du i et forhold, dersom du har behov for å skrive til andre damer? Trenger du bekreftelse? Er du en douche? Idiot? A cheating bastard? Jeg er ikke den jenta som prater med deg om du er i et forhold, beklager. Jeg blir helt matt. Det verste er at disse guttene dessuten har instagram feeden sin full med bilder av seg selv og kjæresten, med fine, kjærlighets erklæringer som caption? Jeg mener, hva gir du meg?
Senest i går kveld var det en fyr som skrev til meg på DM. Jeg vet smått hvem han er fra før, men jeg kjenner ikke fyren. Han har skrevet til meg for rundt et år siden også, men da var han tilsynelatende singel. Nå derimot, er han i et forhold og han ser veldig lykkelig ut utifra Insta å bedømme. Likevel skriver han til meg.
Han: – Du er for fin, vet du det?
Jeg: – Du har kjæreste, respekter henne nok til å ikke skrive til andre jenter.
Hva tror dere skjedde etter han fikk det svaret i retur? Han blokkerte meg. Haha! Kanskje han fikk seg en liten tankevekker? La oss håpe det. Jeg har aldri skjønt meg på slik oppførsel. Jeg mener, om du tydeligvis har såpass stor interesse for andre, HVORFOR er du da i forholdet in the first place? Jeg føler at mange er i et forhold fordi de ikke vil såre den andre personen med å gjøre det slutt, men vet dere? Det å være sammen med en person, når det ikke er det du egentlig ønsker, er verre enn å faktisk slå opp. Ville du vært sammen med en som egentlig ikke vil være sammen med deg, eller vil du at h*n heller skal være ærlig om hvordan han føler? Jeg tipper sistnevnte.
Usch, jeg måtte bare få ut frustrasjonen. Jeg skjønner meg ikke på sånt. Enten er du i et forhold og er lojal mot kjæresten din, eller så er du singel og dermed kan gjøre hva faen du vil, som for eksempel å slide into girls DM’s. Takk for meg.
Veldig bra! Jeg trodde at jeg kom til å få panikk, men det skjedde faktisk ikke. Dette bruddet var jo, som dere allerede vet, ganske “fint”. Ingen såret den andre, det bare funket ikke lengre, fra begges side. Det føles godt at det endte slik, sånn at vi slipper å svike og hate hverandre.
Har du hatt sex siden bruddet?
Nei.
Kommer det til å bli rart å ha sex med noen andre?
Så klart. Jeg har jo ikke hatt sex med noen andre på veldig lenge, haha.
Er du klar for å finne en ny kjæreste?
Absolutt ikke. Jeg har ingen lyst på ny kjæreste. Jeg har hverken lyst, eller er klar for det. Jeg ser for meg at jeg kommer til å forbli singel lenge, faktisk. Jeg behøver å være alene.
Trives du best som singel eller i forhold?
Singel, for å være helt ærlig. Å være i et forhold er også nice, men jeg føler jeg er mye mer meg selv når jeg er singel. Jeg liker å kunne bestemme alt selv, ikke måtte ta hensyn til en annen person hele tiden samt kunne leve livet mitt fullt ut på akkurat den måten jeg selv ønsker.
Dater du noen nå?
Nope.
Hvordan kom du over bruddet så fort?
Som sagt, så var jeg forberedt en god stund før det ble slutt, at det kom til å bli slutt. Derfor ble alt veldig mye enklere. Mitt beste tips til å komme over noen er å ta tiden til hjelp, omringe seg med gode og støttende mennesker og sist men ikke minst: vær minst mulig alene. Finn på masse gøy, hele tiden!
Føler du at du var selvstendig når du var i et forhold, eller var du avhengig av noen andre?
Hmm.. Vanskelig spørsmål. Både og, tror jeg?
Burde man gå tilbake til eksen?
Jeg gjorde jo det. Det kan jo så klart bli en lykkelig slutt, men for vår del ble det ikke det. Vi prøvde igjen, men det varte ikke. Jeg er likevel glad for at vi ga forholdet en ny sjanse, for da slipper man å tenke “what if”, i tillegg til at vi opplevde utrolig mye fint sammen den perioden vi var tilbake igjen.
Er det uvant å være singel?
Ikke så veldig nå lenger. Det er jo en god stund siden det ble slutt nå, så nå vil jeg påstå at jeg har blitt veldig vandt til det.
Er bruddet et PR-stunt?
Absolutt ikke.
Det ryktes at dere slo opp for å delta på Ex On The Beach. Stemmer det?
Haha, disse ryktene er priceless. Så klart stemmer ikke det. Hverken P eller jeg blir å se på EOTB.
Ville du hatt et offentlig forhold igjen?
Nei. Det har vært utrolig mye vanskeligere ettersom at vi var såpass offentlige begge to. Jeg tror helt ærlig at jeg hadde holdt min fremtidige kjæreste borte fra mine sosiale medier og bloggen. Jeg hadde naturligvis kunnet fortelle at jeg hadde fått meg kjæreste, men jeg hadde ikke delt noe om det vi eventuelt hadde hatt sammen. Det fører med seg så forbanna mye hodebry, unødvendig drama og ikke minst press. Det orker jeg ikke en gang til.
Hva skjedde mellom deg og eksen?
Det skjedde helt ærlig ingenting dramatisk. Vi bare funket ikke sammen som kjærester lenger. Slik skjer. Jeg har oppfattet det som at mange tror at jeg lyver når jeg sier det, men det er faktisk sannheten. Vi er jo gode venner og avsluttet på en god note, noe jeg er evig glad for. Han har jo tross alt betydd utrolig mye for meg lenge.
Hva er den største fordelen ved å være singel?
Å ha hele sengen for seg selv, haha! Jeg ELSKER å sove som en sjøstjerne på natta, skjønner dere.
Hva ser du etter i en gutt?
Viktigst av alt: ærlighet. Ellers er lojalitet viktig så klart, og at jeg må kunne le mye sammen med han. Humor og godt humør er viktig! Jeg elsker når en mann er skikkelig driven og har store ambisjoner. Det er drit sexy! Utseendet spiller naturligvis en rolle, men personligheten betyr SÅ mye mer.
Har du Tinder, eller har du tenkt å laste det ned?
Nei og nei.
_____
Lurer du på noe mer? Legg igjen spørsmålet ditt i kommentarfeltet, så kan jeg kjøre på med en runde nummer 2.
