TANKER
💡 Er det normalt å på død og liv måtte bytte ut låsen når man kjøper ny leilighet? Jeg hadde ikke engang tenkt tanken, men så insisterte mamma. Det er jo egentlig så klart en selvfølge at man burde gjøre det.. eller? Jeg tror ikke akkurat at de tidligere eierne sitter på et ekstra sett med nøkler, klar for å gjøre innbrudd. Haha. Men på den andre siden vet man ikke hvem som muligens kan ha nøkler til låsen, så da er det like greit for sikkerhetsskyld. Det har vel aldri skadet noen. Så med andre ord – jeg har hatt en nøkkelsmed (heter det det?) på besøk som har byttet ut lås og nøkler. Herlig! Men jeg må innrømme at jeg føler meg litt vel paranoid.
💡 Å vente på at møbler skal leveres må jo være det absolutt kjeeeedeligste som finnes? Altså – jeg blir jo psykopat! Ringer og maser på forhandlerne miiiinst en gang om dagen, til tross for at jeg har fått beskjed om hvordan de ligger an i løypen. Kan noen plis gi meg en dose med tålmodighet? Det trengs sårt, jeg er jo helt ubrukelig. Stakkars folk som jeg har bestilt av. Til neste gang jeg bestiller noe hos de, kommer de jo til å slette ordren å be meg dra reeeett vest. 😅 Jaja, den tid – den sorg, som mamma pleier å i (bare på arabisk så klart – norske ordtak er ikke helt hennes greie).
💡 Jeg skal på to nye jobbreiser til Italia snart! WIHOOOOOOOOOO!
💡 Den jækla lappen, dere… den er det på tide å prate om. Helsikken, nå er det vel på tide at jeg prøver meg enda en gang? Til dere nye lesere: jeg har strøket to (TO!!!) ganger på oppkjøring (på oppkjøring!!!!!). Ikke på teorien – deeen klarte jeg lett som en plett på første forsøk med knappe tre feil. Hvem faen stryker på oppkjøringen (to!!!! ganger!!!), men IKKE teorien???? Ikke spør meg hvordan jeg får det til. Det er deprimerende. Men nå dere – nå har jeg funnet ny motivasjon. Yay or nay??? Har dere troen? Alle gode ting er tre? Please gi meg pepp!!
💡 Herregud, jeg begynte å sammenligne livet mitt i dag med hvordan det var på samme tid i fjor. Akkurat på denne tiden var jeg på bokturnè, men så fort den var over etter et par uker, ble den berømte Suzy oppfunnet. Det var da hun ble skapt. Det var da hun ble vekket til liv. Jeg festet som om det ikke fantes en morgendag helst tre dager i uken. Kanskje til og med fire om jeg var heldig (uheldig). Vennene mine og jeg levde på en skikkelig lykkerus hvor vi eeelsket å møtes, drikke vin og leve laifff på byen. Og pinlig som det er, må jeg innrømme at jeg smått savner den der hemningsløse Suzy. Jeg har vært alt for seriøs i flere måneder i strekk, og det er vel greit og bra men vi har alle godt av å bli litt dum i hodet inn i mellom. Konklusjon: Suzy needs a comeback. For a weekend. Only.
💡 Nei men altså, jeg har fått en sånn sjuk kjærlighet for leiligheten min. Ok, denne tanken er nok ikke sååå crazy og uforventet for dere, men altså…. wow. Jeg vil aldri ut herfra, og det når jeg ikke en gang har møbler!! Kan dere tenke dere? Det blir jo kaaaatastrofe når alt faktisk kommer på plass. Jeg kommer jo til å gro fast her inne. Møte venner? Ja, da får de komme her. Spise middag med familien? De vet hvor jeg bor. Handle? Bestiller hjemlevering! Keen på sushi? Foodora! Hente pakker? Sender Sidra! YES, jeg har en løsning på aaaalt! Ooog jeg har allerede tenkt alt igjennom, hvis det var noe tvil om det.








































